Migrating Coconuts - en bokblogg

Great Expectations

2012-01-29T14:23:00.003+01:00

Forfatter: Charles Dickens
Utgivelsesår: 1861
Min utgave: 2007
Forlag: Penguin Popular Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 448
ISBN: 9780140620160

"Considered by many to be Dickens' finest novel, Great Expectations traces the growth of the book's narrator, Philip Pirrip (Pip), from a boy of shallow dreams to a man with depth of character. From its famous dramatic opening on the bleak Kentish marshes, the story abounds with some of Dickens' most memorable characters. Among them are the kindly blacksmith Joe Gargery, the mysterious convict Abel Magwitch, the eccentric Miss Haversham and her beautiful ward Estella, Pip's good-hearted room-mate Herbert Pocket and the pompous Pumblechook. As Pip unravels the truth behind his own 'great expectations' in his quest to become a gentleman, the mysteries of the past and the convolutions of fate through a series of thrilling adventures serve to steer him towards maturity and his most important discovery of all - the truth about himself."

Først og fremst må jeg gjenta det jeg har skrevet i tidligere omtaler av Dickens-bøker: han er utrolig dyktig til å skildre karakterer og hendelser. Som leser blir man fascinert av hver og en karakter og man lever seg helt inn i bøkene fordi man får følelsen av å være der det skjer. Jeg tror det skal godt gjøres å finne en bok av Dickens som ikke fenger. Vil du bli underholdt av klassikere, les Dickens!

Når det er sagt er det få (om noen) av Dickens' bøker som kan kalles enkel underholdning. Han lar romanene være en arena for samfunnskritikk, og er spesielt opptatt av moralske spørsmål, enten det er snakk om en mangel på moral i samfunnet, eller karakterenes personlige moralske dilemma. Great Expectations tar for seg det sistnevnte: Pip drømmer om en bedre hverdag, hvor han både er mer dannet og har mer penger. Når en slik hverdag blir en realitet forandrer Pip seg. Han mener han har fortjent det han får, i lys av hans tilknytning til personen han regner med er velgjøreren, og pengene gjør at han føler seg mer verdt enn hans fattige familie. Deres væremåte gjør ham flau. Senere er det hans egen oppførsel som gjør ham flau.

"We spent as much money as we could, and got as little for it as people could make up their minds to give us. We were always more or less miserable, and most of our acquaintance were in the same condition. There was a gay fiction among us that we were constantly enjoying ourselves, and a skeleton truth that we never did. To the best of my belief, our case was in the last aspect a rather common one."

Det hadde vært interessant å lese en versjon av Great Expectations hvor Pip ikke blir tildelt fortellerstemmen. Hadde vi sympatisert med Pip i like stor grad hvis vi ikke visste fra starten at han ender opp som en bedre mann enn han var i store deler av boken? Pip sjarmerer oss som barn og han krever vår respekt som voksen, men i mellomtiden er han ganske ufordragelig. Ødelegger for vennene sine, bryr seg ikke om de som elsker ham mest, er kun opptatt av sin egen utvikling. Hans reaksjon når han finner ut hvem som er velgjøreren er skammelig. Poenget med boken er Pip sin utvikling fra uskyldig barn, til selvsentrert tenåring, for så å til slutt bli voksen og innse egne feil. En liten del av meg kunne ønske at det ikke var åpenbart fra starten at det er det som er essensen i boken.

Delene av boken som inkluderer Magwitch er de jeg liker best. Han skaper en anspent stemning i boken som er ubehagelig, men samtidig utrolig spennende. Alle mysteriene i boken er knyttet til ham - det viser seg å være flere mysterier enn vi tror på forhånd - og han er rett og slett en meget interessant karakter. Great Expectations må desverre sies å være ganske forutsigbar, men karakteren Magwitch og hans fortid gir leseren noen overraskelser å glede seg over.

Det virker nok som om jeg er i overkant negativ, men det er ikke slik at jeg ikke likte boken. Den er meget god, og jeg har ingen problemer med å anbefale den til alle som ønsker å gi Dickens et forsøk. Til tider var det helt umulig å legge den vekk. Det finnes mange mindre sentrale karakterer som er med på å løfte boken og jeg har ikke en gang nevnt sentrale karakterer som Joe, Mrs. Gargery, Herbert, Miss Havisham og Estella. De to sistnevnte kan vel sies å representere egoisme i like stor grad som Pip, og i motsetning til ham endrer de seg heller ikke i nevneverdig grad. Deres grunnlag for egoisme er dog mer interessant enn Pips noe overfladiske drømmer om fremtiden, noe som gjør at de fascinerer meg mer enn hovedpersonen.

Jeg ønsker meg en mindre sentimental og forutsigbar slutt, og en hovedperson som ikke har lært livets leksjoner allerede i starten av boken. Likevel ønsker jeg meg mer tid til å lese Dickens, for tross all sentimentalitet og forutsigbarhet er det noe med denne og andre Dickens-bøker som gjør at jeg elsker å lese dem. Dickens evner som forfatter overgår alle mine små klager og jeg faller for alt jeg leser av ham.

Topp ti: mine favorittforfattere

2012-01-26T14:32:00.018+01:00

1. Louis de Bernières er en britisk forfatter, som er mest kjent for å ha skrevet romanen Captain Correlli's Mandolin, som ble en bestselger da den kom ut i 1994. De tre første bøkene han skrev utgjør hans Latin-Amerika-trilogi, sterkt inspirert av forfatteren Gabriel Garcia Marquez. Hver nye bok tar for seg et nytt land, nye skjebner, viktige tema som tross alvoret alltid underholder. Hvorfor skal du lese de Bernières? Her er mine grunner:

Fordi "han har et fyrverkeri av en skrivestil, som engasjerer så til de grader. Han vet å underholde leseren, men han setter også krav. Man må følge med, man må gi bøkene den oppmerksomheten de fortjener, for man kan fort ramle av lasset. Han introduserer mange karakterer, hver og en fullstendig unik"..."Han skriver om meget seriøse tema, om maktmisbruk, diktatur, drap, voldtekter. Men han bruker humor som et virkemiddel for å vise grusomhetene. Makaber humor. Likevel har han en lett penn. Det virker uanstrengt. Språket flyter naturlig, til tross for at han holder seg på et sinnsykt detaljnivå i sine beskrivelser av både mennesker, natur og handlinger"..."La deg engasjere. Les nøye. Gi Louis de Bernières en sjanse. Du vil ikke angre! Jeg erklærer herved min kjærlighet for denne fantastiske mannen og hans fortellinger".

2. Irène Némirovsky ble født i Kiev i 1903, men familien flyktet til Paris i 1917. Hun var en kjent og godt likt forfatter på slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-tallet, men fikk til slutt ikke lov til å publisere bøkene sine på grunn av sin jødiske bakgrunn. Hennes mesterverk, Suite Francaise, som handler om livet i Frankrike i 1940-41 ble aldri fullført. Némirovsky ble sendt til Auschwitz, hvor hun døde i 1942.

"Mann/kvinne, ung/gammel, innvandrer/statsborger - det spiller ingen rolle. Hun kan gjøre en hvilken som helst karakters handlinger og tanker troverdig, og i prosessen tar hun opp temaer som fremdeles er dagsaktuelle, til tross for at de fleste bøkene hennes er skrevet på 1930-

og begynnelsen av 1940-tallet. Hun mesterer å skrive nydelige skildringer og hun mestrer å skildre grufulle hendelser. Man blir ikke ferdig med historiene hennes når man blar om siste side."

3. Douglas Adams var en britisk forfatter som desverre døde altfor ung. Han hadde en fantasi uten grenser, og også et talent for skriving som gjorde at andre har vært så heldige å få bli kjent med hans elleville fantasi gjennom bøkene hans. Jeg tror at til og med de mest hardbarkede realistene som nekter å lese noe som ikke er trygt forankret i virkeligheten ville elsket bøkene til Adams. Humoren er upåklagelig. Jeg tror rett og slett ikke det går an å mislike den. For dere som aldri har lest Adams legger jeg ved et eksempel:

"The major problem — one of the major problems, for there are several — one of the many major problems with governing people is that of whom you get to do it; or rather of who manages to get people to let them do it to them.
To summarize: it is a well known fact that those people who most want to rule people are, ipso facto, those least suited to do it. To summarize the summary: anyone who is capable of getting themselves made President should on no account be allowed to do the job. To summarize the summary of the summary: people are a problem."

4. Philippe Claudel er en fransk forfatter som også skriver filmmanus. To av hans bøker er oversatt til norsk, og en tredje blir utgitt i april. Bøkene heter Grå Sjeler og Brodecks Rapport, og sistnevnte er en av de beste bøkene jeg har lest noensinne. Jeg skrev følgende i min omtale av boken:

"Dette er en lavmælt bok. Den er fri for overdrivelser, klisjeer og hendelser designet for å få leseren til å gråte"..."Jeg elsket alt ved boken. Språket, historien, metaforene, den tidløse visdommen, karakterene, tragediene og de få lykkelige øyeblikkene. Og Brodeck selv, med hans usentimentale fortellerstemme".

5. Kazuo Ishiguro er en britisk forfatter, født i Japan. Han utforsker både britisk og japansk kultur i bøkene sine, og han er en mester i å endre leserens oppfatning og forståelse underveis i bøkene. Å lese Ishiguro er spennende, men også frustrerende. Karakterene hans er ofte svært passive i forhold til egne skjebner. Det er ikke enkelt å lese Ishiguro, det er heller ikke lystig, men du vil huske bøkene. Det kan jeg garantere! Han har skrevet seks romaner og er mest kjent for titlene The Remains of the Day og Never Let Me Go.

"Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas nok: LES ISHIGURO!!!"

6. Mark Haddon er nok en britisk forfatter, som ble verdenskjent da han ga ut sin første bok for voksne, The Curious Incident of the Dog in the Night-Time.

Jeg ble anbefalt den boken i forbindelse med et prosjekt vi hadde i engelsktimene på videregående, og jeg falt pladask for boken. Den er morsom og annerledes, samtidig som den er sår og beskriver en virkelighet som de fleste slipper å ta del i. Haddon fulgte senere opp med A Spot of Bother, som er en helt annen type bok enn hans første, men som likevel sjarmerte meg i like stor grad. Nå håper jeg at wikipedia ikke lurer meg og at han faktisk kommer ut med en ny bok for voksne i år.

7. Charles Dickens er kanskje den mest kjente britiske forfatteren gjennom tidene. Han skrev 16 store romaner og en rekke kortere bøker, og de aller fleste har blitt godt kjent over hele verden.

Jeg begynte for alvor å utforske Dickens sitt talent denne høsten, og jeg har blitt mer og mer imponert for hver bok jeg har lest. Great Expectations og Nicholas Nickleby viste at han hadde dybde, mens Barnaby Rudge viste bredden i hans talent. Dickens skapte elskelige karakterer som vil bli husket i lang tid fremover, og hans evne til å beskrive hva det enn måtte være gjør at bøkene hans underholder uansett tema. Jeg benytter meg av en velbrukt klisje: om han så hadde beskrevet maling som tørker ville det vært umulig å legge hans skriverier fra seg før siste side var lest.

8. J.R.R. Tolkien var en universitetsprofessor og forfatter som kalles fantasy-litteraturens far. Han skapte en hel verden, med mytologi, egne språk og detaljert historie og han har fengslet lesere i snart 60 år.

Jeg oppdaget Tolkien gjennom filmatiseringen av Ringenes Herre. Han var ikke kjent for meg tidligere, men jeg kom meg kjapt til bokhandelen etter å ha sett The Fellowship of the Ring. Jeg visste jeg hadde opplevd noe stort, selv om jeg fremdeles ikke hadde snøring på Tolkien og hans verden. The Hobbit og The Lord of the Rings har blitt lest og gjenlest mange ganger siden ungdomsskolen, og jeg har fremdeles mange uutforskede Tolkien-bøker på lur.

9. Julian Barnes er en britisk forfatter som ga ut sin første bok i 1980. Siden den gang har han skrevet ti romaner, og blitt nominert til Bookerprisen hele fire ganger. I fjor vant han med romanen The Sense of an Ending.

Julian Barnes er på nippet til å bli en favoritt. De to bøkene jeg har lest av ham har vært meget gode, og jeg har flere i bokhyllen som virker høyst lovende. Derfor tror jeg at han vil befeste sin posisjon på favorittlisten allerede ved neste utleste bok.

"Barnes' brillianse ligger i det at han klarer å gjøre refleksjoner rundt et relativt uinteressant liv til en mesterlig fortelling man ikke klarer å legge fra seg. Han skaper karakterer man ikke glemmer, til tross for at de er ordinære"..."Jeg elsker Barnes' språklige kvaliteter og hans evne til å trekke meg inn i historien, og å få meg til å se historien fra flere synsvinkler enn fortellerens."

10. J.K. Rowling trenger vel egentlig ingen introduksjon. Alle kjenner hennes historie.

Jeg var i utgangspunktet usikker på om jeg skulle ta henne med på listen. En favorittforfatter bør helst ha skrevet mer enn en bok, og bøkene bør ikke være for like. Rowling har skrevet mer enn en bok, men alle bøkene handler om de samme karakterene. Likevel mener jeg at Rowling viser en bredde som er mer enn god nok til at hun fortjener enn plass på listen. Harry Potter-bøkene var min portal til engelske bøker. Jeg vokste opp med dem, jeg ble gal av å vente på fireren, femmeren, sekseren og syveren. Jeg forelsket meg i karakterene som barn og det er en forelskelse som har vart lenge. Dessuten elsker jeg humoren i bøkene. Til tross for alvorlige tema er det ingen mangel på lattersalver i alle de syv bøkene. Det er en herlig verden å vokse opp med.

Stephen King og en trøtt hund

2012-01-25T13:37:00.007+01:00

Jeg savner late dager på hytten. Masteroppgaven skal leveres 1. juni, og etter det tenker jeg det blir mange slike dager. I mellomtiden skriver jeg som en gal, pirker og blir aldri helt fornøyd. Det er bra jeg har en snill liten hund og flere bokhyller med bøker som kan distrahere meg når jeg trenger å bli distrahert. Også er det jo faktisk ganske gøy å bruke masse tid på å skrive om et tema jeg har valgt selv!

Senere kommer en topp ti-liste over mine favorittforfattere. Men først, noen hundebilder:

De to øverste bildene er tatt av samboeren til mamma, mens det er min egen samboer som står for de nederste. Det er nesten rart å tenke på at det er den samme hunden.

Barnaby Rudge

2012-01-24T11:34:00.005+01:00

Forfatter: Charles Dickens
Utgivelsesår: 1841
Min utgave: 2003
Forlag: Penguin Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 744
ISBN: 9780140437287

Bookdepository.co.uk hadde følgende å si om en av Dickens' minst kjente bøker:

"Set against the backdrop of the Gordon Riots of 1780, "Barnaby Rudge" is a story of mystery and suspense which begins with an unsolved double murder and goes on to involve conspiracy, blackmail, abduction and retribution. Through the course of the novel fathers and sons become opposed, apprentices plot against their masters and Protestants clash with Catholics on the streets. And, as London erupts into riot, Barnaby Rudge himself struggles to escape the curse of his own past. With its dramatic descriptions of public violence and private horror, its strange secrets and ghostly doublings, "Barnaby Rudge" is a powerful, disturbing blend of historical realism and Gothic melodrama."

Dickens skrev to historiske romaner i løpet av sin livstid. Barnaby Rudge var den første og A Tale of Two Cities var den andre. Nå har jeg kun lest 50 sider av "A Tale..." og kan derfor ikke sammenligne bøkene i særlig grad, men jeg kan i det minste si at jeg ikke forstår hvorfor Barnaby Rudge har blitt så til de grader oversett til fordel for A Tale of Two Cities, Great Expectations og de fleste andre Dickens-bøker. Selv om jeg har gitt det samme terningkastet de alle de tre Dickens-bøkene jeg har lest de siste månedene vil jeg si at Barnaby Rudge var den klart beste av dem.

"Hvorfor", spør du kanskje? Hvordan kan Barnaby Rudge være bedre en publikumsfavoritten Great Expectations? Jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan. Først og fremst har boken et bredere perspektiv enn både Great Expectations og Nicholas Nickleby. Jeg har inntrykk av at Dickens er veldig opptatt av hva som gjør mennesker gode og hva som forhindrer mennesker i å bli gode. I Great Expectations blir vi kjent med en karakter som i utgangspunktet er en snill og ydmyk gutt, men som forandrer seg etter å ha blitt tildelt penger og utdannelse fra en ukjent velgjører. I Nicholas Nickleby møter vi en fattig familie som ikke ønsker annet enn å kunne ta vare på hverandre, men som trenger hjelp for å oppfylle det ønsket. En slu og gnien onkel står i veien. Bøkene handler i stor grad om å bekjempe "onde" holdninger i oss selv, eller å bekjempe ondskap i andre. I Barnaby Rudge, derimot, er det ikke noe fasitsvar på hva som er ondskap og hvem som blir helter. Med noen få unntak er det ikke gitt fra starten hvem som fortjener leserens sympati.

The Gordon Riots var opptøyer som startet på grunn av myndighetenes planer om å oppheve anti-katolske lover fra 1600-tallet. I følge lovverket hadde ikke katolikker lov til å stemme, de kunne utestenges fra universiteter og de kunne ikke holde offentlige embeter. Slike lover ble ikke strengt overholdt, men de fungerte likevel som offentlig diskriminering. På slutten av 1700-tallet samlet det seg opp mot 50 000 protestanter, under George Gordon og slagordet "No Popery", for å kjempe mot opphevelsen av slike lover. Når de ikke fikk viljen sin juridisk begynte de å brenne ned husene til katolikker og å kidnappe og drepe motstandere av saken. I Barnaby Rudge blir vi kjent med karakterer på ene og andre siden av saken, og vi møter også karakterer som ikke ønsker å ta del i det som skjer. Vi blir til og med godt kjent med George Gordon, mannen bak all elendigheten.

Dickens velger å starte historien fem år før opptøyene begynner, noe jeg syns fungerer godt. Vi blir kjent med karakterene før de blir definert av hvilken rolle de har i opptøyene. Vi lærer hvem som er katolikker og hvem som er protestanter, men det er ikke avgjørende for deres opptreden fem år senere. Mr. Haredale og Mr. Chester, en katolikk og en protestant, lykkes med å hindre sine barn i å gifte seg. Begge opptrer som harde, følelsesløse menn, men kun en av dem viser seg å passe en slik beskrivelse. Hugh, en karakterer som leder an i opptøyene fem år senere, forsøker å forgripe seg på Dolly Varden, smedens datter. Det meste han gjør i løpet av de første 200-sidene i boken er forkastelig. Likevel ender jeg opp med å utvikle en merkelig form for respekt for Hugh, som ikke passer noen stereotype, men viser en rekke gode sider.

Barnaby Rudge, karakteren som har gitt navn til tittelen, er bokens sterkeste ledd. Han bor med moren, som tar vare på sønnen så godt hun kan. Barnaby er nemlig funksjonshemmet. Han lever et enkelt liv, og trenger ikke andre enn moren. Men en uventet gjest foreslår for ham hvor godt familien kunne hatt det hvis de hadde mer penger. Barnaby fikserer på denne tanken, og ender opp med å ta del i opptøyene for å sikre både rikdom og ære til han og moren. Han forstår ikke hva opptøyene handler om, eller at han blir utnyttet av de som vet bedre. Han tror at moren vil bli stolt av ham og klarer ikke å ta innover seg hvor bekymret hun er for at noe skal skje med ham. Han er uskyldig, som et lite barn, men med styrke og vilje som en voksen mann. Det får store, og urettferdige konsekvenser.

I og med at vi ikke følger en spesifikk familie går det lenger tid før vi knytter sterke bånd med karakterene i Barnaby Rudge enn i Great Expectations og Nicholas Nickleby. Det er også vanskeligere å komme skikkelig inn i boken i og med at det tar tid før vi får oversikt over hvem som er hvem, og hvilken rolle de spiller. Ikke la det hindre dere i å lese boken, for når oversikten er nådd og historien begynner å utvikle seg, da blir det vanskelig å legge boken fra seg.

"From the burning cellars, where they drank out of hats, pails, buckets, tubs, and shoes, some men were drawn, alive, but all alight from head to foot; who, in their unendurable anguish and suffering, making for anything that had the look of water, rolled, hissing, in this hideous lake, and splashed up liquid fire which lapped in all it met with as it ran along the surface, and neither spared the living nor the dead. On this last night of the great riots - for the last night it was - the wretched victims of a senseless outcry, became themselves the dust and ashes of the flames they had kindled, and strewed the streets of London."

Som alltid er Dickens en mester når det kommer til beskrivelser av karakterer og hendelser. Styrken i denne boken, ligger i at han beveger seg vekk fra svart/hvitt-karakteriseringer, noe som gjør boken mye mindre forutsigbar enn de andre jeg har lest av ham. Den er også mindre sentimental. Jeg får ikke inntrykk av at han dømmer de deltakende karakterene, men heller opptøyene i sin helhet - kanskje med unntak av Lord George Gordon. Han lar historien få utfolde seg, og stiller ingen krav til perfeksjon fra noen. Dessuten er den utrolig spennende. Beskrivelsene av opptøyene gir et svært levende bilde, og gjør en hendelse som er vanskelig å forstå i 2012, mer tilgjengelig for den moderne leseren. Selv om man faktisk ikke skal langt ut av London før lignende problemstillinger blir gjeldende også i dag. Mordmysteriet, som er et tillegg til hovedhistorien, skaper en helt unik stemning i starten av boken, og fører også til uventede vendinger på slutten av boken.

Barnaby Rudge kan absolutt anbefales til de som liker Dickens.

...and now for something completely different

2012-01-19T22:36:00.002+01:00

Trenger du en halvtimes pause fra boken du leser? Jeg foreslår Argumental:

Leseuken - 2

2012-01-16T22:47:00.004+01:00

Bøker jeg leste forrige uke
Alle bøkene jeg har fullført så langt i år ble fullført i forrige uke. Jeg leste ferdig Kongstanken av Tor Bomann-Larsen i begynnelsen av uken, og det var også den første boken jeg leste i år. En spennende, dog noe forvirrende, start på leseåret. Deretter leste jeg en novelle av Kafka, In the Penal Colony. En tittel dere som liker å lese noveller bør merke dere, for den holdt "Chess"-nivå. En bemerkelsesverdig historie. Deretter hoppet jeg over på noe lystigere: Cold Comfort Farm. Den er februar-boken i Line sin lesesirkel, og uten å røpe for mye kan jeg si at jeg tror de påmeldte vil like den. Årets foreløpige siste fullførte bok er The Kreutzer Sonata av Tolstoy, en merkelig roman om ekteskap. Nesten like spennende som In the Penal Colony, selv om vi fra starten får vite hva mannen på toget har gjort med konen sin. Det interessante er hvorfor han gjør som han gjør.

Omtaler jeg har skrevet den siste uken
Jeg skrev to omtaler forrige uke. Den første handlet om The Lost City of Z, som kun var en hårsbredde unna å få terningkast seks. En virkelig god bok, som desverre sluttet litt for brått. Men den gjorde meg giret på å lese flere ikke-skjønnlitterære bøker. Det samme gjorde faktabok nummer to, Kongstanken, som handler om Haakon og Maud og en rekke andre europeiske prinser og prinsesser, konger og dronninger. Den både gledet og forvirret, og terningkastet endte på fire.

Bøker jeg leser nå
Det går fremdeles i Barnaby Rudge, og den har virkelig begynt å bli spennende. Protestantene demonstrerer i enorme mengder og drar en av de mer uskyldige karakterene inn i herligheten. Det må bety trøbbel. Det er fascinerende å lese Dickens og samtidig være klar over at det han beskriver faktisk skjedde, hvis vi utelukker hendelsene som direkte involverer de fiktive karakterene.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken
Jeg har så vidt begynt å kikke på to bøker, en fra Island og en fra Russland. Himmelrike og Helvete er en bok jeg knapt hadde hørt om før jeg tilfeldigvis fant den i en av romanhyllene på jobben. Likevel er den kjent for mange, og Jón Kalmar Stefánsson har visst gitt mange en fin leseropplevelse med denne boken. Jeg har aldri lest noe av en islandsk forfatter, så det blir en ny - og forhåpentligvis god - opplevelse. The Luzhin Defense er en av de tidligere bøkene til Vladimir Nabokov, skrevet før han dro fra Russland, og den frister også denne uken. En av de to havner nok øverst på leselisten neste gang jeg skal velge bok.

