Livstegn

Som dere kanskje har merket har det vært helt dødt på denne bloggen en stund nå. Det har en naturlig forklaring: masteroppgaven skal leveres om en måned, og jeg har altfor mye igjen å gjøre. Det betyr at jeg så vidt har tid til å lese bøker, for ikke å snakke om å skrive om dem. Jeg har ikke gått lei blogging, jeg har bare ikke tid. Med en gang masteren er levert skal jeg ta igjen det tapte, og det skal bli herlig! Jeg kommer nok ikke til å delta i Lines lesesirkel for april eller mai, men jeg kommer til å lese bøkene og blogge om dem i løpet av sommeren, for når 2012 er over skal jeg ha lest alle de tolv bøkene. Noen få innlegg blir det kanskje før 1. juni. Jeg holder på å skrive om en fabelaktig novellesamling av Stefan Zweig, og jeg har lest flere gode bøker i mars og april som jeg håper å få ned noen ord om før sommeren. Jeg har også flere gode leseopplevelser i vente. For ti minutter siden fant jeg en pakke i postkassen fra Cappelen Damm, og jeg ble mildt sagt overrasket og lykkelig over innholdet i pakken:

Claudel er en av mine store favoritter, og Granskingen har jeg gått og ventet på siden Bokelskerinnen skrev om den for noen måneder siden. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for et leseeksemplar. Jeg har nettopp lest Grå Sjeler av samme forfatter, så Granskningen vil bli spart til i sommer. Da skal den nytes. For dere som lurer på hva den handler om, les mer hos Cappelen Damm.

Cappelen Damm gir ut Petrusjka-serien som består av russisk samtidslitteratur. Jeg har enda til gode å lese noen av bøkene i serien, og det skal jeg endelig gjøre noe med. To har jeg kjøpt selv, og to fant jeg i postkassen min i dag. Den første fra postkassen har den fantastiske tittelen "Det var en gang en kvinne som forsøkte å drepe naboens barn". På Cappelen sin nettside kan man lese følgende om boken: "Denne boken fra forfatteren av Tiden er natt inneholder 19 fabler som tidligere er utgitt i tidsskrifter og tekstsamlinger. Samlingen, som er redigert av Keith Gessen og oversatt fra russisk til engelsk av Anna Summers, utkom først i USA. Ved å blande det mirakuløse med det makabre, og farge det med en ondskapsfull galgenhumor, likner disse forheksende fablene ikke på noe annet av det som skrives i Russland i dag." Denne gleder jeg meg virkelig til å lese!

"Eduard Kotsjergin ble født i Leningrad i 1937. Under krigen ble foreldrene arrestert, mens Eduard ble sendt til et barnehjem for «barn av folkefiender» i Omsk i Sibir. I 1945 flyktet han fra barnehjemmet og brukte seks år på flukten tilbake til Leningrad, der han til slutt ble gjenforent med sin mor. Med Stalin som gudfar forteller om denne flukten, i en stil som på en og samme tid er nøktern og autentisk, men med stor visuell rikdom." Nok en interessant bok i Petrusjka-serien. Jeg kunne plutselig ønske at jeg hadde betydelig mer tid til lesing fremover. Men det er lys i enden av tunnelen. Blir jeg ferdig til 1. juni har jeg to uker helt fri. Da blir det masse fjellturer med hunden, masse lesing og masse blogging. Blir jeg ikke ferdig kommer det til å bli en lang sommer, men da har jeg i det minste god tid igjen...