06.01.2014

Lesemaraton

Fjoråret var et labert leseår. Jeg har ikke fullført en bok siden oktober og leste kun 35 bøker til sammen i hele 2013. Nå begynner endelig leselysten å komme tilbake og av den grunn meldte jeg meg på The Classics Club Readathon, som ble avholdt lørdag 4. januar og begynte klokken 14.00 norsk tid. Eller, "meldte meg på" er en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg glemte å melde meg på og endte derfor med å sniklese sammen med de andre som faktisk hadde meldt seg på. Uansett ble det en fin dag - for det meste tilbragt i sengen - sammen med Tolkien.


Jeg har ikke deltatt på et lesemaraton siden 2011, men den gang var det knallgøy. Det var det også denne gangen, selv om det ikke var like sosialt da jeg ikke var en offisiell del av fellesskapet og dette maratonet ikke inkluderte miniutfordringer og timesinnlegg. Dessuten jukset jeg og begynte to timer før alle andre, men slik må det blir når man skal følge amerikanske tidssoner, jeg ble lei av å vente på dem. Fasiten ble til slutt at jeg leste i ca. 16 timer (med noen pauser må jeg kanskje nevne) og fullførte to bøker, samt fikk begynt på en tredje.

1. J.R.R. Tolkien - The Children of Húrin
2. J.R.R. Tolkien - Unfinished Tales
3. Albert Camus - The Outsider

I romjulen var jeg på kino og så den nyeste hobbitfilmen og ble av den grunn ganske giret på å lese Tolkien igjen. Jeg leste Hobbiten i fjor og Silmarillion i 2011 og fant ut at det var på tide å gjenlese Unfinished Tales, som er en samling med historier fra alle tidsepokene i Tolkiens verden. Etter å ha lest den første historien, "Of Tuor and his coming to Gondolin", la jeg merke til at den neste skulle handle om Túrin, som var sønnen til Húrin. Etter raskt detektivarbeid fant jeg ut at The Children of Húrin, et frittstående verk gitt ut i 2007, handler om nøyaktig den samme historien, bare at du får mer informasjon i The Children of Húrin enn du får om Túrin i Unfinished Tales. I og med at dette verket sto klart i bokhyllen min ble det for fristende å lese den mest komplette versjonen, og dermed pauset jeg lesingen i sistnevnte og åpnet førstnevnte.

The Children of Húrin

The Children of Húrin følger Túrin sønn av Húrin fra han blir født til han dør. Alle hendelsene i boken foregår på slutten av The First Age, før Morgoth blir bekjempet. Til sammenligning skjer hendelsene i Ringenes Herre på slutten av The Third Age, ca. 6500 år senere. Húrin hjalp alvekongen Turgon med å nå området hvor han bygget den hemmelige byen Gondolin. I prosessen ble hans bror Huor ble drept, mens Húrin selv ble tatt til fange av Morgoth som forbannet hele slekten hans. Túrins liv bar sterkt preg av denne forbannelsen, som han kjempet mot hele livet. Moren sender ham til Gondolin når hjemstedet blir innvadert av ondsinnede menn, men hun nekter å bli med ham. Tolkien påpeker at dette bare er den første av hans mange sorger, og det er ingen overdrivelse. Likevel må det sies at han selv er skyld i mye av det som hender ham, selv om han nok kunne hatt et bedre liv i en ikke fullt så hard verden som Middle-Earth på denne tiden. Han må kjempe mot orker, slemme menn, utspekulerte dverger og en svær drage. Noe som for øvrig virker som hverdagskost i The First Age.

Det artige med å lese bøker om denne tiden er at det virkelig føles som om man leser mange tusen år gamle historier og myter. Jeg er så vant til å tenke på det som skjer i Ringenes Herre som "nåtid", og Túrin og hans samtidige kjenner karakterene fra den tiden bare gjennom myter og sagn. Dessuten er The Children of Húrin skrevet på en mer formell og seriøs måte, du får ikke noe av humoren eller det dagligdagse som man kan finne spesielt i Hobbiten men også til dels i Ringenes Herre. Det gjør boken mindre tilgjengelig for leserne enn hans mest kjente, men det skaper en helt særegen atmosfære som fungerer strålende for de som virkelig er interessert i Tolkiens verden. Selv om forfatteren selv ikke var helt fornøyd med flyten i historien er jeg veldig glad sønnen hans bestemte seg for å samle alle trådene og gi den ut som et selvstendig verk.