Bøker jeg kjøpte forrige uke
Tro det eller ei, men jeg har bestemt meg for å gi Shakespeare en sjanse, og har i den anledning kjøpt The Winter's Tale og Antony and Cleopatra. Bøkene inkluderer en introduksjon, forklaringsnotater på hver side og en scene-for-scene analyse. Hvis ikke jeg forstår Shakespeare etter å ha lest slike utgaver kan jeg bare gi opp. Vi har for tiden tilbud på eldre, innbundede bøker på jobben, og i de bunkene fant jeg tre bøker: Arkivarens Fortelling av Travis Holland, Kaos av Kurt Aust og Onan fra Koloniene av Morten Claussen.

Dickens-avstemning

2012-01-15T19:00:00.006+01:00

Før jul hadde jeg en avstemning hvor hvem som helst kunne stemme på sin Dickens-favoritt. Poenget med avstemningen var å få et bilde av hvilke bøker norske leser har hørt om, lest og likt. Jeg har også funnet lignende avstemninger på Librarything og blant britiske lesere. Dere som lurer på hvilke Dickens-bøker dere skal lese i Dickens-året 2012 kan bruke dette som guide:

Librarything
1. Bleak House (8 stemmer)
2. David Copperfield (7 stemmer)
3. The Pickwick Papers (5 stemmer)
4. Our Mutual Friend (4 stemmer)
5. Great Expectations (3 stemmer)
6. Nicholas Nickleby (2 stemmer)
6. A Tale of Two Cities (2 stemmer)
8. Oliver Twist (1 stemme)
8. Little Dorrit (1 stemme)
8. Martin Chuzzlewit (1 stemme)

Britiske lesere
1. Great Expectations (24.9%)
2. Bleak House (16.9%)
3. David Copperfield (9.2%)
4. A Tale of Two Cities (8.7%)
5. A Christmas Carol (7.4%)
6. Our Mutual Friend (6.5%)
7. Oliver Twist (4.6%)
7. Barnaby Rudge (4.6%)
9. The Pickwick Papers (4%)
10. Little Dorrit (3.6%)
11. Hard Times (2.9%)
12. Dombey and Son (1.9%)
13. Nicholas Nickleby (1.8%)
14. The Old Curiosity Shop (1.2%)
15. Martin Chuzzlewit (1%)
16. The Mystery of Edwin Drood (0.8%)

Min avstemning
1. Bleak House (3 stemmer)
1. Oliver Twist (3 stemmer)
3. David Copperfield (2 stemmer)
3. The Old Curiosity Shop (2 stemmer)
5. The Pickwick Papers (1 stemme)
5. A Christmas Carol (1 stemme)
5. Barnaby Rudge (1 stemme)
5. Dombey and Son (1 stemme)
5. A Tale of Two Cities (1 stemme)
5. Great Expectations (1 stemme)

Som dere kan se er det to bøker som scorer høyt på alle listene: Bleak House og David Copperfield. I andre enden av skalaen finner vi bøker som The Mystery of Edwin Drood, Martin Chuzzlewit, Nicholas Nickleby, Dombey and Son, Hard Times og Little Dorrit, som alle enten får få eller ingen stemmer i de tre avstemningene. Nå må det nevnes at ingen av avstemningene kan gi et klart bilde av hvilke Dickens-bøker som er best likt i Norge, Storbritannia eller andre deler av verden, men det er da gøy å se gjennom likevel.

Basert på de tre avstemningene kan det se ut til at du bør velge en av følgende bøker å lese i 2012 hvis du ønsker å lese Dickens-bøker som er godt likt av mange:

1. Bleak House
2. David Copperfield
3. Great Expectations
4. Our Mutual Friend
5. The Pickwick Papers

Selv leste jeg Great Expectations og Nicholas Nickleby i 2011 og likte begge godt. Nå leser jeg Barnaby Rudge, som jeg faktisk liker enda bedre enn Nicholas Nickleby og den populære Great Expectations. Personlig smak vil selvsagt variere... Neste bok blir likevel en fra toppen av listene, enten Bleak House eller Our Mutual Friend.

Kongstanken

2012-01-11T13:54:00.005+01:00

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgivelsesår: 2002
Min utgave: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Målform: Bokmål
Sidetall: 438
ISBN: 9788202225278

"Kongstanken utgjør første selvstendige del av beretningen om kong Haakon og dronning Maud. Med utgangspunkt i et overveldende materiale tar Tor Bomann-Larsen leseren med bak slottsfasadene og presenterer historien fra helt nye og overraskende vinkler. Boken føres frem til året 1896, sommeren da Fridtjof Nansen vendte hjem fra Polhavet i rollen som den oppstandne vikingkonge. Noen uker tidligere hadde prins Carl av Danmark giftet seg med prinsesse Maud av England. Ingen kunne vite at Norge skulle bli deres skjebne."

Det var tilfeldigheter som førte til at jeg ble giret på å lese denne serien. Jeg har aldri vært interessert i kongefamilien, og har verken sett tv-programmer eller lest om den norske kongelige slekten tidligere. Jeg ser nyttårstalen enkelte år, men der stopper det. En dag så meg og samboeren et eller annet på tv (har glemt hva...) som gjorde at jeg gikk inn på wikipedia for å sjekke når kong Harald ble født. Etter å ha fått med meg den opplysningen fortsatte jeg å lese, og gikk lenger bakover i tid, for å lese om kong Olav og kong Haakon. Og plutselig fikk jeg lyst til å lære mer.

Det er rart å lese Kongstanken. Man får servert personlige opplysninger om prinser og prinsesser samtidig som man lærer ganske mye om den politiske situasjonen i Europa, sett fra de kongeliges ståsted. Og det er dette som er rart. Det er akkurat som å lese historie på nytt, med nye øyne. Leseren slutter å være en del av befolkningen som står utenfor og ser inn, men man er heller vitne til historiske beslutninger og utviklinger sett innenfra. Kongefamiliene var langt fra almektige i det tidsrommet som blir presentert i boken, 1864-1896, men de hadde likevel en grad av makt og innflytelse som vi ikke er vant med i vår tid. Og den brukte de for alt det var verdt.

Det aller merkeligste er å lese om hvordan mødre og fedre aktivt kjemper for å få barna sine fordelsaktig giftet bort, slik at slekten kan beholde og helst utvide sin posisjon i det europeiske maktspillet. Det var da ikke stas å bli konge av Grekenland, en umoderne sjørøverstat, men å få et barn giftet bort til kongelige i England, Tyskland (etter samlingen) og Russland, det var viktig. Også skader det ikke å la en sønn gifte seg med en prinsesse av Sverige-Norge. Som om det er et fett hvem som havner hvor, bare barna blir godt fordelt. Tenk dere forskjellen på å bli russisk prinsesse og britisk prinsesse. I det lange løp får du ikke mye makt uansett, men velger du Storbritannia får du i det minste leve.

Prins Carl (senere Kong Haakon) virker sympatisk, men han er langt fra en mann man kan beundre. Maud er tøffere, og vet hva hun vil. Ingen av dem virker som opplagte kandidater til Norges trone, men det er vel også litt av poenget til Bomann-Larsen. Hvordan de ender opp der blir ikke avslørt i den første boken, det kommer nok i den andre.

Absolutt en spennende bok, og jeg gleder meg til å lese videre. Det som trekker ned i dette første verket er at jeg bruker de første 200 sidene til å spørre meg selv: "Hvem var det?" "Hvem var han i slekt med nå igjen?" "Hvilket land kom hun fra?" "Hvilken Carl var dette?". Jeg var forvirret i store deler av boken, og begynte kun å få oversikt etter at mer enn halve boken var lest. Det er et hav av kongelige å holde styr på. Heldigvis blir det enklere å holde oversikt i den neste boken, som heter "Folket".

Reiser i litteraturens verden 2011

2012-01-10T23:07:00.004+01:00

England og Norge er de eneste to landene jeg har oppholdt meg i i fjor. Jeg var i Bergen og jeg var i Oxford. Det var ikke et stort reiseår. I litteraturens verden, derimot, besøkte jeg hele 22 forskjellige land, noen oftere enn andre.

Storbritannia: 37 bøker lest

USA: 15 bøker lest

Norge: 8 bøker lest

Frankrike: 4 bøker lest

Tyskland: 4 bøker lest

Canada: 4 bøker lest

Russland: 3 bøker lest

Sverige: 3 bøker lest

Østerrike: 2 bøker lest

Kina: 2 bøker lest

India: 1 bok lest

Finland: 1 bok lest

Spania: 1 bok lest

Ungarn: 1 bok lest

Ukraina: 1 bok lest

Sør-Korea: 1 bok lest

Nigeria: 1 bok lest

Vietnam: 1 bok lest

Nederland: 1 bok lest

Irland: 1 bok lest

Albania: 1 bok lest

Tsjekkia: 1 bok lest

En overveldende mengde av bøkene jeg leste i fjor kommer fra Vest-Europa og Nord-Amerika. Kun seks bøker er skrevet av forfattere fra andre verdensdeler enn Europa og Nord-Amerika. Storbritannia troner øverst, og Storbritannia betyr i realiteten England, selv om jeg har klumpet sammen de forskjellige øynasjonene. Norge har en respektabel tredjeplass.

I 2012 skal denne listen endres. Jeg er ikke i tvil når jeg skriver at Storbritannia også vil toppe listen for 2012, men jeg skal i år aktivt prøve å endre andreplassen, og jeg skal i tillegg forsøke å lese flere bøker fra andre kontinenter. Det jeg ønsker er at Russland overtar andreplassen som USA hadde i 2011, og at jeg klarer å lese ti bøker fra andre kontinenter i tillegg til at jeg leser bøker fra 15 "nye" land i løpet av året.

For de som lurer var kjønnsbalansen slik: 73 menn, 22 kvinner. Jeg sliter fremdeles med den balansen. Jeg leser flest mannlige forfattere, slik er det. Men jeg skal være flink å merke meg anbefalinger av gode kvinnelige forfattere fra andre bloggere. Såpass kan jeg love.

The Lost City of Z

2012-01-09T16:04:00.003+01:00

Forfatter: David Grann
Utgivelsesår: 2009
Forlag: Simon & Schuster UK
Språk: Engelsk
Sidetall: 450
Utgave: Kindle

David Grann blir kjent med historien om den britiske oppdageren Percy Fawcett, som forsvant i jungelen i Brasil i 1925. Han bestemmer seg, som så mange andre før ham, om å prøve å finne Fawcett og hans to medreisende. Konen blir mildt sagt oppgitt. Grann er ingen oppdager, han er forfatter, og ikke akkurat vant med farlige oppdrag. Dessuten er han ikke den første som forsøker å finne den legendariske oppdageren, og det er opp i mot 100 som har mistet livet i forsøket. Det Grann begir seg ut på er både farlig og nærmest umulig.

Grann deler boken opp i to ulike deler. I noen kapitler følger vi Fawcett sin historie, fra han ble utdannet til oppdager (slike utdannelser skulle vi hatt i dag)og gjennom alle hans ekspedisjoner frem til hans siste. I de resterende kapitlene følger vi Granns egen reise, fra han fikk ideen til prosjektet, gjennom hans søken etter informasjon og til han endelig når jungelen og går i fotsporene til Fawcett. Det er ingenting i veien med fortellerstilen til Grann: jeg ble fenget fra første side. Det er ikke mangel på spenning.

Fawcett var et unikt individ, både på godt og på vondt. Han var tøff, engasjert og kløktig. Det var dette som gjorde ham til en god oppdager. Men han manglet empati og evnet ikke å se verden fra et annet ståsted enn sitt eget. Han var en autoritær mann som ikke hadde tålmodighet med svakere mennesker og fikk derfor gang på gang problemer med eget mannskap på ekspedisjonene til jungelen i Sør-Amerika. De som ikke klarte å holde hans tempo ødelagte, de som ble syk ødelagte for ham. Han hadde jo så mye han ønsket å utrette. Han kunne derfor ikke tolerere sinker. Selv ble Fawcett sjelden syk, noe som fikk ham til å virke udødelig. Noe han selvsagt ikke var...

Noe av grunnen til at han lykkes med mange av de tidligere ekspedisjonene hans var at han klarte å skape kontakter og vennskap med indianerstammer. Han var ikke av den oppfatning at indianerne var underlegen den hvite mann, og han nektet å avfyre våpen mot dem. Han hadde stor respekt for deres skikker og vant på den måten respekt fra flere stammer, enkelte som i utgangspunktet var svært voldelige. Dette gjorde at han fikk bevege seg fritt på områder hvor andre fryktet for sitt liv, og dermed var det færre hindringer for fremtidige oppdagelser. Han kartla store områder i Amazonas-jungelen.

Etter hvert ble han stadig mer opptatt av ideen om at det hadde fantes store sivilisasjoner i jungelen. Han ble overbevist om at indianerne hadde klart å organisere seg i byer med tusener av innbyggere, selv om de fleste på den tiden mente at det var umulig å opprette strukturer og samfunn på en slik skala. Fawcett ble besatt av tanken på å finne en slik "tapt by". Mest sannsynlig ble han drept uten å ha gjort en slik oppdagelse. Men ingen har funnet ham, så det er umulig å vite om ikke han fant byen til slutt og bestemte seg for å bli værende der. Usannsynlig er det.

Grann får høre flere historier om andre mennesker som har forsøkt å finne Fawcett, og blir stadig mer bekymret for at han er som dem: besatt av tanken på å finne oppdageren og hans tapte by. Han gir seg likevel ikke, og komme seg gjennom hele opplevelsen med sinnet i behold. Om han hadde klart å gi seg på et tidligere stadium er usikkert. Besettelsen hadde nok et grep om ham, helt til det ble farlig og fornuften seiret. Før den tid gjør han spennende oppdagelser.

Den eneste grunnen til at Granns bok ikke får terningkast 6 er fordi den sluttet for brått. Vi fikk svar på noen av mysteriene, men ikke alle, og jeg forventet mer informasjon på slutten. Boken hadde ikke sluttet å være spennende selv om den sluttet. Den kunne gjerne vært 50 sider lenger enn den var. Historien til Fawcett er svært fascinerende, og Granns egne oppdagelser gjør mysteriet om hans forsvinning til utrolig spennende lesning. Denne var bedre enn de oppdiktede historiene til Conan Doyle og H. Rider Haggard. Den var interessant på mange nivåer: vi får en meget god innsikt i karakteren Facwett, vi lærer mye om geografiske og historiske utviklinger i tiden han levde, vi leser om spennende eventyr, om lidelser og feilslåtte ekspedisjoner. Og Grann komplementerer historien med både gamle og nye oppdagelser, tidligere ukjent for størsteparten av verden. En meget god bok!

Årets beste bøker

2012-01-07T17:11:00.004+01:00

10. Jean M. Auel - The Clan of the Cave Bear.

En helt unik fortelling som fenget så til de grader, til tross for et rolig handlingsforløp. "Man skulle ikke tro at 500 sider om en jente som prøver å tilpasse seg til et liv med klanen skulle være så gripende, men det er virkelig det"..."Jeg er helt forelsket i Hulebjørnens Klan. Boken var nydelig. Ikke et øyeblikk var unødvendig, ikke en hendelse kjedelig eller uinspirerende."

9. Julian Barnes - The Sense of an Ending.

En av årets store oppdagelser, en forfatter jeg kommer til å følge lenge. Jeg tror jeg har mye godt i vente fra den kanten. "Barnes skriver bedre enn Kazuo Ishiguro og han er helt på høyde med Philippe Claudel. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og jeg sier bare: for guds skyld gi denne mannen Bookerprisen! Han har vært nominert flere ganger før, og selv om jeg aldri har lest noe annet av mannen vil jeg si det ville vært vel fortjent. For en bok. For et språk."

8. George R.R. Martin - A Game of Thrones.

Det går ikke an å mislike fantasy når man bli introdusert for en unik, kompleks og brutal serie som denne. "Skjønner dere nå hvorfor dette ikke er en enkel og grei, rett frem, "de gode mot de onde"-historie? Nei, det er nok mer komplisert enn det. Karakterenes mange lag gir historien driv, gjør den mer realistisk og gjør leseren fullstendig investert i både historien og utfallet - uansett hvordan det måtte gå."

7. Mika Waltari - Egypteren Sinuhe.

En skattekiste av en bok for alle som er fascinert av Det Gamle Egypt. Fantastiske beskrivelser av oldtidens byer. "Egypteren Sinuhe er en enorm fortelling som rommer en livstid full av eventyr, krig, sorg, rikdom, og maktmisbruk. Forfatterens språk er gammeldags, noe som gjør fortellingen mer troverdig, og lettere å leve seg inni. Beskrivelsene av byer, ørkener og mindre områder er også med på å levendegjøre omgivelsene, og gir leseren en følelse av å bli transportert til Det Gamle Egypt."

6. Patrick deWitt - The Sisters Brothers.

Galskap, humor og litt alvor i en særdeles underholdende roman. "Det er klasse over deWitts språklige valg og hans evne til å gjøre settingen troverdig. Som dere kanskje har skjønt har boken både humor og dybde, og det er først og fremst studiet av Eli som gjøre boken så god som den er. Hans fortellerstemme skaper engasjement hos leseren."

5. Jerome K. Jerome - Three Men in a Boat.

Uten tvil den morsomste boken jeg leste i fjor. "Britisk humor på sitt beste. Tre eldre herremenn og en hund leier en båt og tar seg en tur på elven. Og det er genialt. Jeg vet ærlig talt ikke hva mer jeg kan si. Denne boken må leses, ikke leses om."

4. Stefan Zweig - Chess.

Jeg har vært i hans hjemland og jeg har sett hans villa. Jeg har kjøpt en selvbiografi og jeg har tidligere lest en roman han har skrevet. Mer skal jeg oppleve. En mann man bør kjenne til. "Jeg har lest en bok som handler om sjakk, og den var fantastisk. Det var som å lese en thriller - hjerte banket fortere og fortere, og da jeg nådde slutten var det omtrent umulig å sitte i ro på sofaen." Et mesterverk, intet mindre.

3. John Connolly - The Book of Lost Things.

En bok som er like fornøyelig og vakker som den er skummel. "Da jeg lukket siste side satt jeg med en merkelig følelse i kroppen. Men også med følelsen av at jeg hadde lest noe helt spesielt."

2. Louis de Bernières - The War of Don Emmanuel's Nether Parts.

Med denne boken ble han en stor favoritt. "Jeg kan ikke rose Louis de Bernières nok. Historien er viktig, interessant og høyst underholdende. Fantasien til denne mannen er omtrent så vill og fantastisk som den kan bli, og han har evner til å levendegjøre fantasien sin gjennom et rikt karaktergalleri og en skarp penn som jeg misunner ham enormt."

1. Philippe Claudel - Brodeck's Report

"Dette er en lavmælt bok. Den er fri for overdrivelser, klisjeer og hendelser designet for å få leseren til å gråte."..."I stedet for en roman har Claudel skapt en fabel. En historie som alltid vil være dagsaktuell, som en hver generasjon vil kunne identifisere seg med på en eller annen måte."... "Jeg elsket alt ved boken. Språket, historien, metaforene, den tidløse visdommen, karakterene, tragediene og de få lykkelige øyeblikkene. Og Brodeck selv, med hans usentimentale fortellerstemme."

Leseuken - 1

2012-01-02T19:56:00.003+01:00

Det er fire uker siden jeg skrev et innlegg som dette sist. Derfor handler dagens leseuke-innlegg om de fire siste leseukene.

Bøker jeg leste de siste fire ukene
Jeg har lest om Putin og Medvedev i Steinfelds bok "Forvirringens Tid". Jeg gleder meg nok i enda større grad til å lese Putin-biografien som kommer ut i mars, og ellers å følge utviklingen i Russland frem mot presidentvalget. Jeg har også lest om oppdageren Percy Fawcett i David Granns "The Lost City of Z. Han forsvant i regnskogen i Brazil på midten av 1920-tallet og har aldri blitt funnet. Den tredje boken jeg leste i desember var "Death Comes to Pemberley", hvor vi følger Elizabeth og Darcy som har vært gift i seks år. Artig med oppfølgere til gamle klassikere. Siste boken handlet om Harald Hårfagre, mannen som samlet Norge før første gang, og som regjerte lenge, dog ikke uten problemer.

Omtaler jeg har skrevet de siste fire ukene
Det har kun blitt samleomtaler den siste tiden, men jeg håper å få skrevet noen skikkelige omtaler når jeg kommer hjem fra Salzburg senere denne uken. Samleomtalene omfattet følgende bøker:

Tom Egeland - Sirkelens Ende (terningkast 5)
Ann Cleeves - Svart som Ravnen (terningkast 4)
Agatha Christie - Liket i Biblioteket (terningkast 4)
Agatha Christie - Mord etter Alfabetet (terningkast 4)
Marisha Pessl - Utvalgte Emner i Katastrofefysikk (terningkast 4)
Jørgen Brekke - Nådens Omkrets (terningkast 4)
Louis de Bernières - Captain Corelli's Mandolin (terningkast 5)
Irène Némirovsky - All Our Worldly Goods (terningkast 5)
Jerome K. Jerome - Three Men in a Boat (terningkast 6)
Xiaolu Guo - A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers (terningkast 4)
Nikolai Gogol - Dead Souls (terningkast 5)
Louis de Bernières - A Partisan's Daughter (terningkast 5)
Hans-Wilhelm Steinfeld - Forvirringens Tid (terningkast 4)
Torgrim Titlestad - Harald Hårfagre (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå

Jeg har kommet i gang med Barnaby Rudge etter flere ukers pause. Jeg har lest 250 sider og gleder meg til å lese videre. I tillegg har jeg så vidt begynt å gjenlese The Hobbit. Den har jeg ikke lest på mange år, og den leses nå i forbindelse med mitt Tolkien-prosjekt: jeg skal lese alle de store verkene hans - både de jeg har lest tidligere og de jeg aldri har lest. The Silmarillion leste jeg i fjor for første gang, Hobbiten leses nå (for tredje gang, så vidt jeg kan huske).

Bøker jeg planlegger å lese denne uken

Jeg har et lite håp om at den første boken i Tor Bomann-Larsens serie om Haakon og Maud skal dukke opp på jobben før jeg drar til Salzburg på onsdag, for den har jeg lyst til å pakke med meg. Barnaby Rudge har jeg også lyst til å ta med meg, men det spørs om ikke den er for tung til å dra på. Hvis ikke den blir med tar jeg nok med Hobbiten og Kindle. På Kindle venter Austerlitz av W.G. Sebald.

Desemberstatistikk

2012-01-01T15:08:00.004+01:00

Det er søndag. Det er 2012. Desember er over. Desverre må jeg meddele at det har vært den dårligste lesemåneden i hele fjor. Det er rart å ikke kalle det for "i år" lenger. Det var jo "i år" i går. Noe godt kom det likevel ut av lesemåneden desember, nemlig det at jeg har oppdaget gleden ved å lese sakprosa.

Bøkene

- Hans-Wilhelm Steinfeld: Forvirringens Tid
- David Grann: The Lost City of Z
- P.D. James: Death Comes to Pemberley
- Torgrim Titlestad: Harald Hårfagre

Fire bøker, intet mer.

Kjønn

Tre menn og en dame. 25 prosent kvinner er vel ikke så verst? ;)

Terningkast

Death Comes to Pemberley fortjente en firer. Definitivt en artig bok, men den satt få varige spor. Er du Jane Austen-fan anbefaler jeg deg å lese denne. Steinfeld og Titlestad endte på firere, men det var et vanskelig valg. Hovedgrunnen til at de ikke fikk terningkast fem var at de ikke var i nærheten av like spennende og fengende som The Lost City of Z, som fikk terningkast fem. Likevel, lærerike og svært interessante bøker som jeg er glad for at jeg har lest. The Lost City var fantastisk, og jeg vurderte om jeg skulle gi den terningkast seks, men en litt brå slutt ødelagte. Godt skrevne historier om oppdagere er alltid gøy å lese, enten de er oppdiktet eller virkelige.

Land

50 prosent nordmenn. Det har aldri skjedd før. Men så er det mye enklere å nå slike prosenter når jeg leser lite. En amerikaner og en brite er også å finne på listen. Aldri en måned uten en engelskmann (eller dame i dette tilfellet).

Sidetall

Korte bøker. The Lost City of Z var på over 400 sider, men ellers var vel alle under 250 tror jeg, med mindre Pemberley-boken var rundt 300.

Det var desember, nå håper jeg på en meget god lesemåned i januar.

Samleomtaler - 2

2011-12-31T17:18:00.008+01:00

Det spørs om jeg rekker alle samleomtalene før 2012 sniker seg på plass, men jeg gjør et forsøk på å nå de fleste. Jeg satser på å skrive skikkelige omtaler av Death Comes to Pemberley og The Lost City of Z. Terry Pratchett får også et eget innlegg.

