The Post Office Girl

Forfatter: Stefan Zweig
Utgivelsesår: 1982
Min Utgave: 2010
Forlag: Sort of Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 254
ISBN: 9780954221720

“You’re brave and you’re not afraid to die, but you’re afraid of being late for work. That’s how enslaved we are, that’s how ingrained it is.”


1. Verdenskrig er over. Middelklassefamilier er omgjort til arbeiderklassen. Fattigdom råder. Christine Hoflehner mistet broren sin i krigen og er nå tvunget til å jobbe på postkontoret hver eneste dag og å ta vare på sin syke mor. Hun har verken tid eller krefter til å tenke på seg selv, kun på hvordan hun skal betale regninger, skaffe mat og holde moren frisk. En dag får hun tilbud om å besøke sin amerikanske tante i de sveitsiske alpene. Hun er skeptisk til å forlate moren, selv om det kun er for en kort periode, men blir overtalt til å dra likevel. I Sveits får hun et nytt liv. Hun får fantastiske kjoler, blir beundret av menn og har frihet til å gjøre hva hun vil når hun vil. Riksmannslivet er forlokkende. Men hun må etter hvert dra hjem igjen og leve sitt gamle liv. Hvordan gå tilbake til en traust og hendelsesløst hverdag når man vet hvor godt livet kan være?

Christine opplever en rekke ulike følelser etter å ha returnert til dagliglivet i Østerrike. Depresjon, tiltaksløshet, frustrasjon og sinne. Menneskene hun var glad i er ikke gode nok lenger. De kan ikke kle seg skikkelig, de er keitete og kjedelige og passer ikke inn i hennes visjon for livet. Verden er kald og urettferdig og Christine er skapt for et bedre liv enn dette.

Det er ikke vanskelig å bli grepet av Christines skjebne. Livet hennes handler kun om forpliktelser. Hennes smakebit på rikmannslivet blir vakkert skildret, og vi føler hennes smerte når hun får vite at idyllen er over. Det er likevel noe usympatisk over Christines holdninger etter at hun returnerer hjem. Det virker som om hun mener hun er bedre enn alle andre fordi hun har menget seg med de velstående og vet hvor trist og ensformig livet i hjembyen egentlig er. Ingen andre klarer å se hvor grusom verden er.

Den første delen av boken holder et raskt tempo, hendelse etter hendelse, og er preget av optimisme og glede, helt til tanten ikke lenger vil ha Christine som sin gjest. Den andre delen er skrevet på en helt annen måte. Den beskriver en skitten, ødelagt og brutal verden, hvor innbyggerne varierer mellom likegyldighet og raseri. Vi får et glimt av Europa i mellomkrigstiden, og det er alt annet enn pent. Christine møter Ferdinand, en krigsveteran som har mistet alt, inkludert livsvilje. De former et bånd på bakgrunn av bitterhet og sinne, og de bestemmer seg til slutt for å avslutte livet sammen. Helt til en alternativ løsning plutselig presenterer seg for dem...

Zweig skrev denne boken på midten av 1930-tallet, men den ble aldri fullført eller publisert i hans livstid. Han hørte selv til overklassen, men som jødisk østerriker ble det for farlig å leve i Europa i mellomkrigstiden. Han flyttet dermed til England og etterhvert videre til USA og Brasil. Han døde i 1942. Det er tragisk å tenke på alt han gikk glipp av. All utvikling som skjedde i Europa etter 2. Verdenskrig. Han elsket Europa, men orket ikke å se på at hans hjemland og resten av kontinentet ble drevet til selvutslettelse. Hvis han bare hadde visst hvilken frihet og velstand europeerne lever under i dag. Og han kunne fått med seg store deler av utviklingen. Irène Némirovsky døde i en av tyskernes konsentrasjonsleirer i 1942. Stefan Zweig tok sitt eget liv sammen med sin kone i Brasil samme året. Han hadde valget, i motsetning til Némirovsky. Det er skremmende å lese slutten på "the Post Office Girl" - å lese om selvmordspakten mellom Christine og Ferdinand - når man vet hvordan Zweig endte sine dager.