Unfinished Tales

I denne boken får du ikke en fullstendig historie, men heller deler av historier fra ulike tidsperioder så vel som essay om blant annet Istariene og Palantirene. Visste du for eksempel at Gandalf kom til Middle-Earth ca. 1000 år inn i The Third Age, omtrent 2000 år før hendelsene i Ringenes Herre? Eller at Palantirene hadde forskjellige egenskaper og at en utelukkende så ut mot havet? Vi får lese om etterkommerne til Elros (broren til Elrond) frem til Númenors fall og vi får lese den eneste komplette historien fra Númenor som fremdeles eksisterer (med andre ord, eneste Tolkien skrev...). Hvis du er interessert i å vite mer om Galadriel og Celeborn, om Gandalfs grunnlag for å sende dvergene til Erebor eller om Isildurs død, så er alt samlet her. Unfinished Tales er et sammensurium av ukjente og mer kjente detaljer om Middle-Earth, og det blir aldri kjedelig da hvert kapittel omhandler et nytt tema. Årets første klisjé/salespitch: er du fan av Tolkien er denne et must!

20 kommentarer:

  1. Oi, lesemaraton hørtes gøy ut! Det må jeg prøve en gang! Har selv tenkt å lese Hobbiten i år. Jeg har aldri lest noe av Tolkien (jeg vet, flaut), så det er på høy tid :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er veldig gøy, helt til du kommer til mellom 18 og 20 timer et sted. Da begynner det å bli ganske slitsomt..

      Hobbiten er et fint sted å begynne når man skal lese Tolkien. Bare husk at det er en barnebok, så det meste annet han har skrevet er ganske annerledes.

      Slett
  2. Uæh, dette var skummel lesing. Rett og slett fordi den nører opp under min ravnsorte samvittighet: I flere år har jeg lovet på tro og ære å lese Silmarillion som står like fordømt ulest i min bokhylle på ente året. Jeg har til og med vurdert å lese Hurins barn før, i ren desperasjon, men nå ble jeg enda mer usikker på hva som er tyngst :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke glemt det, venter fremdeles på at omtalen din skal dukke opp ;)

      Du kan faktisk revurdere å lese Húrins Barn først, for den er kortere og det er kanskje mindre forvirrende å lese en komplett historie, enn mange kortere historier. Dessuten er starten på Silmarillion desidert tyngre enn Húrins Barn, selv om den blir lettere etterhvert.

      Slett
  3. Så gøy! Det eneste lesemålet for 2014 som foreløpig står i stein, er at jeg skal lese Silmarillion på nytt og endelig få lest Unfinished Tales. Innrømmer at det plutselig Tolkienbehovet har noe med kinogåing å gjøre her også. I fjor hørte jeg Hobbiten på lydbok, det var superkoselig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begynner å lure på om jeg må lese Silmarillion på nytt i år jeg også. Det er under tre år siden sist, men jeg har glemt mye. Dessuten har jeg lyst til å lese noen av bøkene i serien The History of Middle-Earth, men på Goodreads skriver de fleste at man ikke får så mye ut av dem uten å kjenne godt til innholdet i Silmarillion.

      Unfinished Tales kommer du til å like. Det er kanskje ikke alle historiene som er like interessante, men du får så sykt mye informasjon. Det er gull for en Tolkien fan.

      Jeg venter i spenning på resten av lesemålene dine, regner med du pønsker ut noen flere!

      Slett
  4. Høres ut som om du hadde et strålende lesemaraton! Fikk veldig lyst å lese mer av Tolkien nå. Elsker Ringenes herre. Jeg leste forresten heller ikke mer enn kanskje 35 bøker ferdig i fjor, er ikke sikker, fordi jeg har ikke lister eller lesemål, men følger heller nykker og innfall :-) Men et par av bøkene jeg leste var veeeldig lange, og jeg hengte meg opp i fire/fem diktbøker i april/mai/juni (Duffy, Plath og Hughes) som plutselig virket som om de var alt jeg trengte noensinne i livet.. you know how it is.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror likevel ditt leseår var bedre enn mitt, for du har brukt tid og kost deg med de bøkene du har lest. Jeg har forsåvidt gjort det jeg også, men det har vært lange perioder hvor jeg ikke har lest i det hele tatt.

      Les mer av Tolkien! Det er litt som å ta ferie fra virkeligheten på grunn av detaljnivået han har klart å oppnå i den verdenen han har skapt. Også skriver han så godt.