Louis de Bernières - Captain Correlli's Mandolin
Jeg siterer Line, selv om hun refererer til en annen bok skrevet av samme forfatter: "Det er ikke Louis de Bernières beste roman, men jeg er likevel fristet til å påstå at alt han tar i blir til gull." Vi befinner oss på en gresk øy, krigen herjer, og italienske soldater forstyrrer hverdagen til beboerne på øyen. Til tider briljerer forfatteren, spesielt i sine beskrivelser av Mussolini og av de italienske soldatenes håpløse kamp for en diktator de ikke liker mot et folk de ikke hater. Som i alle bøker av Louis de Bernières finner man brutalitet, kjærlighet og sære, men elskverdige karakterer. Dr. Iannis, "The Good Nazi", "L'Homosessuale" og en rekke andre karakterer gjør denne boken til herlig lesning. Forfatterens bruk av humor i sin samfunnskritikk gjør boken både viktig og underholdende. Nok en fantastisk roman av denne mannen, selv om den ikke når helt opp til mine favoritter. Jeg falt ikke helt for Pelagia og kjærlighetshistorien mellom henne, Mandras og Correlli. De to første var to av de mindre interessante karakterene i boken (selv om Mandras blir mer interessant på slutten). Likevel, anbefales! Alt av denne mannen kan anbefales!

Irène Némirovsky - All Our Worldly Goods
Boken starter med et bryllup arrangert av to viktige familier. Problemene starter i det brudgommen nekter å gifte seg med den utvalgte kvinnen og heller velger sin egen utvalgte. En kvinne som hører til på en annen del av rangstigen, en kvinne som ikke er god nok for ham. De gifter seg, tross familiens protester, og de lever lykkelig selv om deres liv sammen har fått en vanskelig start. Pierre og Agnes, som de heter, er desverre av den uheldige generasjonen som fikk oppleve to verdenskriger. Alle i landsbyen må flykte ved begge anledningene og Pierre må selv kjempe i den første verdenskrigen. Ved den andre er det hans sønn som må delta. De får aldri fred, de får aldri muligheten til å ta gode dager for gitt eller til å leve i visshet om at barna vil få det bedre enn dem. De må gjennom et helvete, og deretter et nytt helvete. Lykken de har funnet sammen må gjennom prøvelse etter prøvelse. Nèmirovsky skriver glitrende som alltid, og gir et skremmende innblikk i en tid jeg er glad jeg slapp å ta del i. Noe uvanlig lar hun likevel godhet og kjærlighet få små seire.

Jerome K. Jerome - Three Men in a Boat
"It is not that I object to the work, mind you; I like work: it fascinates me. I can sit and look at it for hours." Britisk humor på sitt beste. Tre eldre herremenn og en hund leier en båt og tar seg en tur på elven. Og det er genialt. Jeg vet ærlig talt ikke hva mer jeg kan si. Denne boken må leses, ikke leses om. Løp og kjøp! NÅ!

"I forget the other ingredients, but I know nothing was wasted; and I remember that, towards the end, Montmorency, who had evinced great interest in the proceedings throughout, strolled away with an earnest and thoughtful air, reappearing, a few minutes afterwards, with a dead water-rat in his mouth, which he evidently wished to present as his contribution to the dinner; whether in a sarcastic spirit, or with a genuine desire to assist, I cannot say."

Xiaolu Guo - A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers
En kinesisk kvinne reiser til England for å lære seg engelsk. Hun skal være der i et år, for så å reise tilbake til Kina og begynne å arbeide for foreldrene. Engelsken i boken følger nivået til denne kvinnen, og i starten er det nesten vanskelig å forstå hva hun vil. Når vi nærmer oss slutten av boken skriver hun nærmest perfekt. Man lærer mye på et år. De største problemene handler mest om å forstå engelsk kultur og skikker. Boken overrasket meg. Jeg trodde historien skulle være skjønn og enkel, men den hadde mer dybde enn forventet, og den var nesten mer dyster enn skjønn. Jeg falt ikke hodestups slik som Julie, men boken var god.

Nikolai Gogol - Dead Souls
Jeg er først og fremst anglofil, men min kjærlighet for russerne ligger kun noen hakk bak kjærligheten for britene. Jeg har enda til gode å lese en russisk klassiker jeg ikke har likt. Det er nesten for dumt å skulle skrive en hurtigomtale, så jeg overlater omtaleskrivingen til en som gjør det bedre. Min eneste korte kommentar: Dette er uten tvil den russiske klassikeren jeg har ledd mest av. Gogol har en spenstig skrivestil.

Louis de Bernières - A Partisan's Daughter
Les Lines omtale. Den er strålende, og jeg er enig med henne. Kort prosess.

Hans-Wilhelm Steinfeld - Forvirringens Tid
Jeg er ikke vant til å lese sakprosa. Jeg leser fagbøker og jeg leser skjønnlitteratur. Jeg har hatt en antagelse som går ut på at sakprosa vil være tungt å lese, nesten på samme måte som fagbøker. Med store daglige doser pensum har jeg tidligere ikke orket å begi meg ut på noe annet enn oppdiktede fortellinger. Så dum er jeg. Sakprosa kan være både lettlest og spennende. Noen kan minne om skjønnlitteratur i oppbygging, selv om historien som fortelles er sann. I Forvirringens Tid er ikke skrevet som en historie, men den er full av personlige anekdoter fra forfatteren, som selv har møtt og hatt samtaler med flere storpolitiske russiske navn. Han gir i denne boken et personlig og annerledes innblikk i Russlands etterkrigshistorie, og han gir en fascinerende analyse av forskjellene mellom Putin og Medvedev. Han mener at Russlands fremtid bør inkludere Medvedev og ekskludere Putin - noe som virker usannsynlig gitt utviklingen de siste månedene (og var nok usannsynlig før den tid også). Anbefales til alle som er interessert i Russland og politisk utvikling.

Torgrim Titlestad - Harald Hårfagre
Nok en faktabok. Norgeshistorie er temaet denne gangen. Vi møter Harald Hårfagre, mannen som samlet Norge. Vi får innblikk i hans oppvekst, hans motiver for samlingen, hans motiver for krig og underkastelse. Han var nok uten tvil en mektig og interessant mann, men han virker også maktsyk og til tider sinnsyk (noe forfatteren ikke legger skjul på). Jeg kan særdeles lite om norgeshistorie og syns disse små bøkene om tidligere konger er geniale. Vi får ikke detaljerte beretninger om hans tanker og følelser, til det har man nok for få kilder, men man får likevel et godt innblikk i livet til denne mannen som levde for over 1000 år siden. Jeg gleder meg til neste bok i serien, som handler om Eirik Blodøks.

Faktabøkene har fått terningkast 4, uten at det sier mye om dem. Det er ikke enkelt å gi terningkast til bøker i en sjanger jeg ikke er vant til å lese. Guo fikk også terningkast 4, mens Louis de Bernières, Gogol og Nèmirovsky fikk terningkast 5. Jerome K. Jerome fortjener ingenting annet enn terningkast 6.

Samleomtaler

2011-12-29T23:55:00.005+01:00

Planen var å lese 100 bøker i 2011, og å skrive om dem alle. Jeg har ikke lest 100 bøker og jeg har skrevet om langt færre. Men, som jeg skrev i fjor på denne tiden: "Igjen har jeg mål om å lese 100 bøker. Men kvalitet før kvantitet. Jeg leser det jeg vil, når jeg vil. Blir det ikke 100 gjør det ikke noe, så lenge jeg har oppdaget mange gode bøker og fantastiske forfattere." Og det har jeg jo!

Her kommer korte omtaler av noen av dem jeg ikke har rukket å skrive om enda.

Tom Egeland - Sirkelens Ende
Den første boken om Bjørn Beltø er den foreløpig siste jeg har lest. Jeg husker noe om et skrin som måtte beskyttes, om en rekke skumle mennesker som skal ha tak i skrinet, om en korrupt arkeolog, om en reise til Sør-Amerika. Men om alt dette skjedde i Sirkelens Ende eller om deler av det er fra Paktens Voktere må jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker. Egelands bøker er fengende og svært underholdende. Jeg sluker dem, men glemmer desverre fort. Jeg vet at Lucifers Evangelium er den boken jeg likte minst, mens Paktens Voktere var den beste. Sirkelens Ende var opp mot nivået på Paktens Voktere. "Man må ha interesse for historiske hendelser og religionsfilosofi", skriver Knirk. Har du det er det bare å lese denne. Jeg husker den kanskje ikke så godt, men jeg husker at det var knall i padden å lese den. For en mer overbevisende, og mindre vag omtale, les resten av Knirk sin.

Ann Cleeves - Svart som Ravnen
Denne husker jeg overraskende nok bedre enn Sirkelens Ende, til tross for at jeg likte sistnevnte bedre. Cleeves har skrevet krim fra Shetland, og det fenger til en viss grad. Karakterene er interessante, spesielt forfatterens hovedmistenkte (som selvsagt ikke er skyldig), og jeg ante virkelig ikke hvem den skyldige var. Artig løsningsvri. Helt grei tidtrøyte med andre ord, men Cleeves klarer aldri å skape den samme stemningen og den samme tilknytningen til karakterene som Teorin gjør med sine bøker fra Öland. Likevel, ikke den verste krimboken jeg har lest.

Agatha Christie - Liket i Biblioteket
En tynn liten flis som likevel tok sin tid å lese. Miss Marple er en finurlig dame, smartere enn politiet, det må hun jo være. Problemet med denne boken var at selv om jeg liker hovedkarakteren, så er hun bare en liten del av boken. I Christies verden er det mordet som står i fokus, til tross for verdenskjente og høyt elskede karakterer. Jeg liker bedre krim hvor karakterene er i fokus, og mordgåten hjelper med å få frem ulike karaktertrekk og karakterutvikling. Slikt er det lite av i Christies verden, har jeg inntrykk av.

Agatha Christie - Mord Etter Alfabetet
Jeg vet ikke om jeg liker Poirot. Det er noe ufordragelig med den mannen, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det. Mordgåten er spennende den, men igjen så er det noe som mangler. Det skjer ingen utvikling i boken annet enn etterforskningens utvikling, og poenget blir bare å komme til slutten. Igjen, en grei tidtrøyte, men Christies bøker er nok ikke for meg.

Marisha Pessl - Utvalgte Emner i Katastrofefysikk
Denne boken hadde jeg lyst til å like. Jeg håpet og trodde at det ville bli en ny favoritt. Den var sær, den var spennende til tider, den hadde uventede vrier på slutten, men den var langt fra fengende. Den virker til tider som en dårlig kopi av Den Hemmelige Historien av Donna Tartt. En lærer som har et litt for nært forhold til sine (få) elever, en gruppe med elever som kun henger med hverandre og har sære interesser, en ny elev som blir tatt inn i gruppen, men sliter med å bli et fullverdig medlem av "flokken". Et mord, usikkerhet i gruppen. Karakterene er nesten kjedelige, men plottet er villt nok til at jeg henger med i svingene og fullfører den lange boken. De siste 200 sidene mener jeg å huske at den tok seg kraftig opp, men den kjedet meg lenge.

Jørgen Brekke - Nådens Omkrets
Tom Egeland-aktig, uten å være like fengende, like overraskende eller like interessant. Mysterier, tafatt bikarakter (i en stor rolle), politimann fra Norge, politikvinne fra USA = interessant kobling. Loose women, døde mennesker, et spennende bibliotek som vi ikke får lese nok om. Den tafatte karakteren var også den mest interessante. Desverre. Likevel - og nå gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige - grei tidtrøyte. Det er visst som regel det jeg syns om krim.

Egeland fikk en femmer på terningen, resten fikk fire. I ettertid lurer jeg på om jeg har vært for snill i enkelte tilfeller, men det er slik det er med firerne: grei leseropplevelse der og da, men de setter få positive varige minner.

Litteraturmål 2012

2011-12-28T17:55:00.002+01:00

Dette er hovedmålene for året som kommer:

1. Jeg skal fullføre alle bøkene i Lines Lesesirkel.
Dette er et utfordrende mål, for flere av bøkene er nok både tykke og tunge, men til gjengjeld er de fleste på listen bøker jeg gleder meg til å lese. Et par gleder jeg meg faktisk til å lese om igjen. En bok per måned går forhåpentligvis greit. Januarboken er allerede lest, noe som gjør at jeg har muligheten til å begynne tidlig med februarboken og ligge foran skjema så lenge som mulig.

2. Jeg skal fullføre ti bøker fra 1001-listen, ikke medregnet bøkene i Lines Lesesirkel.
Et enkelt mål, tror jeg. Det er en spennende liste, men sinnsyke valgmuligheter. Ti bøker fra listen på tolv måneder burde ikke være et problem.

3. Jeg skal lese åtte bøker skrevet av Charles Dickens.
Dickens skriver så fengende at åtte bøker i utgangspunktet burde gå som en drøm. Lengden på bøkene gjør at dette målet likevel kan bli utfordrende. De fleste er på mellom 700 og 1000 sider. Men 2012 er Dickensåret - åtte bøker skal jeg klare!

4. Jeg skal lese mer sakprosa.
Blant annet skal jeg lese om Russland, Nord-Korea, Kong Haakon og Dronning Maud, Magnus den Gode, Inkaene og Dickens.

5. Jeg skal lese 100 bøker i løpet av året.
Jeg var åtte bøker unna å nå målet i 2010. Nå, i 2011, ser det ut til at jeg nok en gang kommer til å være noen bøker unna målet. 2012 skal være året jeg klarer det.

6. Jeg skal lese åtte bøker i Discworld-serien.
I år har jeg lest seks, til neste år skal jeg lese åtte. Serien er genial når man trenger lett, men god underholdning og latter.

7. Jeg skal lese ti bøker i Jorden Rundt på 200 Bøker-utfordringen.
Jeg håper på å klare flere enn ti bøker, men det er greit å sette et overkommelig mål. Hvilke land som skal takles først finner jeg ut av før søndag.

8. Lese de nominerte til Bookerprisen (short-list).
Årets samlesning var vellykket, det må gjentas til neste år. Jeg fikk to nye favorittbøker etter årets Bookerlesning!

Hvilke bøker jeg vurderer under hver kategori kan dere finne ut av her.

Litteraturmål 2011

2011-12-26T22:53:00.002+01:00

Desemberstatistikk kommer i begynnelsen av januar. Det samme gjør årsstatistikk og lister over de beste og de dårligste bøkene lest i løpet av året. Men nå er det først tid for en gjennomgang av årets litteraturmål. Hvordan har det gått?

1. Jeg skal lese minst fire bøker på nynorsk.
Vel, det ble med en. Det gikk til gjengjeld veldig fint å lese nynorsk, så det kommer jeg nok ikke til å slutte med. Ragnar Hovland blir det store nynorsknavnet i 2011, og jeg skal lese hans nyeste, pluss den gamle klassikeren Sveve Over Vatna.

2. Jeg skal lese fire kriminalromaner.
Dette klarte jeg med glans. Hvis jeg ikke regner med Alan Bradley eller Colin Dexter har jeg likevel lest minst syv krimbøker i 2011 (alt ettersom hvordan man definerer krim).

3. Jeg skal lese fire dokumentarer/biografier/historiske bøker (sakprosa).
Dette målet gikk det dårlig med helt til slutten av året. Jeg har sett lyset og oppdaget hvor mye spennende man finner som verken er skjønnlitteratur eller fagbøker. Jeg har foreløpig kun lest to, og det kan være at det ikke blir lest flere før i januar, men da har jeg i det minste klart halvparten, i tillegg til at det ser lyst ut for å doble dette målet i 2012. Jeg skal lese om Magnus den Gode og Harald Hardråde, om Kong Haakon og Dronning Maud, om Inkaene, om Nord-Korea og om Russland. Jeg skal lese en Dickens-biografi og jeg skal være på jakt etter flere gode faktabøker i fremtiden.

4. Jeg skal lese en klassisk murstein.
Jeg leste verken Don Quixote, War and Peace eller Moby Dick, men Dickens' Nicholas Nickleby gjør at dette målet likevel ble fullført. 850 sider med Dickens teller nok som en murstein og som en klassiker.

5. Jeg skal lese minst ti bøker av forfattere fra andre verdensdeler enn Europa og Nord-Amerika.
Jeg har strengt tatt ikke nådd dette målet. Jeg har lest to bøker fra Kina, en fra hvert av følgende land: India, Sør-Korea, Vietnam og Nigeria. Det er seks bøker fra andre verdensdeler. Og det er for dårlig. Heldigvis har jeg startet "les en bok fra hvert land i verden"-prosjektet, som vil føre til at jeg utvider horisonten min. På den positive siden har jeg lest en god del bøker fra mer eksotiske europeeiske land: Tsjekkia, Albania, Nederland, Ukraina, Ungarn og Finland (ja, nå ser dere hva jeg regner som eksotisk).

6. Jeg skal lese minst 20 bøker fra 1001-listen.
Fasiten ble 17 bøker, som er nært mål, men likevel ikke godkjent.

7. Jeg skal lese minst ti bøker på Kindle.
Dette trenger absolutt ikke å være et mål for 2012, for det er ikke en utfordring. Jeg har lest flere enn ti og kommer garantert til å gjøre det samme til neste år.

8. Jeg skal lese 100 bøker i løpet av året og anmelde alle på bloggen.
Nei, det går nok ikke. I november var jeg sikker på at jeg skulle nå første del av målet. Jeg hadde 93 bøker og over en måned på å fullføre målet. Men desember har vært en laber lesemåned, og målet virker noe uoppnåelig nå. Jeg må lese fem bøker på fem dager. Når det gjelder omtaleskriving er jeg ikke i nærheten av målet, da det er en rekke bøker jeg ikke har skrevet om. Jeg skal forsøke å få til korte samleomtaler før nyttår, men det spørs om jeg rekker gjennom alle.

9. Jeg skal lese 52 noveller på 52 uker.
Jeg falt desverre av novelleutfordringen i vår en gang, men jeg koste meg med de novellene jeg leste, og skal uten tvil fortsette å lese noveller i 2012, selv om det nok blir færre enn en i uken.

10/11: A til Z tittel- og forfatterutfordring.
To utfordringer jeg to med på gøy, og jeg er ikke så langt unna mål. De eneste tittelbokstavene jeg mangler er Q, X, Y og Z. Av forfattere mangler jeg etternavn som begynner på F, U, V, X og Y.

Lesemål for 2012 kommer i morgen eller onsdag, og i år skal jeg planlegge dem nøye.

Og vinneren er...

2011-12-26T21:05:00.005+01:00

Jeg var nok litt vel optimistisk da jeg skrev at vinneren av julekonkurransen min skulle annonseres på julaften. Det ble verken tid da eller første juledag. Men vinneren ble i det minste trukket på julaften, ved hjelp av random.org.

Gratulerer til Silje, som ønsket seg The Shining av Stephen King. Send meg en mail med adressen din, så sender jeg boken sammen med en liten overraskelse =)

Et livstegn og en julekonkurranse

2011-12-19T00:07:00.003+01:00

Det begynner å bli en stund siden jeg har blogget, og det har naturlige forklaringer: jobb, masteroppgaveskriving, essayskriving, hund og sykdom. I dag har vi kommet til 18. september og jeg har kun fullført en bok. Så lite tror jeg ikke jeg har lest i hele år. Men lesergleden kommer sakte men sikkert tilbake (selv om jeg fremdeles har lite fritid til å bruke på lesing), og da må også bloggergleden vende tilbake. For å hjelpe den i gang har tenkt å leke julenisse, og har derfor pønsket ut en liten nissekonkurranse - jeg skal gi vekk en bok. En bok, til en person. Ikke den største give-away som bloggverdenen har sett, men jeg håper dere vil være med likevel. Dessuten legger jeg ved en liten overraskelse til vinneren. Det du må gjøre er følgende:

Jeg har skrevet 146 bokomtaler siden jeg startet å blogge. I denne virtuelle bunken med omtaler finnes det forhåpentligvis noen bøker som skiller seg ut for akkurat deg. Noen bøker du er ekstra nysgjerrig på, som du virkelig ønsker å lese. Jeg vil at du skal legge igjen en kommentar hvor du forteller meg hvilken av de 146 bøkene du brenner etter å lese, og hvorfor. Hvis du blir trukket ut sender jeg boken til deg sammen med en liten overraskelse.

Jeg er ikke avansert nok til å operere med lodd. Alle som deltar har lik sjanse til å vinne. Du trenger ikke å skrive en avhandling om valget ditt, men jeg setter pris på gode begrunnelser. Vinneren blir trukket på julaften, siden det er den store nissedagen. Deretter kan en heldig person glede seg til en forsinket julegave =)

P.S. Det er lov å velge de bøkene som fikk negativ omtale hvis dere ønsker det. Det går fint an å være nysgjerrig på bøker som andre slakter.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-12-05T21:38:00.004+01:00

Det blir lite lesing for tiden. Statistisk essay og masteroppgave tar opp all tiden min, og jeg har en del lange dager på lesesalen å glede meg til. Det er ikke mye å skrive angående forrige uke, men her er det lille som ble gjort:

Bøker jeg leste forrige uke:

Ikke en eneste en.

Omtaler jeg skrev forrige uke:

- Charles Dickens: Nicholas Nickleby (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Charles Dickens: Barnaby Rudge
- Henry James: The Turn of the Screw
- Ismail Kadare: The Pyramid

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Hans-Wilhelm Steinfeld: Forvirringens Tid

Novemberstatistikk

2011-12-04T22:11:00.003+01:00

Årets nest siste måned er over, og den har vært preget av sykdom og masteroppgavestress. Jeg er heldigvis frisk nå, men i tillegg til masteroppgavestress har jeg en statistikkoppgave som skal inn om en uke. Det er i grunnen mer stressende enn masteroppgaven, for jeg er slettes ikke overbevist om at jeg har et hode for statistikk. SPSS er ikke min venn. Men litt har jeg fått lest:

Bøkene

- Stephen King: The Shining
- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land
- Charles Dickens: Great Expectations
- Jenny Erpenbeck: Visitation
- Charles Dickens: Nicholas Nickleby

Seks bøker, to Dickens. Kvantitativt ikke en god lesemåned, men kvaliteten var det ingenting å si på.

Kjønn

Fire menn og en kvinne. Men i motsetning til andre måneder står kvinnen for den beste boken. Og til min store glede har hun skrevet fem andre bøker som jeg kan glede meg til å lese. Jeg har gitt opp kjønnsbalansert lesning for lenge siden, men det er likevel ekstra kjekt å oppdage en meget god kvinnelig forfatter. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til neste oppdagelse.

Terningkast

Visitation var en nydelig bok, som fullt fortjent fikk terningkast 6. The Shining, var en solid femmer, og det samme var begge Dickens-romanene. Jeg er veldig spent på om jeg kommer til å trille 6eren for en Dickensbok, og eventuelt hvilken/hvilke det vil bli. Den nyeste Flavia de Luce-romanen fikk en sterk femmer, mens Gjennom et Kaldt Land kun fikk 4. En særdeles god lesemåned med andre ord. Det er ikke alltid antallet som er viktigst.

Land

England: To av seks av månedens bøker har blitt skrevet av engelskmenn. Ikke uvanlig... dog litt lite for å være meg.
USA: Stephen King er amerikaner, og det kan ikke kalles eksotisk desverre.
Canada: En kanadier denne måneden også. Jeg kalte det eksotisk sist måned, men har mistet troen på det. Jeg har jo lest to på to måneder, de eksotiske leses ikke så ofte.
Tyskland: LItt eksotisk? Hva hvis jeg nevner at hun er fra Øst-Tyskland? For 30 år siden hadde det vært ganske eksotisk.
Tsjekkia: Joda, her snakker vi eksotisk. Mye av handlingen foregår i Hviterussland. Det er toppen av eksotisk. Kan du nevne fem forfattere fra Tsjekkia, ekskludert Topol og Kafka? Nei, jeg trodde ikke det...

Sidetall

Visitation var kort, 150 sider. Topol var bare litt lenger, 182 sider. Bradley sin bok var tykkere med sine 320 sider, mens Great Expectations og The Shining var i underkant av 500 sider. Nicholas Nickleby ble månedens murstein med 850 sider.

Annet

Jeg har skrevet omtale av alle bøkene jeg har lest denne måneden, med unntak av Great Expectations. Den omtalen kommer ikke før i slutten av januar. Jeg satser på å lese to bøker av Dickens i desember også, men de blir nok ikke fullført før i romjulen. Skolearbeid kommer til å ta livet av meg før julaften.

Nicholas Nickleby

2011-12-04T11:43:00.004+01:00

Forfatter: Charles Dickens
Utgivelsesår: 1839
Min utgave: 2011
Forlag: Vintage Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 944
ISBN: 9780099540793

Nicholas Nickleby er død. Familien hans er fattige og står uten viktige livserfaringer. Alt de har er hverandre, og en eneste mulighet til å klare seg - å be om hjelp fra Nicholas sin rike bror Ralph. De ber ikke om penger, men de ber om hjelp til å finne arbeid, slik at familien etter hvert kan forsørge for hverandre. Ralph hjelper Nicholas sin sønn, oppkalt etter sin far, med å få jobb ved en kostskole, under den ufordragelige bestyreren Mr. Squeers. Brutaliteten til Mr. Squeers og konen blir for ekstrem for Nicholas, og han drar fra skolen sammen med rømlingen Smike. Sammen må de finne ut hvordan de kan overleve utenfor skolens gjerder, og hvordan familien til Nicholas kan bli uavhengig av Ralph, som er en hard mann som ikke bryr seg stort om deres livskvalitet.

Det er vanskelig å beskrive plottet i denne boken, for den har egentlig ikke et håndfast plot. Vi følger familien Nickleby og menneskene de kommer i kontakt med, og det er en uforutsigbar reise. Vi drar fra London til en kostskole på landet, fra kostskolen til et teater i Portsmouth, fra teateret tilbake til London. Noen karakterer kommer og går, andre blir med på nesten hele reisen. Og, som forventet, er det karakterene som virkelig skaper magien i Nicholas Nickleby. Hvem faller vel ikke for karakterbeskrivelser som disse:

"The expression of a man's face is commonly a help to his thoughts, or glossary on his speech; but the countenance of Newman Noggs, in his ordinary moods, was a problem which no stretch of ingenuity could solve."

"He wore a sprinkling of powder upon his head, as if to make himself look benevolent; but if that were his purpose, he would perhaps have done better to powder his countenance also, for there was something in its very wrinkles, and in his cold restless eye, which seemed to tell of cunning that would announce itself in spite of him."

Boken er i overkant sentimental, men jeg faller for det selv om jeg er bevisst på det. Jeg er med på å hate Ralph Nickleby og hans kalde, harde vesen. Jeg irriterer meg over bedreviteren Mrs. Nickleby, som tror hun er så verdensvant men som egentlig ikke forstår noe som helst om hvordan verden fungerer. Jeg synes synd på stakkars Smike og gråter med ham og hans minner fra kostskolen, jeg beundrer Nicholas sin lojalitet til den sykelige Smike, og jeg beundrer Newman Noggs for alt han gjør, for hans godhet og hans lure planer. Mest av alt elsker jeg tvillingbrødrene Cheeryble som prøver å gi Nicholas et bedre liv, og som er mer generøse enn noen andre litterære karakterer jeg har blitt kjent med. Det er umulig å ikke bli glad i denne boken og alle skjebnene man finner i den.

Nicholas Nickleby er en utdannet mann som ville klart seg fint i dagens England. Tiden Dickens beskriver er preget av fattigdom, uholdbare arbeidsvilkår, og få muligheter for foreldreløse ungdommer. Men vi møter en rekke karakter som klarer seg til tross for dårlige forutsetninger, noe som gjør at boken ikke virker utelukkende grå og dyster. Dickens presenterer et nyansert bilde, selv om karakterene hans er i overkant gode eller onde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men når jeg leser Dickens bryr jeg meg ikke om akkurat det...

Boken er lang, ca. 850 sider, men den føles ikke lang. Ikke la lengden skremme deg fra å lese om Nicholas, for det er sjelden bøker fenger like mye. Jeg likte den faktisk hakket bedre enn Great Expectations, som kanskje er den best likte av Dickens' bøker. Begge fortjener en anbefaling. Jeg kunne skrevet mye mer om boken og om Dickens' geni, men desverre så er det snart tid for jobb. Desember=søndagsåpent. 2012 er Dickensåret og det kommer mange flere omtaler her på bloggen. Neste skal bli både lengre og grundigere, og målet skal være å overbevise alle om å lese minst en bok av Dickens i 2012.

Topp ti tirsdag

2011-11-29T17:18:00.007+01:00

Jeg gjør som Astrid Terese og Julie og lager en julegaveønskeliste. I tilfelle noen som faktisk har planer om å kjøpe julegave til meg leser dette kan jeg nevne at bøkene kan kjøpes hos bookdepository.co.uk =)

Topp ti julegaveønsker

1. Charles Dickens: Jeg mangler fremdeles noen få bøker av Dickens før samlingen min er komplett. Dermed ønsker jeg meg Bleak House, Dombey and Son og Little Dorrit. De svarte Penguin-utgavene eller Vintage-utgavene er å foretrekke.

2. Wildwood av Colin Meloy: "Prue McKeel’s life is ordinary. At least until her brother is abducted by a murder of crows and taken to the Impassable Wilderness, a dense, tangled forest on the edge of Portland. No one’s ever gone in – or at least returned to tell of it. So begins an adventure that will take Prue and her friend, Curtis, deep into the Impassable Wilderness. There they uncover a secret world in the midst of violent upheaval—a world full of warring creatures, peaceable mystics, and powerful figures with the darkest intentions. And what begins as a rescue mission becomes something much greater, as the two friends find themselves entwined in a struggle for the very freedom of this wilderness. A wilderness the locals call Wildwood." (Amazon)

3. Death Comes to Pemberly av P.D. James: "The year is 1803, and Darcy and Elizabeth have been married for six years. There are now two handsome and healthy sons in the nursery, Elizabeth's beloved sister Jane and her husband Bingley live nearby and the orderly world of Pemberley seems unassailable. But all this is threatened when, on the eve of the annual autumn ball, the guests are preparing to retire for the night when a chaise appears, rocking down the path from Pemberley's wild woodland. As it pulls up, Lydia Wickham - Elizabeth's younger, unreliable sister - stumbles out screaming that her husband has been murdered." (Bookdepository)

4. Austerlitz av W.G. Sebald: "In the summer of 1939, five-year-old Jacques Austerlitz is sent to England on one of the Kindertransports and placed with foster parents in Wales. For reasons of their own, the childless Calvinist couple erase from the boy all knowledge of his identity. Throughout his life Austerlitz is haunted by feelings of otherness, but it is not until retirement that he embarks on a journey to make sense of his curious early memories and explores what happened to him half a century ago." (Bookdepository)

5. Vanity Fair av W.M. Thackeray: "No one is better equipped in the struggle for wealth and worldly success than the alluring and ruthless Becky Sharp, who defies her impoverished background to clamber up the class ladder. Her sentimental companion Amelia, however, longs only for caddish soldier George. As the two heroines make their way through the tawdry glamor of Regency society, battles - military and domestic - are fought, fortunes made and lost." (Bookdepository)

6. The Bridge Over Drina av Ivo Andric: "The Bridge on the Drina is a vivid depiction of the suffering history has imposed upon the people of Bosnia from the late 16th century to the beginning of World War I. As we seek to make sense of the current nightmare in this region, this remarkable, timely book serves as a reliable guide to its people and history." (Amazon)

7. Terry Pratchett: Jeg har lest hans seks første i Discworld-serien og har fremdeles tre i bokhyllen som jeg ikke har lest. Men når jeg først begynner går det fort unna, så jeg ønsker meg enda flere. Nærmere bestemt Moving Pictures, Reaper Man, Witches Abroad, Small Gods og Lords and Ladies.

8. 11/22/63 av Stephen King: "WHAT IF you could go back in time and change the course of history? WHAT IF the watershed moment you could change was the JFK assassination? 11/22/63, the date that Kennedy was shot - unless ...King takes his protagonist Jake Epping, a high school English teacher from Lisbon Falls, Maine, 2011, on a fascinating journey back to 1958 - from a world of mobile phones and iPods to a new world of Elvis and JFK, of Plymouth Fury cars and Lindy Hopping, of a troubled loner named Lee Harvey Oswald and a beautiful high school librarian named Sadie Dunhill, who becomes the love of Jake's life - a life that transgresses all the normal rules of time." (Bookdepository)

9. The House of Seven Gables av Nathaniel Hawthorne: "This enduring novel of crime and retribution vividly reflects the social and moral values of New England in the 1840s. Nathaniel Hawthorne's gripping psychological drama concerns the Pyncheon family, a dynasty founded on pious theft, who live for generations under a dead man's curse until their house is finally exorcised by love. Hawthorne, by birth and education, was instilled with the Puritan belief in America's limitless promise. Yet - in part because of blemishes on his own family history - he also saw the darker side of the young nation." (Bookdepository)

10. Under the Volcano av Malcolm Lowry: "It is the Day of the Dead. The fiesta in full swing. In the shadow of Popocatepeti ragged children beg coins to buy skulls made of chocolate...and the ugly pariah dogs roam the streets. Geoffrey Firmin, HM ex-consul, is drowning himself in liquor and Mescal, while his ex-wife and half brother look on powerless to help him. As the day wears on, it becomes apparent that Geoffrey must die. It is his only escape from a world he cannot understand." (Bookdepository)

It's Monday! What Are You Reading?

2011-11-28T11:56:00.005+01:00

I går kveld snublet jeg tilfeldigvis over navnet Anthony Trollope, og ble umiddelbart fascinert. Han er en britisk forfatter som levde på 1800-tallet og han produserte enormt med bøker. Jeg var ikke sen med å logge meg på bookdepository for å bestille de to første bøkene i serien The Chronicles of Barsetshire, og jeg håper nå at forfatteren lever opp til mine forventninger. Har noen av dere hørt om Trollope eller lest noe av ham? I andre nyheter har jeg kommet godt i gang med Barnaby Rudge - min tredje Dickens i november.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jenny Erpenbeck: Visitation
- Charles Dickens: Nicholas Nickleby

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Jenny Erpenbeck: Visitation (terningkast 6)
- Stephen King: The Shining (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Ismail Kadare: The Pyramid
- Charles Dickens: Barnaby Rudge

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Anthony Trollope: The Warden

En smakebit på søndag - nr. 40

2011-11-27T20:41:00.003+01:00

THE GARDENER

'Everybody now knew that the gardener must be the murderer, and though he has never been heard of from that day to this, he will be, mark my words. The crime was committed this day two-and-twenty years--on the nineteenth of March, one thousand seven hundred and fifty-three. On the nineteenth of March in some year--no matter when--I know it, I am sure of it, for we have always, in some strange way or other, been brought back to the subject on that day ever since--on the nineteenth of March in some year, sooner or later, that man will be discovered.'

Fra Barnaby Rudge av Charles Dickens

The Shining

2011-11-26T19:27:00.004+01:00

Forfatter: Stephen King
Utgivelsesår: 1977
Forlag: New English Library
Språk: Engelsk
Sidetall: 497
ISBN: 9780450040184

USA

Jack Torrance sitt temperament og hans forkjærlighet for alkohol har vært roten til en rekke problemer, både for hans arbeidssituasjon og for livet med familien. Konen trenger snart ikke flere grunner til å gå fra ham, og sønnen har skjønt at faren har en "mørk" side, som ødelegger familieidyllen. Jacks eneste mulighet til å holde familien samlet er å slutte å drikke. Ved hjelp av en venn får han seg en jobb som vaktmester på et hotell i Colorado. Hotellet står tomt i vintersesongen, og da finnes det ikke en dråpe alkohol i hele bygningen. Dermed får Jack et hav av tid til å bruke på familien og på å skrive et skuespill, helt uten forstyrrelser og fristelser. Sønnen, Danny, har spesielle evner til å skjønne hva andre mennesker føler og tenker og han kan også få glimt av fortiden og fremtiden. Han skjønner raskt at hotellet har en rekke grusomme hendelser i sin fortid, og er redd for at det kan skje noe grusomt mens familien hans er der.

Jeg ble overrasket over hvor god og kompleks denne historien var. I utgangspunktet forventet jeg en enkel historie med vekt på å skremme leseren med overnaturlige hendelser. Den faktiske historien handler i stedet om en familie på bristepunktet, om en mann som i utgangspunktet elsker familien sin og vil dem vel, men som ikke klarer å kontrollere egne impulser. Danny får med seg at ordene "skilsmisse" og "selvmord" har vært i tankene til foreldrene, og han skjønner at begge ordene innebærer katastrofe for familien, selv om han ikke vet hva de betyr. Konen strever med motstridende følelser: hun vil støtte mannen og beskytte sønnen, men hva skjer når mannen blir en fare for sønnen?

Jack sliter med skyldfølelse overfor konen og sønnen. I et raseriutbrudd noen år tidligere brakk han armen til Danny. Han skulle bare riste ham litt, men hans grep var sterkere enn antatt. Samtidig som skyldfølelsen gir ham motivasjon til å bli en bedre far så ligger temperamentet å lurer. Da det begynner å skje uforklarlige hendelser på hotellet og Danny blir skadet er det umiddelbart Jack som får skylden. Jack føler at konen aldri kan tilgi ham for det som skjedde med armen til Danny og blir rasende på det han mener er urettferdig behandling. Hvordan kan han bli en bedre mann når konen nekter å stole på ham? Dette raseriet gjør ham mottakelig for hotellets innflytelse.

Boken inneholder en rekke overnaturlige elementer, som gjør den siste delen av boken svært skremmende. Men hendelsene forklares både gjennom informasjon om hotellets tidligere historie, og gjennom informasjon om families bakgrunn. Leseren forstår hvorfor handlingen utvikler seg som den gjør - i motsetning til i filmen hvor ingenting blir godt forklart. Jeg så filmen like etter at jeg var ferdig med boken og ble sjokkert over hvor dårlig den var i forhold til boken. Og da snakker jeg om Stanley Kubrick sin film laget i 1980. Jeg har alltid tenkt på den som en klassiker, uten at jeg har sett hele filmen tidligere, men nå forstår jeg ikke hvorfor andre regner den som er klassiker. Til og med samboeren min som ikke har lest boken mente det var en del å pirke på i filmen (spesielt slutten av filmen). Jeg regnte meg at jeg ikke var den eneste som mislikte filmatiseringen og gikk på nettet etter å ha sett filmen ferdig for å lese andres meninger. Da fant jeg ut at Stephen King faktisk var særdeles misfornøyd selv. "...I would do every thing different". Noe han faktisk gjorde på slutten av 90-tallet, da han lagde en miniserie basert på sin egen bok.

Konklusjon: les boken eller se filmen. Ikke gjør begge deler. Jack i filmen er en usympatisk, grusom mann og hans oppførsel blir ikke forklart tilstrekkelig. Jack i boken er en helt annen karakter, vel verdt å bli kjent med.

Visitation

2011-11-22T20:36:00.005+01:00

Forfatter: Jenny Erpenbeck
Utgivelsesår: 2008
Min utgave: 2010
Forlag: Portobello Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 150
ISBN: 9781846271908

TYSKLAND

"He himself pees off the balcony and defecates in the garden, but only because he would rather be alone for these activities. Only recently, now that they have penetrated deep into German territory, has the fury of the soldiers reached such a level that they are using the insides of their own bodies to wage war. The more German houses they set foot in, the more painfully they are faced with the question of why the Germans were unable to remain in a place where nothing at all, not the slightest little thing, was lacking."

I Visitation følger vi de menneskene som på et eller annet tidspunkt i løpet av 1900-tallet har vært tilknyttet den samme, nydelige tomten ved Brandenburginnsjøen i Øst-Tyskland. Vi møter den rike bonden og hans fire døtre, som eide hele tomten. Vi er med når han selger tomten, når den blir delt opp og når den midlertidig blir overtatt av russiske soldater. Vi er vitne til idylliske sommerminner og brutale forbrytelser. Vi er vitne til historie.

Erpenbecks bok blir ofte sammenlignet med Glassrommet av Simon Mawer fordi begge tar utgangspunkt i en fysisk struktur på en tomt i Tyskland. Begge romanene følger husets utvikling og begge er sentrert rundt 2. Verdenskrig, selv om handlingene starter tidligere og ender mye senere. Jeg har lest Glassrommet og syns det var en god bok. Likevel finnes det ingen tvil om at Visitation fester seg på en helt annen måte enn Mawers bok. Den følger ikke et spesifikt sett med karakterer, men heller alle som kommer i kontakt med tomten. Tomten er hovedkarakteren, ikke menneskene. Mens vi i Glassrommet er vitne til en families utvikling, er vi i Visitation vitne til verdenshistorie sett fra Tyskland. Vi er vitne til noe stort, til Erpenbecks fantastiske evner som forfatter.

Visitation har en tidløs kvalitet over seg, til tross for at tidsforløpet i boken er svært viktig. Det at vi kun får små glimt fra livene til karakterene skaper en spesiell og noe mystisk stemning. Erpenbeck vet å la de små glimtene telle. Hun forteller kun det viktigste, og hun forteller det i korte trekk. Likevel bryr jeg meg om hver og en av menneskeskjebnene jeg blir introdusert for.

"For three years the girl took piano lessons, but now, while her dead body slides down into the pit, the word piano is taken back from human beings, now the backflip on the high-bar that the girl could perform better than her schoolmates is taken back, along with all the motions a swimmer makes, the gesture of seizing hold of a crab is taken back, as well as the basic knots to be learned for sailing, all these things are taken back into uninventedness, and finally, last of all, the name of the girl herself is taken back, the name no one will ever again call her by: Doris."

Dette er en av de vakreste bøkene jeg har lest. Den gir oss et skremmende innblikk i hvor liten betydning hvert menneske har i det lange løp, hvor lite vi påvirker naturen. 100 år forsvinner over 150 sider. Men den viser også hvor stor betydning vi har i forhold til hverandre. Hvor mye mennesker påvirker hverandre, hvor kortene livene våre er og hvor tilfeldig det er om livet fylles av nydelige sommerminner eller brutale forbrytelser. Hvilken tid vi lever i og hvilke mennesker vi kommer i kontakt med er uhyre viktig for vår utvikling, men verden fortsetter uansett hvilket liv vi lever. Og vi er kun en kort bifortelling i vår verdens lange historie.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-11-21T14:07:00.004+01:00

Forrige uke slet jeg meg gjennom de første femti sidene av A Tale of Two Cities, før jeg byttet Dickensroman til Nicholas Nickleby. Jeg får heller gå tilbake til førstnevnte etter at Nicholas er ferdiglest. Så langt er den ti ganger så fengende som A Tale... Great Expectations leste jeg ferdig forrige mandag, så dette har uten tvil vært en Dickensuke. I tillegg leser jeg Visitation av Jenny Erpenbeck, en liten perle som jeg gleder meg til å lese ferdig denne uken. Postkassen venter nye bøker. Jeg har allerede fått Ali og Nino, en bok fra Aserbaijan, og jeg venter på mer Dickens, Our Mutual Friend og Barnaby Rudge, pluss The Pyramid av Ismail Kadare og The Essential Tales of Chekhov.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Charles Dickens: Great Expectations

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Nada, må nok en gang ta meg sammen og få skrevet noen omtaler

Bøker jeg leser nå:

- Jenny Erpenbeck: Visitation
- Charles Dickens: Nicholas Nickleby
- Charles Dickens: A Tale of Two Cities

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Alain Robbe-Grillet: In the Labyrinth

Satser på å bli ferdig med alle bøkene utenom A Tale i løpet av uken. Forresten: Husk å stemme på din(e) Dickensfavoritt(er). Jeg vil finne ut hvilke bøker av Charles Dickens som er mest populære i bokbloggverden og sammenligne den listen med min egen fremtidige favorittliste.

For de som liker hunder

2011-11-16T21:21:00.008+01:00

Siden det finnes en rekke dyreelskere i bokbloggverden lager jeg enda et innlegg med bilder av valpen min. Samboeren min har tatt mange fine, nye bilder. For å illustrere hvor mye Echo har forandret seg på noen få måneder legger jeg også ved et bilde som samboeren til mamma tok for tre måneder siden (22. juli-helgen faktisk. Den helgen var det fint med en liten gledesspreder som kunne stjele oppmerksomheten vår innimellom).

PS: Noen andre som har lest A Tale of Two Cities som syns starten er litt treg? Jeg har lest 50 sider og føler ikke jeg har kommet godt inn i historien. Håper den tar seg opp (regner vel egentlig med det).

Påfyll til bokhyllen

2011-11-15T21:07:00.002+01:00

Jeg har ikke vært i byn på over to uker på grunn av sykdom, men i dag var formen endelig god nok til å ta en tur. Norli Galleriet ble første - og siste - stopp, og jeg fikk med meg 3x4 bøker i to poser.

Etter besøk nummer en hadde jeg kjøpt følgende bøker:

Charles Dickens - The Mystery of Edwin Drood
The story of the fate of Edwin Drood is a mystery within a mystery. When young Edwin disappears after dinner on Christmas Eve and his watch and chain are later found in the nearby river, everyone suspects foul play. Could one of Edwin’s acquaintances have murdered him – and, if so, what could their motive be? And how does this shocking event in a quiet cathedral town connect to the opium dens of London? Tragically, the mystery is destined never to be truly solved, as Dickens died before he could finish this novel – all that is left are the clues that can be found in the completed chapters.

Henry James - The Turn of the Screw
A young governess is left in sole charge of two charming and beautiful orphans. As she begins to see and hear strange things, she grows increasingly uneasy, and is swiftly drawn into a frightening battle against unspeakable evil. Forced to take action, the governess will soon discover terrible consequences...

Charles Dickens - Martin Chuzzlewit
Wealthy old Martin Chuzzlewit is surrounded by a host of grasping, unscrupulous relatives, and he suspects the family vices of selfishness and greed are already showing in his grandson. The younger Martin is therefore cast out upon the world to learn to fend for himself. Apprenticed to the oily hypocrite Peckniff, he meets both the sweet-tempered Tom Pinch and the irrepressible Mark Tapley, with whom he sets forth to America to find his fortune. Written after a disappointing trip to America, Dickens created some of his most gleefully repulsive and enduring characters in this tale of corruption and virtue, murder and unrequited love.

Etter besøk nummer to var også følgende bøker mine:

Albert Camus - The Plague
The townspeople of Oran are in the grip of a deadly plague, which condemns its victims to a horrifying death. Fear, isolation and claustrophobia follow as they are forced into quarantine, each responding in their own way to the lethal bacillus: some resign themselves to fate, some seek blame and a few, like Dr Rieux, resist the terror.

Jenny Erpenbeck - Visitation
An exquisitely crafted, stealthily chilling story of a house and its inhabitants, and of a country and its ghosts. Les mer om den her.

Alain Robbe-Grillet - In the Labyrinth
The Battle of Reichenfels has been fought and lost. The army is in flight. The enemy is expected to arrive in town at any moment. Wandering through the snow laden devastated streets of what once was a city, a soldier on the losing side has a parcel to deliver. All the streets look the same, and he cannot remember the name of the street where he was to meet the man who had agreed to take the parcel. But he must deliver the parcel or at least get rid of it...

Charles Dickens - Nicholas Nickleby
When Nicholas' father dies he, his mother and sister, Kate, are left penniless. To earn his keep, Nicholas becomes a tutor at Dotheboys Hall but soon discovers that the headmaster, Wackford Squeers, is a one eyed tyrant who insists on a harsh regime. Nicholas embarks on an adventure that takes him from loathsome boarding schools to the London stage. Dickens confronts issues of neglect and cruelty in this blackly comic masterpeice.

Har dere lest noen av bøkene? Visitation og In the Labyrinth er de jeg gleder meg mest til å lese, annet enn Dickens.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-11-14T17:19:00.003+01:00

Jeg har laget meg to nye prosjekter. Det første går ut på å lese en bok fra hvert land i verden, mens det andre går ut på å lese alt av Charles Dickens. Jeg har ikke gitt meg selv en tidsfrist på det første prosjektet, for det vil bli langvarig. Dickens-prosjektet skal fullføres før 2014, og halvparten av hans romaner skal leses innen 2012 er omme. Det betyr at jeg har åtte Dickensromaner å lese i løpet av et år (og en måned). Til nå har jeg fullført en bok i hvert prosjekt. Jeg har skrevet om en bok fra Tsjekkia, og jeg har lest Great Expectations av Charles Dickens. Omtalen skrives nok snart, men den blir ikke publisert før i slutten av januar. Dickens-prosjektet er artig nok til at jeg har gått rett på bok nummer to, A Tale of Two Cities, mens jeg venter på bok nummer tre og fire, Barnaby Rudge og Our Mutual Friend.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows (terningkast 5)
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- Charles Dickens: Great Expectations (fullført tidligere i dag)
- Charles Dickens: A Tale of Two Cities
- David Lodge: Deaf Sentence

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Atiq Rahimi: The Patience Stone
- Iris Murdoch: The Sea, the Sea

Gjennom et Kaldt Land

2011-11-13T21:08:00.009+01:00

Forfatter: Jáchym Topol
Utgivelsesår: 2009
Min Utgave: 2010
Målform: Bokmål
Sidetall: 182
ISBN: 9788274882164

Jeg har nylig startet et prosjekt hvor jeg skal lese en bok fra alle land i verden. Første land ut er TSJEKKIA:

Tsjekkia ble opprettet i 1993 etter delingen av Tsjekkoslovakia. Landet ligger omtrent midt i Europa, men regnes likevel av de fleste (vest-europeere) som en del av Øst-Europa. Praha er hovedstaden, og det er en nydelig by. Faktisk er det den storbyen jeg har likt best. Koselige, trange gater, masse å se, nydelig ved slottet og langs elven og god mat uansett hvor vi satt oss ned for å spise. Jeg var der midt på vinteren, og fikk definitivt en "tre nøtter til Askepott"-følelse, spesielt da vi besøkte Karlstein slott og landsby og kjørte opp til slottet med hest og kjerre. Vi tok også turen til Terezín (Theresienstadt), hvor handlingen i halvparten av Topols bok finner sted.