      Slett
  5. Jeg kan trygt si at jeg aldri hverken kommer til å lese mer Tolkien, Ringenes Herre var ok, men nok! Faktisk er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å detla på flere Lesemaraton heller, det viste seg forrige gang at jeg slet med å fullføre ei eneste bok, og hjernen nektet å samarbeide straks jeg var ferdig med den ene. Men gøy var det jo, så kanskje....
    (Herregud for en negativ kommentar, beklager virkelig, )
    Tror jeg må lage noen lefser....

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha da vet jeg at jeg aldri skal prøve å prakke Tolkien på deg. Jeg finner nok en eller annen forfatter å plage deg med i løpet av året. Kanskje jeg skal fortsette med Wodehouse, så kan et av målene mine for 2014 være å gi alle bokbloggere som ikke har lest ham dårlig samvittighet. Det spørs om jeg lykkes, men det skader ikke å prøve.

      Når det gjelder lesemaraton er du unnskyldt, med mindre jeg finner på å prøve å arrangere noe slikt igjen, da forventer jeg ivrig deltakelse.

      Slett
  6. Supert lesemarathon! Lurer på om vi kunne hatt noe slikt i Norge - og om vi kunne gjort det som en fysisk greie (at jeg inviterer)? Det er kanskje best for folk å lese i ro og mak hjemme hos seg selv. Men artig tanke da!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har arrangert lesemaraton i Norge en gang og det hadde vært kjempeartig å gjenta det. Alt vi trenger en noen engasjerte bloggere som kan ta ansvaret. Vi har allerede en blogg og en slags mal for hvordan det kan gjøres. Se lesemaraton.wordpress.com for et innblikk i hvordan det gikk sist gang, sommeren 2011 :)

      Slett
  7. Hvis 35 bøker er "labert", hva skal vi som jubler når vi passerer 20 si? Jeg endte opp med 10...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva som er labert kommer helt an på ambisjonene til den som leser ;)

      Slett
  8. Eg gløymte heilt av lesemaratonen på lørdag, hadde jo tenkt å ta eit dypdykk i Les Miserables. Søndag ettermiddag kom eg på det;-)

    Eg las Silmarillion for halvanna år sidan, men husker absolutt ingenting. Har og litt Tolkien-feber, men den får fint vente. Har oppdaga ebokbib, og det var ganske spennande:-)

    Ha ein fin kveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Har du begynt å lese Les Miserables eller har du bare planer om å begynne? Jeg liker det uansett, synes alle burde lese Hugo (selv om jeg ikke har lest Les Mis selv en gang...).

      Hopp gjerne på Silmarillion-lesing i løpet av året. Jeg skal lese den om igjen, det samme skal Haruhi. Og Ellikken SKAL forsøke hun også. Kanskje.

      Ebokbib? Låne e-bøker fra biblioteket?

      Slett
    2. Nei, eg har ikkje begynt på Les Miserables. Romjula gjekk så altfor fort;-) Eg hadde håpt å ha lest den før 7. februar (då skal eg sjå stykket i kulturhuset på Sandnes (ein samproduksjon mellom Sandnes, Stavanger og Haugesund), men foreløpig ser det mørkt ut.

      Blir gjerne med på samlesing, bare fortell meg when and where;-)

      Ja, nettopp. Ein app du laster ner, og vips! Skriver meir om det når eg skriver om den første ebokbib-boka eg har lest. Bjørg skreiv eit innlegg om det i mars: http://linjene.wordpress.com/2013/03/31/ebokbib/

      Slett
  9. Så koselig å lese litt her igjen! Det virker som om du har kosa deg masse med Tolkien, det er bra. Jeg har akkurat utsatt Lessing, vi snakka såvidt om å lese henne for ei tid tilbake. Bare si ifra om du vil gi det et forsøk, så kan vi prøve i f.eks. februar eller mars.

    Godt nyttår!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt nyttår til deg også :)

      Tolkien var akkurat det jeg trengte for å komme i lesemodus igjen. Nå har jeg lest Camus og Hornby og er klar for årets første russer (Chekhov). Lessing leser jeg gjerne mer av, men det passer bra å utsette det til februar eller mars da jeg tenkte å begynne året uten en spesifikk leseplan. Vil komme inn i en god leseflyt før jeg lager konkrete leseplaner.

      Hva leser du for tiden?

      Slett
    2. Ok, da får du bare si ifra når leseplanen er litt mer på plass:)

      Her går det mest i pensum, samt at jeg forsøker å komme i mål med noen bøker som jeg har hatt liggende ei stund. Både Undset og Atwood venter, og jeg gleder meg veldig til å lese både "Korset" og "Oryx og Crake", forhåpentligvis om ikke så lenge.

      Slett