Bokens navnløse hovedkarakter ønsker å redde Theresienstadt. Målet er å tiltrekke flest mulig turister for at byen skal blomstre, og for at minnesmerkene skal ivaretas. Byen ble bygget på slutten av 1700-tallet og var en festningby. Under 2. Verdenskrig var byen en konsentrasjonsleir for jøder og politiske fanger. I ettertid har befolkningstallet vært lavt, og etter den store flommen på begynnelsen av 2000-tallet er det få igjen. I boken samles en rekke mennesker fra ulike land for å jobbe for Theresienstandt, men det går ikke helt som planlagt. Etter at planene går i vasken blir jeg-personen med to hviterussere til Minsk for å hjelpe dem med å gjøre Hviterusslands grusomme historie kjent for turister.

Jeg vil helst ikke avsløre noe fra denne boken, for turen til Hviterussland og planene til hviterusserne er, mildt sagt, sjokkerende. Boken er skrevet på en måte som gjør leseren distansert fra handlingen, noe som kanskje er likegreit, for den verdenen vi blir introdusert for er ikke en jeg ønsker å leve meg inn i. Historien i boken fascinerte meg, men jeg likte ikke å lese den. Tonen er kald og karakterene er så fjernt fra alt jeg kjenner. Likevel er det en historie som fester seg, som det er vanskelig å legge fra seg.

Et viktig tema er forestillingen om Øst-Europa. Hva er egentlig Øst-Europa? Finnes det klare grenser? Er det synd på de i øst? Er vi i vest overlegne? Vi møter en svensk jente som liker seg så godt i Tsjekkia fordi hun føler seg bedre enn tsjekkerne. Hun kommer fra en rikere, mer moderne del av verden, med en mindre grusom historie. Men når vi drar videre til Minsk virker ikke Tsjekkia særlig annerledes enn Sverige. De to landene eksisterer i samme verden - Hviterussland eksisterer i en helt annen verden. En verden de færreste av oss kan fatte. Beskrivelsene av Minsk er skremmende. Øst mot Vest betraktningene er interessante.

Boken gir et dystert innblikket i Tsjekkias historie, og den gir et hjerteskjærende innblikk i dagens Hviterussland. Som leser håper jeg han har tatt seg kraftige friheter i sin diktning. Jeg håper det stort sett er diktning. Boken gjorde meg kald, og trist. Jeg likte den ikke, men den imponerte meg likevel.

Dickens 2012

2011-11-10T20:29:00.005+01:00

2012 er Dickens-året og vi som er med i Lines lesesirkel skal feire med å lese Great Expectations i januar. Jeg har jukset, og har allerede lest de første 120 sidene, så det blir nok tid til mer Dickens i 2012. Jeg har lest Oliver Twist (for lenge siden) og A Christmas Carol, men ellers er jeg ikke bevandret i Dickens' verden. Jeg har spurt dere om dette tidligere, men jeg prøver igjen:

HAR DU EN DICKENS-FAVORITT?

The Guardian spør om det samme, og ber folk skrive omtaler av sin beste Dickensopplevelse. Jeg forventer ingen omtaler, men vil gjerne vite hvilken Dickens-bok dere har likt best, og hvorfor. Han har skrevet følgende romaner:

- A Christmas Carol
- A Tale of Two Cities
- Barnaby Rudge
- Bleak House
- David Copperfield
- Dombey and Son
- Great Expectations
- Hard Times
- Little Dorrit
- The Old Curiosity Shop
- Oliver Twist
- Our Mutual Friend
- Martin Chuzzlewit
- The Mystery of Edwin Drood
- Nicholas Nickleby
- The Pickwick Papers

Dickens sin egen favoritt var David Copperfield, mens et tilfeldig utvalg på internett (!) trekker frem Bleak House, Our Mutual Friend og Great Expectations som sine favoritter. Jeg har lyst å lese nok av Dickens til å kunne fortelle hvilken som er min favoritt.

I Am Half-Sick of Shadows

2011-11-10T10:31:00.007+01:00

Forfatter: Alan Bradley
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Delacorte Press
Språk: Engelsk
Sidetall: 320
Utgave: Kindle

Alan Bradley er i siget. Bøkene om Flavia de Luce blir bedre og bedre. I Am Half-Sick of Shadows er den perfekte juleboken for de som liker serien. Familien de Luce bor i et gammelt herskapshus, Buckshaw, som tilhørte moren til Flavia, men etter hennes død har familien problemer med å beholde huset. Faren tjener rett og slett ikke nok til å kunne holde huset i stand. I et siste forsøk på å beholde Buckshaw takker Oberst de Luce ja til en forespørsel fra et filmselskap om å få filme inne på Buckshaw. Flavia er langt fra begeistret, da filmcrewet viser seg å være et hinder for de fleste av familiens juletradisjoner. Når hovedrolleinnehaveren, den vakre Phyllis Wyvern, blir funnet kvalt i sitt rom, blir det derimot en spennende jul for Flavia, som har løst flere drapsgåter tidligere.

Jeg har tidligere kritisert Alan Bradley for å gjøre Flavia for veslevoksen. Hun virker til tider mye eldre enn hun er. Men i denne boken kommer det klart frem hvor ung hun egentlig er. Den viktigste bihistorien i boken handler nemlig om Flavia sitt forsøk på å fange julenissen, for å bevise at han eksisterer. Søstrene har fortalt henne at julenissen ikke er virkelig, men Flavia nekter å tro på det. Flavia sitt forhold til søstrene er, mildt sagt, problematisk, og i denne boken avslører Bradley at det ikke er uten grunn. Flavia spør Feely hvorfor hun hater henne, og får som svar at hun ikke hater Flavia - det hadde vært mye enklere om hun hatet henne. Hvorfor, det får vi ikke svar på, men jeg regner med dette er et tema som vil bli grundig utforsket i en av de siste bøkene. Det er et sårt tema, og det påvirker Flavia i mye større grad enn hun ønsker å vise.

Vi får også mer informasjon om Dogger, som jeg vil si er den mest sympatiske karakteren i serien, og kanskje den viktigste karakteren utenom Flavia selv. Oberst de Luce er like fraværende som alltid. Han mistet konen sin og har aldri klart å forsone seg med det, men etter ti år er det vanskelig å sympatisere med ham. Han glemmer å være til stede for døtrene sine. Minner de ham for mye om det han har mistet?

Detektivgåten er mindre fremtredende i denne boken enn i tidligere bøker. Hele handlingen foregår på Buckshaw, og det er familien de Luce som er i sentrum, til tross for at de har en rekke gjester boende hos seg (faktisk hele landsbyen på et tidspunkt). Jo mer vi får vite om de individuelle medlemmene i familien og om familiens hemmeligheter, jo mer vil jeg vite. Jeg håper Bradleys siste bøker om Flavia minner mer om slektsromaner enn om krim. Jeg anbefaler serien uansett, også krysser jeg fingrene for at de siste bøkene i serien er tykkere enn denne.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-11-07T17:41:00.002+01:00

Jeg har nettopp fullført I Am Half-Sick of Shadows, den fjerde boken om Flavia de Luce, og den har gitt meg julestemning. Alan Bradley har skrevet en bok jeg angrer på at jeg ikke sparte til desember. Samtidig har serien blitt bedre og bedre, noe som gjør det vanskelig å vente med å lese bøkene etter hvert som de kommer ut. Jeg har gått fra å være mildt interessert til å være høyst engasjert i Flavias liv. Ellers koser jeg meg med historien til Pip, og med en mer dyster fortelling fra Tsjekkia.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Stephen King: The Shining

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Julian Barnes: The Porcupine (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Alan Bradley: I Am Half-Sick of Shadows (fullført)
- Charles Dickens: Great Expectations
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Atiq Rahimi: The Patience Stone
- Daphne du Maurier: The House on the Strand

Oktoberstatistikk

2011-11-04T19:06:00.003+01:00

Nok en måned er over, og denne gangen rakk jeg å lese ni bøker før datoen ble 1. igjen.

Bøkene

- Xiaolu Guo: A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers
- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Stephen Kelman: Pigeon English
- Patrick deWitt: The Sisters Brothers
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret
- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir
- Julian Barnes: The Porcupine
- Louis de Bernières: A Partisan's Daughter

Kjønn

Åtte menn og en kvinne. Ganske normalt, med andre ord. Jeg tror jeg kan glemme kjønnsbalanse i lesningen min. Men jeg har en del lovende kvinnelige forfattere på leselisten, så det blir nok noen gode leseropplevelser fra den kanten før nyttår. Jeg har kjøpt Hellemyrsfolket av Amalie Skram, jeg skal lese The Sea, the Sea av Iris Murdoch også fikk jeg nettopp To Say Nothing of the Dog av Connie Willis i posten. Forhåpentligvis blir alle nye favoritter.

Terningkast

En sekser. Patrick deWitt, en mann jeg håper ikke blir glemt til tross for at han ikke vant Bookerprisen. Jeg må huske å lese hans debutbok en gang. Fem femmere, bøker som var meget gode, som er verdt den plassen de tar i bokhyllen min: A Partisan's Daughter, The Porcupine, Oppfinnelsen av Hugo Cabret, Wyrd Sisters og Dead Souls. Tre firere, bøker som var gode, men som mest sannsynlig blir gitt videre til Fretex: Slipp Håndtaket Når du Vrir, Pigeon English og A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers. Ingen dårligere bøker har blitt lest i oktober måned.

Land

Kina: Må kunne sies å være relativt eksotisk (selv om handlingen foregår i London)
Russland: Tja, delvis eksotisk. De fleste har nok lest minst en russer. Men jeg har et mål om å lese flest mulig, så fornøyd med å ha en russer på listen.
England: Halvparten av bøkene er skrevet av engelskmenn. Ingen overraskelse for de som har lest flere av mine månedsstatistikker. Det er alltid overvekt av engelskmenn.
Canada: Supereksotisk! Nesten bedre enn Kina.
Norge: Så lite eksotisk som det kan bli. Men man må nesten lese noen bøker fra hjemlandet også.
USA: Nesten like lite eksotisk som Norge.

Jeg har litt å gå på, men mitt nye prosjekt (les en bok fra alle land i verden) vil nok føre til at månedslisten blir mer eksotisk. I november er målet å få med Tsjekkia, Afghanistan og Argentina.

Sidetall

Seks bøker på mellom 250 og 350 sider. En bok på ca. 150 sider og to bøker på ca. 500 sider. Men det bør nevnes at Oppfinnelsen av Hugo Cabret består av bilder og skrift, og at antall ord sikkert ikke ville dekket mer enn hundre sider i en normal bok. Kanskje mindre. Dead Souls, derimot, var en lang bok med mange ord (og ikke var den fullført heller...). Gjennomsnittet i oktober ligger nok på rundt 300 sider.

Tema

Forenklet, som alltid, har jeg lest om følgende tema: språklige utfordringer, kjærlighet, svindel, drap, etterforskning, selvrealisering, teater, hvordan skaffe herredømme, flere drap, gulljakt, gamle filmer, svarte hull, ønsker om sex, ønsker om straff og diverse annen galskap.

Sjanger

En klassiker, en barnebok, en Terry Pratchett-bok (fantasy?) og seks romaner.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-11-01T15:41:00.003+01:00

Det er ikke mandag, men det var i dag jeg hadde tid. Etter å ha trukket en visdomstann og fått streng beskjed om å ta det med ro i noen dager fant jeg ut at det var på tide å bli en flink blogger (jeg må også være flink å skrive en fremdriftsrapport, men det får bli etter bloggingen - viktig å prioritere riktig!). Jeg har hatt noen travle uker i det siste, men denne helgen tok jeg meg to dager fri. Med samboer og hund koste jeg meg på hytten og leste masse. Jeg begynner å nærme meg slutten av The Shining (som er overraskende god, men også ganske skummel til tider) og jeg fikk lest ut A Partisan's Daughter. Jeg begynte på en bok av en tsjekkisk forfatter, som blant annet skriver om livet i Theresienstadt (Terezin), hvor hovedpersonen vokste opp (etter krigen). Jeg leser den i forbindelse med mitt "les en bok fra hvert land i verden"-prosjekt, så Tsjekkia blir nok første land ut (med Afghanistan som nummer to tror jeg). Jeg har vært i Terezin, som for øvrig er en by med en lang og spennende historie (fra både før, etter og under krigen) og syns det er gøy å lese om et sted jeg faktisk kan se for meg.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Julian Barnes: The Porcupine
- Louis de Bernières: A Partisan's Daughter

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ingen, men jeg har i det minste skrevet en omtale denne uken (og forhåpentligvis blir det flere).

Bøker jeg leser nå:

- Stephen King: The Shining
- Jáchym Topol: Gjennom et Kaldt Land

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Erlend Loe: Fvonk
- Atiq Rahimi: The Patience Stone

Også tenker jeg hver uke at jeg skal begynne på enten Vi, De Druknede eller The Sea, The Sea, men det blir utsatt og utsatt. Jeg begynner muligens på en av bøkene vi skal lese i Lines lesesirkel i 2012. Med et gjennomsnittssidetall på over 500 kan det være greit å få en tidlig start.

The Porcupine

2011-11-01T12:45:00.005+01:00

Forfatter: Julian Barnes
Utgivelsesår: 1992
Min utgave: 2010
Forlag: Vintage Digital
Språk: Engelsk
Sidetall: 144
Utgave: Kindle

"How easy it is for you to talk of crimes. I admit I made mistakes. Like millions of my fellow-countrymen, I worked and I erred. We worked and we erred, and the nation advanced. Isolated facts cannot be taken to charge the head of state out of the context of the age, the time. So I am here defending not just myself but also those millions of patriots who worked selflessly for all those years."

Hvordan kan man skape et nytt og bedre samfunn etter kommunismens fall? I hvor stor grad skal man fokusere på nyskaping og i hvor stor grad skal man fokusere på å straffe dem som styrte landet under kommunismen? Gjorde statslederne det de trodde var det beste for sitt folk, eller utnyttet de grovt den makten de hadde?

The Porcupine gir ingen entydige svar på slike spørsmål, men den gir et klart bilde av hvor vanskelig det er å forme et nytt samfunn, når alle på en eller annen måte var en del av det gamle. Vi følger rettsaken mot Stoyo Petkanov, Bulgarias (fiktive) tidligere statsleder. Boken er skrevet i 1992, så temaet var uten tvil dagsaktuelt da boken ble skrevet, og er det også i dag. Jeg har inntrykk av at rettsaken blir avholdt før landet får ny konstitusjon, for Petkanov skal dømmes ved hjelp av de lovene han selv opprettet før han ble tvunget til å gå av.

Bulgaria er ikke et land jeg har inngående kjennskap til, men jeg skriver masteroppgave om et politisk system som svært mange øst-europeiske land valgte etter 1991, og ser spesielt på Russland og Ukraina fra 1991/1993 frem til i dag. Overgangen fra et politisk system til et annet er fascinerende, og det er spennende å lese om emnet i skjønnlitterær form. På knappe 144 sider klarer Barnes å få frem stemningen blant Romanias befolkning i perioden etter kommunismens fall. Han får leseren til å føle sympati for Petkanov, samtidig som man får glimt av de grusomhetene han har begått. Han skaper en sterk karakter i Petkanov, en som nekter å gi seg selv om hans posisjon i livet er endret fullstendig, selv om systemet han tror på har gått til grunne. Han er kjapp med å påpeke de problemer som oppstår etter at han blir avsatt:

'Who's going in for cheap analogies now, Peter? And how delightful to hear the Prosecutor General defending pornography. You are no doubt equally proud of the inflation, the black market, the whores on the streets?' 'There are difficulties,' Solinsky admitted. 'This is a period of transition. There have to be painful readjustments. We must understand the realities of economic life. We must make goods that people want to buy. Then we shall achieve prosperity.' Petkanov cackled delightedly. 'Pornography, my dear Peter. Tits and cocks. Tits and cocks to you too.'

Men Petkanov er også fanget i sin egen virkelighet, i vissheten om at alt var bedre før. I vissheten om at nettopp han var den som visste best. Han lurer seg selv:

He said to himself, to the ceiling, to Solinsky, to the deaf-mute militiaman, 'They loved me. That is what you cannot bear. That is what you will never come to terms with. Remember it.' Then he shut his eyes.

Jeg elsker Barnes' språklige kvaliteter og hans evne til å trekke meg inn i historien, og å få meg til å se historien fra flere synsvinkler enn fortellerens. The Porcupine leste jeg på Kindle, men for to dager siden fant jeg tre bøker av ham i postkassen, bestilt fra Bookdepository. Jeg gleder meg til å lese mer av denne mannen.

Jorden rundt på 200 bøker

2011-10-25T15:00:00.004+02:00

Jeg skal forsøke å lese en bok fra alle verdens stater, og trenger da litt hjelp fra dere til å finne aktuelle forfattere og bøker. Jeg har laget en fane hvor dere finner statene og bokforslag. Der hvor det mangler bokforslag (som gjelder de fleste statene på listen foreløpig) er det bare å skrike ut hvis dere har gode tips. De bøkene som befinner seg fra listen nå har jeg funnet i min egen bokhylle, ved hjelp av wikipedia og fra Julie sin side om asiatisk litteratur. Jeg kommer til å skrive omtaler om alle bøkene jeg leser, og i tillegg skrive litt om forfatternes hjemland.

Skriv en kommentar, enten her eller i fanen med samme navn, og legg igjen alle tipsene dere kan komme på. Det blir nok ikke enkelt å få en komplett liste.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-10-24T13:02:00.002+02:00

Forrige uke fullførte jeg bøker som har ligget på nattbordet mitt i mange uker fordi de har blitt nedprioritert til fordel for Bookerbøkene. Jeg fikk meg også en ubehagelig overraskelse i form av en kraftig betennelse i tannkjøttet, som både gjorde vondt og gjorde meg syk. Pencillinkur, sterke smertestillende, mat som ikke trenger å tygges skikkelig og underholdende bøker har hjulpet meg gjennom helgen. Jeg har blant annet begynt å lese The Shining av Stephen King, en forfatter jeg aldri har lest noe av tidligere.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret
- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret

Bøker jeg leser nå:

- Julian Barnes: The Porcupine
- Stephen King: The Shining

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Louis de Bernières: A Partisan's Daughter

En smakebit på søndag - nr. 39

2011-10-23T18:55:00.002+02:00

EN FORSVARSTALE

"As to my personal responsibility, I can tell you even now, fully aware and having summed my life up after long contemplation, that as this country's party leader and head of state for 33 years I bear the greatest political responsibility for everything done. Did the good things outnumber the bad things, did we live in darkness and hopelessness during all those years, did mothers give birth to children, were we calm or anxious, did the people have any goals and ideals: I have no right to judge all this myself now.

The answers to all these questions can only come from our own people and our history. I am sure that they will be stern judges. I am convinced, however, that they will be fair too, categorically rejecting both political nihilism and total denigration.

I have done everything in the belief that it was good for my country. I have made mistakes along the way, but I have not committed crimes against my people. It is for these mistakes that I accept political responsibility.

3rd January

Respectfully yours,
Stoyo Petkanov"

Fra "The Porcupine" av Julian Barnes

Oppfinnelsen av Hugo Cabret

2011-10-19T16:35:00.007+02:00

Forfatter: Brian Selznick
Utgivelsesår: 2007
Min utgave: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Målform: Bokmål
Sidetall: 530
ISBN: 9788204138361

Hugo Cabret er en tolv år gammel gutt som bor med sin far, en urmaker. Hugo og faren kan fikse nesten hva som helst, og da de finner en automaton - en trekkoppfigur som kan skrive - som er ødelagt, blir de besatt av å reparere figuren. Faren til Hugo dør i en brann før han når målet, og det blir derfor Hugos jobb å fullførte oppgaven. Han tror figuren vil skrive en beskjed fra faren når han endelig får den til å virke. Men hvem laget egentlig figuren?

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en historie som fortelles både ved hjelp av ord og bilder. Nesten halvparten av sidene er illustrasjoner, som denne:

Illustrasjonene skaper en helt særegen stemning mens man leser, og gir historien en ny dimensjon. Dette er en herlig historie. En skikkelig god, mystisk historie for barn, som jeg hadde slukt rått hadde jeg vært 12. Jeg slukte den i grunn rått som tjuefireåring også. Hugo bor i Paris, året er 1931 og han må i store deler av boken ta vare på seg selv grunnet farens død, og onkelens drikking. Han blir tatt på fersken da han stjeler leker fra en butikk på jernbanestasjonen, men mannen som jobber der lar ham gå. Men ikke før han stikker av med notatboken til Hugo, notatboken som faren skrev i mens han prøvde å reparere figuren. Hvorfor har han interesse av den?

Jeg vil ikke skrive for mye om boken, men jeg kan røpe at den handler om magi (eller illusjoner, ikke skikkelig magi), tidenes første filmer, oppvekst, reparasjoner og uventede vennskap. Dette er en bok som holder på oppmerksomheten din fra begynnelse til slutt, en bok du aller helst skulle lest godt gjemt i et skap som tolvåring, bortgjemt fra resten av verden. For du forsvinner garantert inn i Selznick sin verden mens du leser. Illustrasjonene er nydelige, og historien er godt fortalt. Forfatteren bruker et enkelt språk, men det blir aldri dårlig. Det er enkelt fordi boken er skrevet for barn. Voksne kan likefullt bli betatt av den!

Og vinneren er...

2011-10-18T22:41:00.003+02:00

Julian Barnes - The Sense of an Ending.

‘that the tragedy trapped in this mundane life should be so moving, and so keenly felt by the character that he can only confront it half-blindly and in fragments, is the mark of a truly masterful novel.'

- Gaby Wood (judge)

Topp ti tirsdag

2011-10-18T18:57:00.003+02:00

Denne uken blir det topp seks tirsdag, og det blir en rangering av de Bookernominerte. Det er nemlig kun et par timer til vinneren skal kåres, og her er mine ønsker:

De som virkelig fortjener prisen:
1. Patrick deWitt - The Sisters Brothers
2. Julian Barnes - The Sense of an Ending

En akseptabel vinner:
3. Carol Birch - Jamrach's Menagerie

En nokså uakseptabel vinner:
4. Stephen Kelman - Pigeon English

De to som absolutt ikke burde vinne prisen:
5. Esi Edugyan - Half Blood Blues
6. A.D. Miller - Snowdrops

Jeg må nevne at jeg ikke har fullført Half Blood Blues. Jeg har nok ikke en gang lest ti prosent av den. Men på bakgrunn av andres omtaler og det lille jeg leste selv, så vil jeg tro den er bedre enn Snowdrops, men ikke god. Krysser alt jeg har for at Patrick deWitt eller Julian Barnes stikker av med prisen. Ellers kan jeg anbefale dere å ta turen innom Clementine sin blogg, for hun har skrevet et informativt og godt innlegg om årets Bookerutdeling. Bookersamlesningen er over for denne gang, men jeg vurderer å lese fjorårets vinner og også muligens noen av de andre nominerte (longlist-nominasjonene) i løpet av ukene som kommer. Aller først må vi få vite hvem som vinner The Man Booker Prize 2011.

Jeg venter i spenning!

It's Monday! What Are You Reading?

2011-10-17T09:38:00.004+02:00

Denne uken har jeg skrevet hele tre omtaler, så nå begynner det å bli fart på omtaleskrivingen min. Får prøve å være flink i de kommende ukene også. Nå er jeg forresten ferdig med Bookerbøkene. Jeg har ikke fullført Half Blood Blues av Esi Edugyan, men den interesserte meg såpass lite at det får heller gå greit. Senere i dag kommer et oppsummeringsinnlegg. I morgen får vi vite hvem som vinner!

Bøker jeg leste forrige uke:

- Stephen Kelman: Pigeon English
- Patrick deWitt: The Sisters Brothers

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab (terningkast 5)
- Stephen Kelman: Pigeon English (terningkast 4)
- Patrick deWitt: The Sisters Brothers (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret
- Alexandre Dumas: The Count of Monte Cristo

The Sisters Brothers

2011-10-16T23:19:00.005+02:00

Forfatter: Patrick deWitt
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Granta Publications
Språk: Engelsk
Sidetall: 325
ISBN: 9781857083180

'Who was that?' said the voice.
'That is my brother,' said Charlie.
'So there are two of you, now.'
'There was always two of us,' I told her. 'Since the day I was born there was.' Neither Charlie nor the woman recognized my joke, and it was in fact as though it had never existed.

Det var alltid to av dem. Siden de var unger hadde The Sisters Brothers stått ved hverandres side, hjulpet hverandre ut av skraper. Vel, Eli støttet Charlie, det var Charlie som trengte hjelp. Det var Charlie som tiltrakk seg trøbbel. I voksen alder er brødrene fryktede drapsmenn som blir sendt av "The Commodore" til California for å drepe en mann ved navn Hermann Kermit Warm. Hva har Warm gjort for å fortjene en slik skjebne? Det spiller ingen rolle for Eli og Charlie Sisters. Vi er i USA, det er midten av 1800-tallet, og vi befinner oss i en vill og brutal verden.

Det viktigste først: Hermann Kermit Warm. FOR et navn. Jeg er frelst allerede. Og bedre skal det bli. Charlie liker å drepe, han liker å drikke og han liker å ligge med horer. Eli liker å pusse tennene, han liker å møte pene damer som ikke er horer og han liker tanken på å åpne en butikk i Oregon og å slutte å drepe folk. De fryktede Sisters brødrene. Eli høres ikke så farlig ut, gjør han vel? Så hvorfor frykte ham?

"My very center was beginning to expand, as it always did before violence, a toppled pot of black ink covering the frame of my mind, its contents ceaseless, unaccountably limitless. My flesh and scalp started to ring and tingle and I became someone other than myself, or I became my second self, and this person was highly pleased to be stepping from the murk and into the living world where he might do just as he wished. I felt at once both lust and disgrace and wondered, Why do I relish this reversal to animal?"

En kompleks karakter, med andre ord. Eli er en særdeles sympatisk mann som kan gjøre særdeles usympatiske gjerninger uten at jeg slutter å heie på ham. Jeg kan ikke la være å le av ham når han skal rengjøre tennene sine for første gang, og jeg kan ikke la være å bli sjarmert når han finner ut at han bør slanke seg, slik at en dame han nettopp har møtt kan like ham bedre. Han knytter sterke bånd med den gamle, utslitte og ubrukelige hesten sin, og han er fullstendig lojal overfor Charlie. Han ønsker ikke å drepe. Men han kjenner ikke til et annet liv. Og som han skriver i sitatet ovenfor: han liker sin andre personlighet, denne mannen som kan gjøre som han vil, uten å tenke på lover og regler, uten å vurdere moralske og etiske dilemmaer. Han bærer en svart hatt, selv om han ønsker å bære en hvit hatt. Jeg er både interessert og sjarmert.

På veien til California møter de indianere, en bjørn, menn som ønsker å drepe dem, menn de ønsker å drepe, en tannlege, en dyrlege, horer og pene damer. Det Eli sliter med å finne er sunn mat:

'What's the problem, sir?' she asked, wiping her hands on her sleeves.
'I never said there was a problem. I only wonder if there's a lighter option than the meals listed on the bill of fare.'
The cook looked at the waiter and back to me. 'Aren't you hungry?'
'We could give you half a portion, if you're not hungry,' said the waiter.
'I've already told you that I'm hungry. I'm famished. But I'm looking for something that isn't so filling, do you see?'
'When I eat a meal, I want to get full,' said the cook.
'That's the object of eating!' said the waiter.
'And then, when you finish, you pat your belly and say "I'm full"'
'Everybody does that.'

Jakten på Hermann Kermit Warm er spennende. Hvem er denne mannen? Hvorfor skal han drepes? Jeg skal ikke røpe svarene, men det jeg kan si er at jakten på Warm også er en jakt etter en selvstendig og snillere rolle for Eli. Han utvikler seg i takt med historien, og det er en fryd å følge både den ene og den andre utviklingen. Det er klasse over deWitts språklige valg og hans evne til å gjøre settingen troverdig. Som dere kanskje har skjønt har denne boken både humor og dybde, og det er først og fremst studiet av Eli som gjør boken så god som den er. Hans fortellerstemme skaper engasjement hos leseren.

Min entusiasme for The Sense of an Ending har ikke blitt mindre siden sist, men jeg må likevel meddele at The Sisters Brothers er min favoritt til å vinne årets Bookerpris. Det er det mest originale boken jeg har lest i år, og Eli havner nok på min topp ti liste over beste karakterer i bøker jeg har lest. Jeg falt pladask for historien, for karakterene, for humoren og for språket til Patrick deWitt. Jeg likte den så godt at jeg kunne ønske det kom en oppfølger, til tross for det faktum at historien slutter på en slik måte som gjør det meget vanskelig å lage en interessant oppfølger. Denne MÅ dere lese. Jeg kommer til å grine hvis jeg leser negative omtaler av boken, og jeg krysser alt jeg har for at deWitt blir utropt som vinner på tirsdag (selv om jeg fremdeles mener Julian Barnes også fortjener prisen). Til slutt, nok et sitat:

"I took a short drink of it. It tasted entirely separate from any brandy I had ever drunk. It was so far removed from my realm of the brandy-drinking experience I wondered if it might not be some other type of spirit altogether. Whatever it was I enjoyed it very much, and promptly took another, longer drink."

Pigeon English

2011-10-15T18:13:00.005+02:00

Forfatter: Stephen Kelman
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Bloomsbury
Språk: Engelsk
Sidetall: 288
Utgave: Kindle

Boken handler om 11 år gamle Harrison, som nylig har flyttet med moren og søsteren fra Ghana til England. Faren og lillesøsteren måtte bli igjen i Ghana, men har planer om å flytte til England på et senere tidspunkt. Da en ung gutt blir funnet død på gaten der Harrison bor bestemmer han seg for å finne ut hvem som drepte gutten. Harrison ser ofte på CSI og kjenner derfor til en rekke metoder for å løse en drapsgåte. Samtidig forsøker han å bli med i en guttegjeng som består av en rekke småkriminelle pøbler, men lykkes ikke, og finner senere ut at et par av dem passer som mistenkte i etterforskningen hans.

Jeg liker Harrison, og syns det er interessant å se verden gjennom hans øyne. Han er en nysgjerrig gutt, med mange fikse ideer om alt mulig, og selv om han ikke alltid gjør det rette er han en god gutt. Noen sider ut i boken bestemte jeg meg for å gjette alderen hans: i underkant av ti år. Jeg lærte senere at han er elleve, som ikke var så langt unna det jeg hadde tenkt, men jeg så altså for meg en noe yngre gutt enn det som var meningen.

Harrison blir venn med en due som forsøker å fly gjennom vinduet i leiligheten deres. Harrison legger ut mat til den (til tross for morens protester), men den kommer ikke igjen så lenge familien hans er der. Han ser den likevel igjen en del ganger i løpet av boken. Det jeg ikke helt klarer å forstå er hvorfor denne duen er med i det hele tatt. Duen får nemlig en egen stemme i boken. Han prøver å beskytte Harrison og å gi et annet perspektiv på Harrison enn det gutten kan gi oss selv. Jeg skjønner ikke poenget med dette, og mener at så lenge forfatteren velger å fortelle historien fra et barns øyne, så hun holde seg til det. Hun kan vise andre perspektiver gjennom Harrisons samtaler med andre karakterer, eller gjennom hans observasjoner. Leseren forstår ofte mer enn fortelleren gjør. Å ta med duen ble bare rart, og fungerte dårlig.

Selv om Harrison er en interessant karakter er han et barn og barn har en tendens til å ville snakke om alt og ingenting. Derfor virker boken til tider litt masete, og vi får en del informasjon som ikke alltid er interessant eller viktig for historien. Dessuten er ikke drapsgåten i seg selv så spennende - jeg skjønte raskt hvilke to personer det kunne være som hadde drept gutten (selv om det kun var en av dem som gjorde det). Det fine med boken var å følge Harrison i sitt søk etter drapsmannen. Gjennom dette søket ble vi kjent med Harrison og med hans familie og hans venner. Vi blir kjent med samfunnet han er en del av, og forstår raskt at det ikke er enkelt for familiene som bor der å tilpasse seg sin nye tilværelse i Storbritannia. De fleste er fattige, de fleste kjenner noe som er kriminelle.

Vi får noe informasjon om Harrisons kulturelle bakgrunn, men ikke mye. Jeg så for meg ham som en hvit gutt med sterk britisk akksent. Og det er nok ganske langt fra det forfatteren hadde i tankene. Til andre som har lest boken: Reagerte noen av dere på ordene Harrison brukte om og om igjen? Jeg går ut i fra at de var oppdiktet. Han hadde et par ord han brukte om alt, jeg klarte ikke å forstå hva de skulle bety. Ganske irriterende.

Det er vanskelig å la være å sammenligne denne boken med The Curious Incident of the Dog in the Night-time. To unge gutter skriver ned historien sin, vi får deres perspektiv, og de skal begge løse en drapssak. Begge har tilpasningsvanskeligheter. Det blir kanskje en noe urettferdig sammenligning, for historiene er langt fra like, men jeg klarer ikke å la være, og av de to syns jeg Haddon rett og slett er mye flinkere til å skrive, og til å gjøre meg oppslukt av historien. Pigeon English har gode kvaliteter, men den er ikke etter mitt syn god nok for å fortjene Bookerprisen.

Hvis du vil lese en historie som både er rå og brutal til tross for den unge, naive fortellerstemmen, så kan denne absolutt anbefales. Men den er ikke enestående. Den er god, men ikke fantastisk. Den engasjerte ikke så mye som jeg skulle ønske.

Topp ti tirsdag

2011-10-11T12:42:00.003+02:00

Denne uken velger jeg samme tema som Så Rart, nemlig:

Topp ti bøker jeg har lest på grunn av andre bloggere:

1. Forsoningen. Takket være Karins engasjerte innlegg gikk jeg ikke glipp av denne skatten. Forsoningen er fremdeles en av de beste bøkene jeg har lest noensinne. Hadde det ikke vært for bokblogging tror jeg neppe jeg hadde oppdaget boken, den er nemlig den eneste boken skrevet av en forfatter jeg aldri har hørt om (Fred Uhlman), som i utgangspunktet var maler, eller kunster.

2. Chess. Nok en kort, men brilliant perle, skrevet av en forfatter fra Østerrike. Han var en av verdens mest kjente forfattere, og er fremdeles populær, spesielt i Tyskland og Østerrike. Jeg hadde likevel aldri hørt om han før det plutselig dukket opp flere positive omtaler av bøkene hans på Rose-Maries blogg. Nå er han blitt et kjært bekjentskap, og heldigvis har jeg fremdeles flere noveller og bøker å se frem til.

3. The War of Don Emmanuel's Nether Parts. Jeg oppdaget Louis de Bernières helt tilfeldig i en bokhandel på øyen Hvar, som tilhører Kroatia. Mannen i bokhandelen anbefalte hans siste bok, Notwithstanding, på det sterkeste, og min elsk for alt britisk gjorde at jeg kjøpte den. Men det var Line som tipset meg om mannens første bok, som skulle vise seg å være enda bedre enn hans nyeste. "Don Emmanuel var for øvrig en fest av en bok", skrev hun. Ja, det var den.

4. A Game of Thrones. Jeg er ikke bevandret i fantasysjangeren, og hadde heller ingen store planer om å bli det før jeg leste Christines omtale av denne boken. Jeg ble nysgjerrig, og skaffet meg boken til Kindle. Men lesingen hadde nok blitt utsatt ganske lenge hvis ikke det var for at tv-serien hadde premiere i april i år. Jeg måtte jo lese boken før tv-serien hadde premiere. Nå har jeg lest ut to bøker og gleder meg til fortsettelsen.

5. The Cement Garden. "Flere er snart nødt til å oppdage Ian McEwan! Han skriver fantastiske bøker!" Sitatet er hentet fra Rose-Maries omtale av Sementhagen, som selvsagt gjorde meg lysten på å gi forfatteren en sjanse. Hun kalte boken for sjokkerende og makaber, fortalt på en nydelig måte og jeg kunne ikke vært mer enig. En bok som kryper under huden på deg.

6. Fall of Giants. Bokdama skrev i fjor at "denne boka har alt!". Hun skrev meget engasjerende om en bok som virket midt i blinken for meg, og det ble stor suksess. Jeg går å venter på andre del av trilogien, men det ser ut til å kunne ta ganske lang tid. Man trenger i alle fall ikke å være redd for mursteiner når de er så fengende som denne.

7. Miss Peregrine's Home for Peculiar Children. En annerledes og spennende historie, hvor forfatteren bruker gamle bilder som virkemiddel for å gjøre historien, i mangel på et bedre (og norsk) ord, creepy. Siljeblomst tipset meg om denne, som er nok en bok jeg neppe ville funnet frem til på egenhånd, og den var perfekt å lese om natten under lesemaraton. Jeg klarte ikke å legge den fra meg.

8. The Haunting of Hill House. En klassisk grøsser, som jeg ble tipset om av Bokelskerinnen. Hun kalte den for en av de beste spøkelseshistoriene hun har lest. Jeg måtte lese den. Den var ikke rent lite fascinerende, og heller ikke lite skremmende på slutten. Nok et godt boktips.

Jeg kommer ikke på flere i farten og trenger å komme meg på lesesal etterhvert, så jeg sier stopp på topp åtte denne uken. Men det jeg kan si er at det er nok flere og det kommer garantert til å bli flere. Bokbloggere har alltid en rekke lure tips på lager.

Naken i Hijab

2011-10-10T22:25:00.005+02:00

Forfatter: Gunn Marit Nisja
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Juritzen
Målform: Bokmål
Sidetall: 298
ISBN: 9788282051385

"Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjons bundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen. Dette er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn."

Dere bør muligens vurdere å la være å lese videre hvis dere ønsker å lese boken selv. Jeg skriver nok litt vel detaljert. Med andre ord: SPOILER!

Jeg har inntrykk av at Live ikke har veldig god selvtillit. Hun er vant til at menn er mer interessert i den pene venninnen hennes, enn i henne. Kareem legger faktisk an på venninnen, før han i ettertid forteller Live at han ikke skjønner hvordan han kunne velge feil kvinne. Live var jo den eneste for ham. Det hjalp nok at venninnen dyttet ham vekk og uttrykket tydelig hvor lite interessert hun var, mens Live så på ham nærmest som den ultimate mann, men det får man selvsagt ikke høre fra Kareem.

Er hun naiv? Ja, så absolutt. Er det realistisk at hun kunne være så naiv? Ja, det vil jeg tro. En ung kvinne, på jakt etter nye opplevelser, med en selvtillit som ikke er på topp, vil så klart kunne være naiv når hun får oppmerksomhet av en nydelig og annerledes mann. Endelig finner hun en som kun har øyne for henne. En som kan gi henne en form for kjærlighet hun ikke har opplevd før. Dessuten er Kareem svært familieorientert. Han bor sammen med moren og en sykelig far, og ser på det som en selvfølge at han skal ta vare på dem. For Live, som kommer fra en familie uten sterke bånd, hvor hun har blitt nedprioritert gang på gang, må den familieorienterte Kareem virke som drømmemannen. I en slik situasjon er det lett for å lukke øynene for det faktum at det er for godt til å være sant...

Jeg liker måten Nisja har bygget opp romanen. Begynnelsen er romantisk, vi blir presentert for en slags storbyidyll. Men etter å ha lest baksideteksten vet vi at det ikke kan vare. Vi får etter hvert flere og flere glimt av Kareems farlige side, og idyllen blir brutt allerede samme dag som de gifter seg, da Kareem "mister" en liten valp fra en takterasse. Han kan ikke skjønne hvorfor Live blir så lei seg - det finnes jo tross alt en haug med løsvalper i byen, de kan jo bare skaffe en ny. Hvis man er snill kan man tenke at Kareems kalde reaksjon kun handler om kulturforskjeller. Han trenger ikke nødvendigvis være en kald og følesesløs person fordi han ikke reagerer på samme måte som Live. Men dette er kun første av mange episoder hvor Kareem viser hvem han egentlig er. Litt etter litt skjønner leseren hvilket mareritt Live har viklet seg inn i. Oppbyggingen minner om en thriller.

Samtidig som vi får mer innsikt i Kareems verden følger vi Lives forvandling fra en moderne, selvstendig, norsk kvinne til en underdanig kone. I begynnelsen føyer hun seg etter Kareems ønsker fordi det gjør ham glad, og fordi familien hans setter pris på det. Men etter hvert blir det klart at hun ikke skal gå med vestlige klær, at Hijaben skal beholdes på, og at hennes plass er i hjemmet. Kareem passer på å fjerne selvstendigheten til Live, bit for bit.

Kareem er en psykopat. Det må han være. Han er kontrollerende, voldelig, evner ikke å ha medfølelse med andre, men likevel kan han virke sjarmerende når han vil. Men dette er kun en karakter, og uheldigvis Lives store kjærlighet. Nisja viser ved hjelp av andre karakterer at Kareem ikke en en typisk egyptisk mann. Kvinnesynet i arabiske land er nok ikke helt etter vestlige kvinners ønske, men det er ikke kulturforskjellene som er det største problemet i denne romanen. Det er Kareems særegne personlighet. Faren hans, og til dels broren er sympatiske karakterer, som viser en helt annerledes mal for hvordan egyptiske menn kan være.

Og Live føyer seg hovedsakelig fordi hun tror deres opphold i Egypt kun er midlertidig. Alt vil endre seg når han får tillatelse fra myndighetene til å bli med henne hjem til Norge. Så hvorfor ikke prøve å følge Kareem og familiens skikker i mellomtiden? Til syvende og sist er det Kareem som skal vende seg til norsk kultur. Live er sterk, og når hun endelig forstår at Kareem aldri vil endre seg og faktisk kan true deres nyfødte barn, da gjør hun hva som helst for å komme seg vekk.

Romanen viser hvordan kjærlighet kan endre oss, hvordan kulturforskjeller kan komme mellom oss, og hvordan man kan være blind for en grusom realitet. Den var til tider ulidelig spennende, og jeg la den kun fra meg en gang (fordi jeg måtte, ikke fordi jeg ville). I tillegg er den lettlest, noe som gjør at den kan leses på en dag.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-10-10T13:16:00.004+02:00

Nå er det høstferie, men jeg merker som vanlig lite til det. Russiskkurset mitt tar pause, men jeg kan verken pause jobben eller masteroppgaven. På torsdag er det dessuten tid for årets andre varetelling, som betyr 12-timers vakt på meg. Ikke at det er negativt, varetelling betyr masse folk på jobben, noe som er veldig koselig. Også går tiden fort. Lesing blir det dermed lite av på torsdag, men resten av uken skal jeg bruke til å lese ferdig de Bookernominerte. Neste uke får vi vite hvem som vinner.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Xiaolu Guo: A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers
- Nikolay Gogol: Dead Souls

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ingen: denne uken bør jeg klare minst tre.

Bøker jeg leser nå:

- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket Når Du Vrir
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Patrick deWitt: The Sisters Brothers
- Esi Edugyan: Half Blood Blues

Topp ti tirsdag

2011-10-04T23:20:00.004+02:00

Jeg fortsetter med å stjele tema fra The Broke and the Bookish, men denne uken velger jeg et gammelt tema, nemlig:

Topp ti favorittsitater fra bøker:

1. "Everywhere I see bliss, from which I alone am irrevocably excluded. I was benevolent and good; misery made me a fiend. Make me happy, and I shall again be virtuous." - Frankenstein, Mary Shelley

2. "Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?" - The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, Douglas Adams

3. "In my desert vocabulary I tried to find some words of condolence and apology, but all I managed to do was massacre her parents and rape her sister. I really wasn't made for social life." - You're an Animal, Viskovitz, Alessandro Boffa

4. "The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, knows it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it." - I Am the Messenger, Markus Zusak

5. "What is truly strange is that I, who spared not only innocent lives but several guilty ones as well (for at certain moments I was overcome by a kind of indifference, and the prisoners reaped the benefits), was hated even more than some of my comrades .... I think the prisoners condemned to death vaguely consoled themselves with the idea that they were dealing with madmen or monsters; whereas I was an ordinary, sad little man who coughed, wore glasses, had a little snub nose and delicate hands." - The Courilof Affair, Irène Némirovsky

6. "My name is Brodeck and I had nothing to do with it. I insist on that. I want everyone to know it." - Brodeck's Report, Philippe Claudel

7. "For the first time in her life Granny wondered whether there might be something important in all these books people were setting such store by these days, although she was opposed to books on strict moral grounds, since she had heard that many of them were written by dead people and therefore it stood to reason reading them would be as bad as necromancy." - Equal Rites, Terry Pratchett

8. "It always does seem to me that I am doing more work than I should do. It is not that I object to the work, mind you; I like work: it fascinates me. I can sit and look at it for hours. I love to keep it by me: the idea of getting rid of it nearly breaks my heart." - Three Men in a Boat, Jerome K. Jerome

9. "I am content to reason with you. I am malicious because I am miserable. Am I not shunned and hated by all mankind? You, my creator, would tear me to pieces and triumph; remember that, and tell me why I should pity man more than he pities me? ... Shall I respect man when he condemns me? Let him live with me in the interchange of kindness, and instead of injury I would bestow every benefit upon him with tears of gratitude at his acceptance. But that cannot be; the human senses are insurmountable barriers to our union. Yet mine shall not be the submission of abject slavery." - Frankenstein, Mary Shelley

10. "Perhaps these poor devils have never stopped to think about the slow sequence of torment that the swift, efficient wording of the death sentence entails? Have they ever had a moment's pause at the heart-rending idea that inside the man whose head they are severing there is a mind; a mind that was expecting to live, a soul that wasn't the least prepared for death? No. All they see is the downwards motion of a triangular blade, and probably believe that for the condemned man there is nothing before or afterwards." - The Last Days of a Condemned Man, Victor Hugo

Septemberstatistikk

2011-10-03T22:19:00.002+02:00

I år er jeg på god vei til å klare å lese 100 bøker. I fjor endte jeg på et skuffende 92. September har vært en kvalitativt super lesemåned, men kvantitativt dårlig. Det kan jeg leve med. Totalen endte på syv bøker.

Bøkene

- Irène Némirovsky: All Our Worldly Goods
- Julian Barnes: The Sense of an Ending
- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab
- Carol Birch: Jamrach's Menagerie
- A.D. Miller: Snowdrops
- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House

Kjønn

*Drumroll please*......: Det er bare å begynne å klappe, jeg har lest flere kvinnelige enn mannlige forfattere i september. De to beste var også denne måneden skrevet av menn, men den dårligste var også skrevet av en mann, så det finnes en slags balanse. De fire kvinnene har skrevet meget gode bøker, og jeg sier meg godt fornøyd med enn annerledes kjønnsbalanse enn det som for meg er vanlig.

Terningkast

Jeg er så nært himmelen som jeg kommer: absolutt alle bøkene jeg har lest denne måneden fortjener terningkast 5 eller 6. Jeg har lest bøker av høy kvalitet med andre ord, og det er nettopp dette som gjorde september til en superduper lesemåned. Vel, jeg har glemt å nevne det ene unntaket: Snowdrops. Terningkast 2. Men det snakker vi ikke mer om (med mindre den vinner Bookerprisen, da kommer det nok et langt og sint innlegg her på bloggen). Min entusiasme for Barnes har jeg skrevet om tidligere, og min enda større entusiasme for Jerome skal jeg skrive om senere i uken. Det ble terningkast 6 på dem begge. Némirovsky skuffer aldri, og boken til debutant Gunn Marit Nisja var også en positiv overraskelse. Jeg skal få somlet meg til å skrive en omtale av den også - jeg liker ikke hvor lat jeg har blitt når det kommer til omtaleskriving.

Land

Frankrike har en representant, Norge har også en, Jackson er amerikaner (jeg trodde hun var britisk) og resten er briter. Jeg er fremdeles anglofil, ingen endringer på det punktet. Når man leser Bookernominerte sier det seg selv at det blir en del briter, men det blir det som regel på meg uansett. Jeg tror faktisk at så mye som 40 prosent av alle bøkene jeg har lest i år er skrevet av britiske forfattere. I oktober bør jeg klare å lese noe mer eksotisk enn i september, for dette var ikke i nærheten av eksotisk.

Sidetall

Ingen mursteiner. Den tykkeste har nok ikke vært på mer enn 350 sider, og den tynneste har vært i overkant av 100 sider. Få bøker og et lavt antall sider tyder på en dårlig lesemåned. Men kvalitet er viktigere enn kvantitet. Jeg vurderer å gjøre et mursteinsforsøk i oktober.

Tema

Generasjonsendringer (eller mangel på sådan), mangel på kunnskap om eget og andres liv, kulturkræsj, eventyr, tragedier, komiske båtturer, og skumle hus. Dette er kun de helt overfladiske temaene, for å finne ut hva som er de dypere temaene må dere lese bøkene, eller eventuelt omtalene av de få bøkene jeg har skrevet om.

Hva vil jeg lese i oktober?

Jeg vil lese en murstein, og jeg tror det blir Vi, De Druknede. Også vil jeg lese Gyldig Fravær som jeg fikk av Aschehoug. Flere Bookernominerte skal leses, og det skal også Pratchett og andre engelske pocketbøker. Hvilke kommer jeg tilbake til senere.

En fin overraskelse og et spørsmål til mine medbloggere

2011-10-03T15:54:00.003+02:00

Jeg har fått post! Ikke en uvanlig hendelse, men denne gangen var det ekstra gøy. Posten min kom fra Aschehoug, og inneholdt en bok og et koselig brev. Jeg har ikke spurt om å få bøker tilsendt av Aschehoug, men jeg fikk en likevel. I og for seg ikke så uvanlig det heller: i bokbloggverden har bloggere fått leseeksemplar fra diverse forlag over lengre tid. Det jeg syns var spesielt med Aschehougs utsendelse var følgende ord: "Vårt mål er å sende deg aktuelle titler som vi tror passer til deg og din bloggprofil." Aschehoug har med andre ord kikket på bloggen min og gjort en vurdering av hvilke av deres bøker som de tror kan være interessant for meg, i stedet for å sende ut en tilfeldig bok og håpe på det beste. Jeg er imponert, og syns dette er en fin måte å ta kontakt på. Jeg går ut i fra at flere bloggere har fått samme henvendelse fra Aschehoug og jeg lurer på hvilken bok dere har fått tilsendt?

Min bok heter "Gyldig Fravær" og er skrevet av Harald Rosenløw Eeg. På baksiden kan jeg lese følgende om boken:

"Fem ungdommer sitter innesperret i en T-banevogn etter en voldsom eksplosjon. Ingen av dem vet hvordan de havnet der. Eller gjør de det? Vi følger Anjo, Sherpa, Bruno, Ida og Albert i timene frem til eksplosjonen - og timene etter. Fem liv som påvirker hverandre, fem historier som flettes sammen. Hva er de mest redd for? Å bli værende under jorda, eller å komme seg opp og ut derfra?"

I brevet fra Aschehoug oppfordrer de meg til å lese boken slik at jeg kan gjøre opp min egen mening og finne ut om den faktisk er interessant for meg. Jeg tar oppfordringen, for boken virker utvilsomt spennende. Merkelig nok har jeg aldri hørt om den, men er det noe jeg elsker så er det å oppdage ukjente perler. Forhåpentligvis passer Eegs bok i den kategorien. Uansett gleder jeg meg til å ta fatt på boken. Er det noen andre som har planer om å lese Gyldig Fravær?

And now for something completely different:

Jeg har fått en forespørsel om å reklamere på bloggen. På den ene siden er dette en fin måte å tjene litt på en hobby som jeg bruker mye tid på, men på den andre siden syns jeg blogger ser mye penere ut uten reklame. Derfor vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Litt skeptisk er jeg, det må jeg innrømme. Reklamen vil være relevant for bloggens innhold, m.a.o. reklame for en nettside som blant annet selger bøker.

Det vil nok ikke være snakk om særlig mye penger i og med at jeg ikke er rosablogger med 35 000 lesere per dag (eller 1000 for den saks skyld), og jeg er ganske nervøs for hvordan bloggen min vil se ut med reklame. Jeg heller altså mot nei.

Men uansett hvilket svar jeg lander på til slutt vil jeg gjerne høre hvilke tanker dere har rundt dette med reklamering på blogger. Er det stygt og unødvendig? Kan det være kjekt med reklame? Vil det være fint å kunne gå direkte til en side som selger bøkene bloggere omtaler? Hva syns dere? Går ut i fra at en del av dere har sterke meninger om dette.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-10-03T11:31:00.003+02:00

Det har ikke gått så bra med Bookerlesningen de siste to ukene. Snowdrops var dårlig, men den ble i det minste fullført. Half Blood Blues vurderer jeg å avbryte, men jeg tror jeg skal forsøke å lese litt til før den avgjørelsen blir tatt. Hva skjedde med Bookerentusiasmen? Hvorfor forsvant de gode bøkene? Ellers leser jeg Pratchett og Guo, to lettleste og artige bøker. Og jeg begynner å nærme meg slutten på Dead Souls, som også kan anbefales. Omtale av Three Men in a Boat kommer i løpet av uken - det er en bok dere ikke bør gå glipp av. Liker du britisk humor og sjarm, jo da liker du den boken.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Nikolai Gogol: Dead Souls
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Xiaolu Guo: A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Tor Åge Bringsværd: Slipp Håndtaket når Du Vrir
- Stephen Kelman: Pigeon English
- Esi Edugyan: Half Blood Blues

The Haunting of Hill House

2011-10-02T22:06:00.005+02:00

Forfatter: Shirley Jackson
Utgivelsesår: 1959
Min utgave: 2009
Forlag: ePenguin
Språk: Engelsk
Sidetall: 256
Utgave: Kindle

***
"Four seekers have arrived at the rambling old pile known as Hill House: Dr. Montague, an occult scholar looking for solid evidence of psychic phenomena; Theodora, his lovely and lighthearted assistant; Luke, the adventurous future inheritor of the estate; and Eleanor, a friendless, fragile young woman with a dark past. As they begin to cope with chilling, even horrifying occurrences beyond their control or understanding, they cannot possibly know what lies ahead. For Hill House is gathering its powers - and soon it will choose one of them to make its own." (amazon)
***

Jeg er, i motsetning til karakterene i boken, ganske lettskremt. Et gammelt hus, beskrevet som et levende vesen med onde hensikter, er nok til at jeg kjenner at det kribler i magen. Det banker i veggene om natten, dører som er åpnet lukker seg av seg selv og merkelige beskjeder rettet mot Eleanor dukker opp ut av intet. Huset er konstruert feil (med vilje) noe som gjør at man sjelden er der man tror man er. Utsikten fra vinduene skaper et falskt bilde av hvor man befinner seg. Og huset er så stort at man kan gå seg vill i timesvis. Dessuten er det et kaldt område i barneværelset, og ingen kan forklare hvor kulden kommer fra.

Til tross for alt dette er karakterene overraskende lite bekymret over å bo i huset over lengre tid. De tror det meste har en forklaring, og selv når de merkeligste ting skjer mener de fortsatt at de er trygge, for spøkelser (hvis de finnes) kan jo ikke skade noen. Men er det spøkelser som skaper problemer for dem, eller er det selve huset som har en egen vilje?

Det geniale med Jacksons bok er fortellerperspektivet. Vi blir godt kjent med alle karakterene, men det meste blir presentert fra Eleanors synsvinkel. Og hun endrer seg... Den siste delen av boken føles som en helt annen bok til tross for at vi fremdeles følger den samme fortellerstemmen. Det er dette som gjør boken skremmende. Jeg kan nesten ikke gå i detalj, for da vil jeg avsløre for mye, men dere vil skjønne hva jeg mener hvis dere leser boken.

Dessuten er karakterene interessante, og det er kjekt å lese om nye vennskap som formes og om andre dagligdagse aspekter av historien. Vi får ikke servert action fra side en, men jeg stortrives med å lese om Eleanor og med å bli kjent med doktoren og hans planer. Eleanors frihet fra søsteren og hennes kjøretur til Hill House var koselig lesning. En god bok, som var mer enn bare skummel. Selv om den var det også...

Topp ti tirsdag - på en onsdag

2011-09-28T22:22:00.004+02:00

Jeg prøver meg på forrige ukes topp ti liste hos The Broke and the Bookish, hvor temaet var:

Topp ti bøker jeg føler alle andre enn meg har lest:

1. Sveve Over Vatna. Ragnar Hovland er vel genierklært på grunn av denne boken. Mulig jeg tar feil, men dette er en bok jeg har inntrykk av at alle elsker. Jeg kan nesten ikke å glipp av en såpass populær bok om studielivet i Bergen. Den burde kanskje vært obligatorisk lesning for alle førstesemesterstudenter på UiB? Jeg får ta det opp med seminargruppen min, så kan vi samlese!

2. Frihet. "Patty og Walter Berglund var en pryd for et hvilket som helst nabolag. Og man kan trygt si at Barrier Street i St. Paul ble en langt hyggeligere gate å bo i etter at de kom." Hvordan kan noe som høres så kjedelig ut, være så bra som alle påstår? Hadde denne vært betydelig kortere hadde jeg nok vurdert å finne ut av det snarest, men jeg har en rekke andre mursteiner som befinner seg høyere oppe på leselisten enn denne. En dag...

3. Vi, De Druknede. Når vi snakker om mursteiner jeg ønsker å lese snarest... Carsten Jensens roman har fått positive omtaler av en rekke bokbloggere og jeg kjenner at jeg blir lei meg hver gang noen nevner den, for jeg har jo ikke lest den enda. Jeg vil også være en av de priviligerte bokbloggerne som kan skryte hemningsløst av hvor bra boken er.

4. Hellemyrsfolket. Ja, jeg er bokelsker og bergenser og jeg har ikke lest Amalie Skram. Ikke en eneste bok av henne. Jeg skammer meg, og jeg skal uten tvil gjøre noe med det. Til dere som har lest mer enn bare Hellemyrsfolket, hvilken bok bør man begynne med når man skal lese Skram for første gang?

5. Tatt av Kvinnen. Jeg digger Erlend Loe. Stille Dager i Mixing Part er en av mine favoritter, og både Naiv.Super og Doppler ga meg mange latteranfall. Likevel har jeg aldri kommet til debutboken hans. Det har nok en naturlig forklaring: jeg eier den ikke. Men jeg jobber i en bokhandel, så det ville ikke vært vanskelig å skaffe den. Hvorfor gjør jeg ikke det? Leses må den jo på et eller annet tidspunkt.

6. De Dødes Tjern. Jeg er ikke en krimentusiast, men denne bør nok leses. Jeg har derimot lest parodien til Knut Nærum, og den kan anbefales. Et godt spørsmål er om jeg virkelig kan forstå parodien hvis jeg ikke har lest originalen? Årets påskeprosjekt 2012 kan bli å lese dem begge.

7. Balansekunst. Når noen spør etter en spesifikk bok om India (enten de husker tittel og forfatter eller ikke), så er det som regel alltid en av to: Balansekunst eller Shantaram. Jeg finner de frem, og får av og til spørsmålet "har du lest den?" Uansett hvilke av de to det er snakk om er svaret alltid det samme: "Nei". Til tross for at begge bøkene har har faste plasser i bokhyllene mine lenge. Jeg har bestemt meg for at Balansekunst blir den jeg starter med, og planen er å lese den før første januar 2012.

8. Mengele Zoo. En norgesfavoritt av en forfatter jeg har lest en del av. En del, men ikke Mengele Zoo. Jeg leste 50 sider, så avbrøt jeg den, med et ønske om å finne den frem igjen på et senere tidspunkt. Det tidspunktet har ikke dukket opp enda, men jeg venter stadig på det.

9. Under de Dype Skyggene av Løvtunge Trær. Med "alle" mener jeg i denne sammenhengen "alle bokbloggere". Jeg har lest omtale etter omtale som forteller hvor bra og spennende denne boken er, og jeg har enda ikke lest den. Jeg går å venter på at den skal komme i pocket, men det skjer aldri. Eller, det finnes en mulighet for at det er lenge siden jeg sjekket om det fantes en dato på pocketutgaven, så det kan faktisk ha skjedd likevel. Note to self: sjekk i Mentor på jobb i morgen.

10. Twilight. Jeg så den første filmen, og basert på den kan jeg ikke si at lysten til å lese boken meldte seg. Mulig jeg har gått glipp av noe stort, men filmen var kjedelig rett og slett. Så hva sier dere? Greit å la være, eller er Twilight-fenomenet like stort (og like bra) som Harry Potter?

It's Monday! What Are You Reading?

2011-09-26T19:13:00.005+02:00

Forrige uke ble det kun lest Bookernominerte. Denne uken satser jeg på å få tid til å lese annen litteratur, som blant annet den engelske klassikeren Three Men in a Boat og en spøkelseshistorie skrevet av Shirley Jackson. Også fortsetter jeg selvsagt Bookerlesingen - vi har nå tre bøker igjen å lese. Jeg gleder meg til å lese de resterende bøkene, og til å få vite hvem som vinner prisen.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Carol Birch: Jamrach's Menagerie
- A.D. Miller: Snowdrops

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Carol Birch: Jamrach's Menagerie (terningkast 5)
- A.D. Miller: Snowdrops (terningkast 2)

Bøker jeg leser nå:

- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Shirley Jackson: The Haunting of Hill House
- Esi Edugyan: Half Blood Blues

Ukens første avsnitt! - 3

2011-09-26T11:49:00.001+02:00

CHAPTER ONE:

THREE INVALIDS. - SUFFERINGS OF GEORGE AND HARRIS. - A VICTIM TO ONE HUNDRED AND SEVEN FATAL MALADIES. - USEFUL PRESCRIPTIONS. - CURE FOR LIVER COMPLAINT IN CHILDREN. - WE AGREE THAT WE ARE OVERWORKED, AND NEED REST. - A WEEK ON THE ROLLING DEEP? - GEORGE SUGGESTS THE RIVER. - MONTMORENCY LODGES AN OBJECTION. - ORIGINAL MOTION CARRIED BY MAJORITY OF THREE TO ONE.

THERE were four of us - George, and William Samuel Harris, and myself, and Montmorency. We were sitting in my room, smoking, and talking about how bad we were - bad from a medical point of view I mean, of course.

We were all feeling seedy, and we were getting quite nervous about it. Harris said he felt such extraordinary fits of giddiness come over him at times, that he hardly knew what he was doing; and then George said that HE had fits of giddiness too, and hardly knew what HE was doing. With me, it was my liver that was out of order. I knew it was my liver that was out of order, because I had just been reading a patent liver-pill circular, in which were detailed the various symptoms by which a man could tell when his liver was out of order. I had them all.

Fra Three Men in a Boat av Jerome K. Jerome.

Snowdrops

2011-09-25T20:12:00.006+02:00

Forfatter: A.D. Miller
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Atlantic Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 273
ISBN: 9780857895806

Nicholas Platt er en britisk advokat som jobber i Moskva. På metroen møter han to unge jenter, søstre, og han innleder et forhold til den eldste av dem. Hun forteller ham om oppveksten i Murmansk, om hennes arbeid i en butikk som selger mobiltelefoner og om hennes tante, som en gang var kommunist. Nicholas har funnet den store kjærligheten og ser for seg et langt liv i Russland sammen med henne. Når historien hennes begynner å rakne, later han som ingenting. Han skjønner at hun ikke elsker ham, men han elsker henne likevel. Nicholas vet han blir lurt, men han går med på alt hans kjære vil, uansett, selv om han vet at han ikke vil få en lykkelig slutt.

A.D. Miller har skrevet en historie som er særdeles lite troverdig. Nicholas forteller historien, men ikke til leseren, ikke til en slektning, men heller til sin nåværende kjæreste (forloved eller kone muligens). Han forteller henne om sitt kjærlighetsforhold til den russiske jenten Masha, og til Russland. Det siste han sier er følgende: "I miss the toasts and the snow. I miss the rush of neon on the Bulvar in the middle of the night. I miss Masha. I miss Moscow." Hvorfor i all verden bestemmer en mann seg for å fortelle denne historien til sin bedre halvdel? Det eneste resultatet vil være at hun blir såret. Nicholas skriver at han trenger å fortelle henne denne historien, selv om det sårer henne. Men han skriver ikke hvorfor han trenger det. Og jeg kan ikke forstå hvorfor.

Nicholas er en irriterende karakter. Han er selvopptatt, selv om han prøver å fremstå som hjelpsom og interessert i andre. Han er tiltaksløs, med mindre tiltakene hjelper ham med å opprettholde den virkeligheten han desperat prøver å holde på. Etter at han oppdager Mashas plan for å lure både ham og "tanten" hennes, løfter han ikke en finger for å ødelegge for planene. Han går så langt at han faktisk hjelper Masha å lure "tanten" (som egentlig er en fremmed dame som Masha møtte på metroen, men hun forteller Nicholas at det er tanten hennes). Han bryr seg fint lite om andre.

Det positive med boken er at leseren blir kjent med byen Moskva. Leseren får et unikt innblikk i en annerledes by, en by forfatteren kjenner godt. I og med at historien handler om løgn og lureri blir det likevel et ganske ensidig bilde av både russisk kultur og av hovedstaden og dens innbyggere. Vakre gater blir åsted for lumske handlinger og jeg får et noe dystert blikk på en by jeg tror er utrolig vakker og interessant. Alle byer har sine mørke sider, men et mer nyansert bilde kunne vært fint.

Boken er lettlest, og det er den eneste grunnen til at jeg fullførte. Historien interesserte meg ikke, både fordi det språklige ikke ga meg noe særlig og fordi jeg ikke trodde på fortellerstemmen og premissene for boken. Miller klarer heller ikke å overraske leseren. Vi vet fra starten at forholdet med Masha vil ryke, vi skjønner meget raskt at hun ikke er sammen med ham på grunn av kjærlige følelser. I løpet av de første 50 sidene er løpet for resten av boken skissert, og da blir det rett og slett kjedelig å lese videre.

Jeg har absolutt ingen tro på at denne boken kan vinne Bookerprisen.

Litteraturspørsmål på en onsdagskveld

2011-09-21T22:59:00.002+02:00

Favorittbok i barndommen?
Det har vært ganske mange, barndommen er lang. Mio, min Mio er en. I voksen alder husker jeg ikke annet fra boken enn at noen klatrer over en mur eller opp et bratt fjell, og at Cato var skummel. Jeg gikk i klasse med en som het Cato, han var ikke skummel. Han kunne navn på alle utøvere og husket alle tider i skiskyting. Det tviler jeg på at Cato i boken kunne. Jeg leste masse Frøken Detektiv i en periode, og min favoritt fant sted på en ranch med cowboyer. Jeg lurer på om det var Ellikken som fant navnet på den en gang, men nå har jeg glemt det igjen. Heldigvis kan jeg lete det opp på bloggen senere. Det er fint å ha slike ting skriftlig. Harry Potter ble en favoritt, noen år før jeg kom i tenårene. Prisoner of Azkaban var den beste da, og er det fremdeles. Også hadde jeg favoritter fra TL-klubben, og favoritter lånt på biblioteket, bøker jeg nok aldri kommer til å huske tittelen på.

Hva leser du nå?
Jeg holder på med Dead Souls av Nikolai Gogol. Den har jeg lest i flere uker nå, men det går ikke tregt fordi jeg ikke liker boken, men heller fordi jeg har hatt lite tid til å lese i det siste. Og de øyeblikkene jeg kan lese må jeg prioritere de Bookernominerte. Seks bøker på seks uker er en del, når man i tillegg har lyst til å lese en rekke andre bøker som verken har blitt nominert eller har vunnet Bookerprisen. Jo, også leser jeg selvsagt en Bookernominert. A.D. Miller sin Snowdrops. Den finner sted i Moskva, og jeg har allerede begynt å drømme meg vekk til russiskstudier og fire ukers språkkurs i St. Petersburg (joda, feil by, men likevel...). Til tross for dette er jeg usikker på om jeg liker boken. Men jeg skal ikke dømme for hardt etter kun 30 sider.

Dårlig bokvane?
Jeg lager eselører når jeg skal markere sitater. I de mest sitatvennlige bøkene får jeg mange stygge eseløremerker. Jeg har begynt å bruke post-it-lapper i de bøkene som er for fine til å lage eselører i. Jeg leser av og til for mange bøker samtidig. Når jeg gjør det er det som regel en bok som blir glemt. Jeg begynner ofte på bøker, leser ti sider, og så ombestemmer jeg meg. Jeg vil ikke lese boken likevel. Da avbryter jeg ikke boken, jeg bare later som om jeg ikke har begynt på den. Det har skjedd med mange av mine favoritter. Jeg begynte på dem en gang, var ikke i humør til å lese dem, fant dem så frem senere, og elsket dem.

Verste boken du har lest? (eller boka, for de av dere som bruker a-endelser)
Nå måtte jeg faktisk inn på bokelskere for å se hvilke bøker som fikk terningkast 2. Jeg fant blant annet Nattønsket av Anne B. Ragde og Isprinsessen av Camilla Läckberg. Jeg likte ingen av dem. Men å kalle en av dem for verste boken jeg har lest er kanskje litt drøyt. Jeg vet rett og slett ikke. De verste bøkene er de jeg avbryter. Og de har jeg jo da strengt tatt ikke lest.

Beste boken(-a) du har lest i år?
Det står mellom følgende:
- Philippe Claudel: Brodeck's Report
- Stefan Zweig: Chess
- Louis de Bernières: The War of Don Emmanuel's Nether Parts
Tror jeg...

Favorittforfatter?
Åjada, opp til flere. Fire herlige briter: Douglas Adams, Louis de Bernières, Mark Haddon og Kazuo Ishiguro. Og to litt dystre franskmenn (vel, egentlig en mann og en dame): Philippe Claudel og Irène Némirovsky. Ishiguro er vel i grunn ganske dyster han også. Jeg har også en rekke potensielle favorittforfattere, men de må jeg lese mer av før de havner på listen. Jeg skrev pittelitt om hvorfor de er mine favoritter da jeg ble intervjuet (via mail) av Ladybug, men det får dere nok lese en lørdag i høst en gang!

Favorittbøker?
Det er rart hvordan favorittbøkene ikke trenger å være skrevet av favorittforfatterne. Favorittforfattere må produsere mer enn en bok som er god, mener jeg. Favorittbøkene, derimot, er alltid i entall. Frankenstein er en stor favoritt, men jeg har enda ikke lest noe mer av Mary Shelley. Hun er en potensiell favoritt. The Secret History er en annen, og jeg har heller ikke lest noe mer av damen som har skrevet den boken. Forsoningen er en tredje, men desverre vil jeg aldri få lese noe mer av Fred Uhlman, for han skrev ikke noe mer. Enkelte av favorittbøkene mine er skrevet av forfatterne jeg nevnte ovenfor.

Kan du lese på bussen?
Ja, men jeg blir kvalm. Så jeg gjør det ikke. Heller ikke i biler. Jeg leste på båten fra Stavanger til Bergen, og det gikk så vidt.

Hvor er din favorittplass å lese på?
I sofakroken min, eller under dynen. Eller ute på Robert sin solseng, men det fungerer ikke hele året.

Hva tenker du om å låne bort bøker?
Det er fint det, så lenge jeg stoler på de jeg låner dem til. Det er alltid kjekt å låne vekk favoritt, forutsatt at jeg ikke får dem tilbake med en kommentar ala denne: "For noe dritt!".

Lager du eselører i bøkene dine?
Det har jeg allerede svart på, men jeg kan legge til at jeg samler på bokmerker og derfor har en ganske stor stabel å velge i når jeg begynner på en ny bok, og har derfor ikke noe behov for å lage eselører for å markere hvor langt jeg har kommet i en bok. Takket være bokhandlerjobben min, en snill mor som handler til meg når hun er i utlandet og en og annen bokblogger som har sendt bokmerke med som premie i en konkurranse har jeg en meget tøff samling.

Skriver du noengang i bøkenes marg?
Sjelden i skjønnlitterære bøker. De få gangene jeg velger å notere tanker underveis i en bok gjøres det på dataen. Fagbøker, derimot, der er det bare å slå seg løs. Informasjon i fagbøker skal som regel brukes til noe, ofte for å svare på en helt spesifikk problemstilling, og da er det greit å notere seg hvordan informasjonen passer med problemstillingen.

Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Jeg leser mest på engelsk, men også en del på norsk. Jeg vet ikke helt hva jeg foretrekker. Jeg håper å en dag kunne lese på russisk også. Engelsk vinner nok foreløpig. Det hadde likevel vært rart å lese Erlend Loe på engelsk, så norsk vinner av og til også.

Hva får deg til å elske en bok?
Ganske umulig å svare på. Jeg tror alle som liker å lese vet svaret uten å kunne formulere det særlig bra.

Favorittsjanger?
Romaner. Det finnes så utrolig masse forskjellig, det er en sjanger man kunne brukt tusen år på å utforske. Med andre sjangre kan det fort bli for likt og for lite nyskapende, med romaner finnes det alltid en ny vinkling, en ny historie.

Sjanger du leser sjeldent (men kunne ønske du leste mer av)?
Parantesen gjorde dette vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke. Jeg leser litt av det meste, men som regel går det i romaner.

Favorittbiografi?
???

Har du noengang lest en selvhjelpsbok?
Nei.

Spørsmålene er kopiert fra Astrid Terese sin blogg.

Jamrach's Menagerie

2011-09-20T11:41:00.002+02:00

Forfatter: Carol Birch
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Canongate Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 304
Utgave: Kindle

"The first room was a parrot room, a fearsome screaming place of mad round eyes, crimson breasts that beat against bars, wings that flapped against their neighbours, blood red, royal blue, gypsy yellow, grass green."

Jaffy Brown er en ung gutt som bor i London på 1800-tallet. Etter et tilfeldig møte med en tiger som stakk av fra sin eier, blir Jaffy tilbudt en jobb hos Jamrachs dyreeksportfirma. Jaffy har en egen evne til å knytte bånd med alle slags dyr og stortrives i sin nye jobb. Han jobber under en gutt som heter Tim, som kun er et år eldre enn ham selv, noe som fører til mange prøvelser for Jaffy. Tim skal stadig vise hvem som er sjefen og Jaffy må finne seg i mange urettferdigheter. De to klarer likevel å bli venner, og blir begge etter hvert med på en reise til fjerne øyer for å finne en drage og få den tilbake til England og til en interessert kjøper.

Romanen er delt opp i tre deler, og det føles nesten som om jeg har lest tre forskjellige bøker. Den første handler om en ung fattiggutt som prøver å skape et liv for seg selv og for sin mor i London. Denne delen er full av livlige beskrivelser av både London og karakterene vi møter i byen, det er en sjarmerende oppvekstroman, hvis stil minner om Dickens' bøker. I del to møter vi en eldre Jaffy som skal ut på sjøen for første gang. Han er spent, men usikker, og han er sjalu på Tim som virker mer sikker, og som er en av de få som ikke blir syk av å være på sjøen. Denne deler minner om de klassiske eventyrromanene til blant annet Stevenson og Doyle. De drar til en ny verden og finner en mektig skapning som de fanger og prøver å ta vare på. Slutten av del to og hele del tre tar for seg en utslitt og sint Jaffy som har mistet meningen med livet. Han har eldet 30 år på noen måneder, og føler at han befinner seg på utsiden av samfunnet. Jeg skal ikke skrive hva denne deler minner om, for det kan avsløre hva som skjer, men igjen så føles det som man leser en helt annen bok enn man gjør i de to første delene.

Det merkelige er at de tre helt forskjellige historiene fungerer godt sammen, til tross for at karakterene og settingen føles helt ulike i alle delene. Historien går fra å være sjarmerende, til å være spennende for så å bli grusom, hjerteskjærende. Det er en voldsom utvikling i en relativt kort bok, men likevel får jeg ikke inntrykk av at forfatteren haster gjennom historien. Vi blir godt kjent med Jaffy og Tim, pluss en rekke andre karakterer jeg ikke har nevnt. Som leser blir man en del av Jaffys verden, og det føles aldri som om man går glipp av noe viktig. Det føles derimot som om man får mye bok for pengene - en lang historie på kun 300 sider.

Jaffy er en snill gutt, som desverre må ta noen tøffe valg i livet. Han er ikke perfekt, og sliter med å leve med noen av valgene han tar. Han er en troverdig karakter som utvikler seg enormt i løpet av de 300 sidene, men han følger ingen tradisjonell utviklingslinje fra rampete unggutt til svigermors drøm. Det går opp og ned, og vi ser tydelig konsekvensene av de umoralske handlingene han må ty til, til tross for at de ikke trenger å rettferdiggjøres. Jamrach's Menagerie er en meget god bok, med mange lag. Jeg anbefaler den helhjertet (til tross for at jeg fremdeles heier på Julian Barnes).

It's Monday! What Are You Reading?

2011-09-19T19:59:00.002+02:00

Det er mandag, jeg har bursdag, og jeg har ikke blogget på en uke. Til gjengjeld har jeg komt i gang med forarbeid til masteroppgaven, og hatt møte med veileder, så skolemessig var forrige uke en fin uke. Jeg leste kun en bok forrige uke, en bok av en norsk debutant, som var meget god. Omtale kommer forhåpentligvis i løpet av uken. Dessuten må jeg lese ferdig og skrive noe om Jamrach's Menagerie, i forbindelse med Bookerprissamlesning. Jeg har lest 60 prosent av boken, satser på å lese ferdig i kveld. Omtale kommer senest i morgen. Forhåpentligvis rekker jeg både mer lesing og mer blogging denne uken. Nå skal jeg spise kake og lese ferdig min andre Bookernominerte.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ingen

Bøker jeg leser nå:

- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Carol Birch: Jamrach's Menagerie

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- A.D. Miller: Snowdrops

Ellers går det i faglitteratur om semipresidentsystemer, "stan"-landene, Russland og Kaukasus.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-09-12T11:57:00.003+02:00

Forrige uke leste jeg to meget gode bøker, og jeg begynte på en tredje bok som også ligger an til å bli en favoritt. En god leseuke med andre ord. Denne uken fortsetter jeg å lese klassikere og nominerte til Bookerprisen, og jeg skal også forsøke å få lest noen av bøkene jeg fikk på bokmøte.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Irène Némirovsky: All Our Worldly Goods
- Julian Barnes: The Sense of an Ending

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Julian Barnes: The Sense of an Ending (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Nikolay Gogol: Dead Souls

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Natalja Kljutsjarjova: Russland Rundt på Tredje Klasse
- Carol Birch: Jamrach's Menagerie
- Gunn Marit Nisja: Naken i Hijab

Russland Rundt på Tredje Klasse begynte jeg så vidt på forrige uke, men den måtte vike for Bookernominerte. Jeg håper jeg rekker å lese den denne uken, eller i det minste i nærmeste fremtid. Først og fremst prioriteres de Bookernominerte og Dead Souls.

The Sense of an Ending

2011-09-11T21:26:00.007+02:00

Forfatter: Julian Barnes
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Jonathan Cape
Språk: Engelsk
Sidetall: 150
ISBN: 9780224094153

"We listen to what people say, we read what they write - that's our evidence, that's our corroboration. But if the face contradicts the speaker's words, we interrogate the face. A shifty look in the eye, a rising blush, the uncontrollable twitch of a face muscle - and then we know. We recognise the hypocrisy or the false claim, and the truth stands evident before us."

Anthony Webster er en ganske ordinær mann som ser tilbake på et ganske ordinært liv. Han gikk på skolen, hadde venner, fikk seg kjæreste, begynte å studere, slo opp med kjæresten, mistet kontakt med gamle kamerater, fikk seg jobb, giftet seg, fikk barn og ble gammel. Da hans ekskjærestes mor testementerer 500 pund til ham, i tillegg til noen ukjente dokumenter, begynner han å se tilbake på livet han har levd, og han begynner å stusse på om minnene faktisk stemmer overens med virkeligheten.

Tony hadde i ungdomsårene en venn som var langt fra ordinær. Adrian var intelligent, logisk og annerledes. Han var hevet over alle andre, og man kunne ikke si seg uenig i hans tankegang selv om man ikke alltid ville kopiert handlingene hans. Selv etter at Adrian blir sammen med ekskjæresten til Tony, Veronica, føler Tony at Adrian er bedre enn ham. Skylden blir lagt på den manipulative ekskjæresten, og ikke barndomskameraten. Adrian er ufeilbarlig. Man kan ikke en gang krangle med logikken hans når han begår selvmord. Adrian har, som alltid, en forklaring som selv de store filosofene ville funnet fornuftig.

"He had a better mind and a more rigorous temperament than me; he thought logically and then acted on the conclusion of logical thought. Whereas most of us, I suspect, do the opposite: we make an instinctive decision, then build up an infrastructure of reasoning to justify it. And call the result common sense."

Dette er den første av de seks nominasjonene til Bookerprisen og jeg tror ikke jeg trenger å lese resten. Barnes skriver bedre enn Kazuo Ishiguro og han er helt på høyde med Philippe Claudel. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og jeg sier bare: for guds skyld gi denne mannen Bookerprisen! Han har vært nominert flere ganger før, og selv om jeg aldri har lest noe annet av mannen vil jeg si det ville vært vel fortjent. For en bok. For et språk.

Korte bøker som tar for seg livshistorier blir ofte overfladiske fortellinger. Man kommer ikke godt nok innpå karakterene, og føler man kun har fått et glimt av den virkelige historien. Slik er det ikke i denne boken. På bare 150 sider kommer vi virkelig under huden på Tony. Vi lærer om hans liv, hans tanker, hans minner, og vi blir fortalt av ekskjæresten hans at han aldri forstod hva det egentlig handlet om. Vi er med han på reisen gjennom minnene, hvor han prøver å forstå både Veronica og Adrian, men han er fanget i sine egne antagelser, både om Adrian og om sine egne følelser.

"And though we were making new friends ourselves, we were somehow persuaded that Adrian wasn't: that we three were still his nearest intimates, that he depended on us. Was this just to disguise the fact that we were dependent on him?"

Barnes' brillianse ligger i det at han klarer å gjøre refleksjoner rundt et relativt uinteressant liv til en mesterlig fortelling man ikke klarer å legge fra seg. Han skaper karakterer man ikke glemmer, til tross for at de er ordinære. Og han lager et mysterium rundt livene til de to som sviktet ham. Tony forstår ikke, forstod aldri, påstår Veronica. Men han forstår til slutt. Kanskje Adrian ikke er hevet over alle likevel?

"I survived. 'He survived to tell the tale' - that's what people say, don't they? History isn't the lies of the victors, as I once glibly assured Old Joe Hunt; I know that now. It's more the memories of the survivors, most of whom are neither victorious nor defeated."

Jeg skal selvsagt lese resten av de nominerte til Bookerprisen, men jeg tror ikke noen av dem vil være bedre enn denne. Jeg anbefaler alle å ta seg tid til å lese Julian Barnes sine 150 sider om Anthony Webster.

En smakebit på søndag - nr. 38

2011-09-11T10:35:00.004+02:00

Compensation

"I was someone who had gone out with the daughter of Mrs Sarah Ford (deceased) for a period of about a year, who had been patronised by her husband, loftily scrutinised by her son, and manipulated by her daughter. Painful for me at the time, but hardly requiring the subsequent maternal apology of five hundred pounds."

Fra The Sense of an Ending av Julian Barnes.

Valpen min

2011-09-10T17:42:00.007+02:00

Joda, jeg vet at dette er litt på kanten av hva man skal legge ut i en BOKblogg, men jeg er så stolt av min skjønne, lille valp at jeg legger ut bilder av ham. Et av bildene er helt nytt, mens et er fra første dagen vi fikk ham (også dukker samboeren min opp på et par av dem). Bokrelaterte innlegg kommer, muligens i kveld, men i morgen kommer ihvertfall omtale av den første Bookernominerte, Julian Barnes. Jeg har lest ca. 50 sider (av totalt 160) og kan allerede nå si at dette er en bok enkelte av dere vil like. Jeg begynner å bli redd for at resten av Bookerbøkene blir nedturer fordi jeg begynte med den beste først.

Bookerprisen 2011

2011-09-07T14:00:00.002+02:00

I går ble kortlisten til Bookerprizen offentliggjort, og det er seks forfattere som kniver om prisen. Følgende bøker er nominert:

Julian Barnes: The Sense of an Ending
A truly wonderful novel that will have the reader immersed in the story from the very first page, and all the while marvelling at the precision of Barnes’ prose. Tony Webster and his clique first met Adrian Finn at school. Sex-hungry and book-hungry, they would navigate the girl-less sixth form together, trading in affectations, in-jokes, rumour and wit. Maybe Adrian was a little more serious than the others, certainly more intelligent, but they all swore to stay friends for life. Now Tony is in middle age. He’s had a career and a single marriage, a calm divorce. He’s certainly never tried to hurt anybody. Memory, though, is imperfect. It can always throw up surprises, as a lawyer’s letter is about to prove. The Sense of an Ending is the story of one man coming to terms with the mutable past. Laced with trademark precision, dexterity and insight, it is the work of one of the world’s most distinguished writers.

Carol Birch: Jamrach's Menagerie
'I was born twice. First in a wooden room that jutted out over the black water of the Thames, and then again eight years later in the Highway, when the tiger took me in his mouth and everything truly began.’ 1857. Jaffy Brown is running along a street in London’s East End when he comes face to face with an escaped circus animal. Plucked from the jaws of death by Mr Jamrach – explorer, entrepreneur and collector of the world’s strangest creatures – the two strike up a friendship. Before he knows it, Jaffy finds himself on board a ship bound for the Dutch East Indies, on an unusual commission for Mr Jamrach. His journey – if he survives it – will push faith, love and friendship to their utmost limits.

Patrick deWitt: The Sisters Brothers
From the author of the acclaimed Ablutions, this dazzlingly original novel is a darkly funny, offbeat western about a reluctant assassin and his murderous brother. Oregon, 1851. Eli and Charlie Sisters, notorious professional killers, are on their way to California to kill a man named Hermann Kermit Warm. On the way, the brothers have a series of unsettling and violent experiences in the Darwinian landscape of Gold Rush America. Charlie makes money and kills anyone who stands in his way; Eli doubts his vocation and falls in love. And they bicker a lot. Then they get to California, and discover that Warm is an inventor who has come up with a magical formula, which could make all of them very rich. What happens next is utterly gripping, strange and sad. Told in deWitt’s darkly comic and arresting style, The Sisters Brothers is the kind of western the Coen Brothers might write – stark, unsettling and with a keen eye for the perversity of human motivation. Like his debut novel Ablutions, it is a novel about the things you tell yourself in order to be able to continue to live the life you find yourself in, and what happens when those stories no longer work. It is an inventive and strange and beautifully controlled piece of fiction and displays an exciting expansion of Dewitt’s range.

Esi Edugyan: Half Blood Blues
'Chip told us not to go out. Said, don’t you boys tempt the devil. But it been one brawl of a night, I tell you…’ The aftermath of the fall of Paris, 1940. Hieronymous Falk, a rising star on the cabaret scene, was arrested in a cafe and never heard from again. He was twenty years old. He was a German citizen. And he was black. Fifty years later, Sid, Hiero’s bandmate and the only witness that day, is going back to Berlin. Persuaded by his old friend Chip, Sid discovers there’s more to the journey than he thought when Chip shares a mysterious letter, bringing to the surface secrets buried since Hiero’s fate was settled. In Half Blood Blues, Esi Edugyan weaves the horror of betrayal, the burden of loyalty and the possibility that, if you don’t tell your story, someone else might tell it for you. And they just might tell it wrong…

Stephen Kelman: Pigeon English
Newly arrived from Ghana with his mother and older sister, eleven-year-old Harrison Opoku lives on the ninth floor of a block of flats on an inner-city housing estate. The second best runner in the whole of Year 7, Harri races through his new life in his personalised trainers – the Adidas stripes drawn on with marker pen – blissfully unaware of the very real threat all around him. With equal fascination for the local gang – the Dell Farm Crew – and the pigeon who visits his balcony, Harri absorbs the many strange elements of his new life in England: watching, listening, and learning the tricks of inner-city survival. But when a boy is knifed to death on the high street and a police appeal for witnesses draws only silence, Harri decides to start a murder investigation of his own. In doing so, he unwittingly endangers the fragile web his mother has spun around her family to try and keep them safe. A story of innocence and experience, hope and harsh reality, Pigeon English is a spellbinding portrayal of a boy balancing on the edge of manhood and of the forces around him that try to shape the way he falls.

A.D. Miller: Snowdrops
"A.D. Miller’s Snowdrops is a riveting psychological drama that unfolds over the course of one Moscow winter, as a young Englishman’s moral compass is spun by the seductive opportunities revealed to him by a new Russia: a land of hedonism and desperation, corruption and kindness, magical dachas and debauched nightclubs; a place where secrets – and corpses – come to light only when the deep snows start to thaw… Snowdrops is a chilling story of love and moral freefall: of the corruption, by a corrupt society, of a corruptible man. It is taut, intense and has a momentum as irresistible to the reader as the moral danger that first enchants, then threatens to overwhelm, its narrator."

All informasjon om bøkene er hentet fra themanbookerprize.com.

Det jeg lurer på er om det er stemning for ny samlesning? Knirk sin nordiske samlesning ble populær, og jeg foreslår å gjøre det samme i en eventuell ny samlesningsrunde. Det er ekstra gøy å lese bøker sammen når vi skal velge ut favoritter fra en liste og prøve å gjette hvem som kommer til å vinne prisen. Var det noen som gjettet riktig vinner sist runde?

Vinneren offentliggjøres 18. oktober, en dato som ikke er langt unna. Det vil derfor bli et ganske hektisk program hvis vi skal få lest alle bøkene innen den datoen. Vi har nøyaktig seks søndager på å få lest dem, men den første søndagen er kun fire dager unna, og det spørs vel om alle klarer å få tak i og få lest en av bøkene så raskt. Jeg tenkte å sjekke om noen av bøkene er å få til Kindle, for da kan jeg få bøkene umiddelbart. Men det er en mulighet ikke alle kan benytte seg av.

Jeg kommer uansett til å gjøre et forsøk på å lese alle før 18. oktober. Gi meg en lyd i kommentarfeltet om du har lyst til å være med i forsøket. Hvis noen melder seg lager jeg en foreslått liste over rekkefølge og datoer for publisering av blogginnlegg.

På bokmøte i Bergen

2011-09-05T22:44:00.007+02:00

Hver høst arrangeres det bokmøter over hele landet, og vi som jobber i bokhandel eller på biblioteker er så heldige å bli invitert. Noen forlag slår seg sammen og presenterer bøkene sine på samme sted, samme kveld, mens de største forlagene trenger hele kvelden til å fortelle om egne publikasjoner. For de av oss som deltar er det en kveld med god mat, gratis vin og en rekke spennende bokpresentasjoner. Dessuten får vi med oss hjem en pose full av høstens kommende utgivelser. Og hvilken bokelsker kan vel motstå det?

I kveld var det Juritzen, Bazar og Front Forlag som presenterte sine høstlister på Hotell Norge i Bergen. Front Forlag var kveldens store overraskelse for min del. De gir hovedsakelig ut historiske romaner, i tillegg til noen skjønne barnebøker og (denne høsten) en krim. Det var en artig danske som skålte ofte som presenterte bøkene, og jeg har merket meg flere som skal på leselisten. John Boyne har skrevet en bok som handler om en seksten år gammel gutt som i 1915 redder livet til et medlem av Russlands Tsar-familie. Den tar for seg denne turbulente perioden i Russlands historie frem til Tsarens fall. Jeg har en engelsk utgave i bokhyllen, som heter "The House of Special Purpose", men den kommer altså også ut på norsk, med tittelen "Hendelsenes Hus". Front gir også ut bøkene om Alexander den store, skrevet av Valerio Massimo Manfredi og Imperium-serien av Sam Barone, bøker jeg har lyst til å lese. Dessuten gir de, som sagt, ut en krimbok, nemlig "Kråkejenta" av Eriksson og Sundquist. Svensk krim - første i en trilogi - som virket lovende selv for en krimskeptiker som meg. Jeg kommer tilbake med mer om den etter å ha lest den.

Bazar hadde spesielt en utgivelse som jeg gleder meg til å lese, skrevet av en norsk debutant. "Naken i Hijab" er skrevet av Gunn Marit Nisja og handler om kjærlighet og kulturkollisjon. En norsk jente forelsker seg i en egyptisk mann og gifter seg med ham. Men klarer hun å leve i et samfunn som er så annerledes enn det norske? Nisja var til stede på bokmøte og leste et utdrag fra boken som var grusomt, men vakkert skrevet. Jeg går ikke inn på hva det handlet om, men det var brutalt å høre på for meg som er ny hundeeier. Jeg har sikret meg et signert eksemplar, og håper boken står til forventningene. Omtale kommer nok ganske snart.

Cecilia Samartin var også til stede og leste et utdrag fra sin nye bok, "La Peregrina". Forfatteren virket veldig sympatisk og koselig, men mitt eksemplar går til en kollega, for bøkene hennes er desverre ikke helt i min gate. For de som liker bøkene hennes kan jeg anbefale å høre henne lese sine egne bøker (hvis det finnes lydbokutgaver hvor hun leser egne bøker), for hun hadde fin innlevelse og en behagelig stemme å høre på.

Vin, mat, bøker og godt selskap gjorde dette til en fin høstkveld i Bergen. Dessuten var jeg så heldig å vinne et lesebrett. Fem av oss ble trukket ut til å komme opp på scenen hvor vi fikk et utvalg titler som vi skulle finne riktig forfatternavn til. Vi var litt skeptiske alle mann (opp på scenen uten anelse om hva vi skulle gjøre var skummelt), men gøy var det likevel. Spesielt siden jeg vant =)

It's Monday! What Are You Reading?

2011-09-05T12:12:00.003+02:00

Forrige helg, og forrige mandag leste jeg i timesvis og koste meg. Det ble muligens i meste laget, for resten av uken ble det lest lite. Men nå er jeg tilbake i siget og koser meg med nok en strålende bok av Irène Némirovsky. Dessuten var jeg en tur innom Beyer i Strandgaten og fant fire klassikere jeg gleder meg til å lese denne måneden. I tillegg bestilte jeg to bøker på jobben fra Petrusjka-serien til Cappelen Damm, noe som gjør at jeg også skal lese moderne russere i september.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jørgen Brekke: Nådens Omkrets

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Kazuo Ishiguro: A Pale View of Hills (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Irène Némirovsky: All Our Worldly Goods
- Natalja Kljutsjarjova: Russland Rundt på Tredje Klasse

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Nikolay Gogol: Dead Souls
- Leo Tolstoy: The Kreutzer Sonata
- Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
- Robert Louis Stevenson: Dr Jekyll and Mr Hyde

Leseplanen er egentlig for hele måneden og ikke kun for denne uken, men vi får se hvor langt jeg kommer. Når det gjelder omtaler begynner jeg å havne i bakleksen igjen, men jeg skal se om jeg kan få skrevet flere denne uken enn de forrige ukene.

Auguststatistikk

2011-09-03T11:37:00.002+02:00

Dette året forsvinner fort. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg måtte ta vekk leselisten fra 2010 og begynne med en blank liste for 2011. Nå har jeg lest 71 bøker, og det er kun fire måneder igjen av året. August har vært en fin lesemåned. Det ble en bok mindre enn i Juli, nemlig 10. Det er jeg fornøyd med.

Bøkene

- Louisa May Alcott: Little Women
- Joseph Conrad: The Heart of Darkness (audio)
- Terry Pratchett: Mort
- Louisa May Alcott: Good Wives
- Terry Pratchett: Sourcery
- Ismail Kadare: Hvem Fulgte Doruntine Hjem?
- Louis de Bernières: Captain Correlli's Mandolin
- Kazuo Ishiguro: A Pale View of Hills
- Marisha Pessl: Utvalgte Emner i Katastrofefysikk
- Jørgen Brekke: Nådens Omkrets

Kjønn

To kvinner, seks menn (eller tre kvinner, syv menn, hvis man teller antall bøker). Ikke så verst for å være meg. Men nok en gang er de fire beste bøkene skrevet av menn. Det må da være flere kvinner enn Némirovsky som kan havne på toppen av listene mine?

Terningkast

Stort sett 4 og 5 denne måneden, noe som ikke er så verst egentlig. Bøkene av de to kvinnene, Joseph Conrad, den ene av Terry Pratchett og Jørgen Brekkes krim fikk terningkast 4. Gode bøker, men ikke bøker jeg kommer til å huske godt eller lese om igjen (Conrad som et mulig unntak). Den første av Pratchett, pluss Kadare og Louis de Bernières fikk terningkast 5, som betyr at de har skrevet meget gode bøker. Kazuo Ishiguro har skrevet en brilliant bok, et mesterverk. Den fikk selvfølgelig terningkast 6.

Land

Tja, det har ikke akkurat vært en eksotisk måned dette heller. En nordmann, to amerikanere, fire briter og en mann fra Albania (som i det minste er litt eksotisk, dog ikke fra en annen verdensdel). Jeg må nok konkludere med at jeg har en stor forkjærlighet for britene. Jeg leser omtrent alltid flest briter, og tilsammen på et år er det nok en ganske kraftig overvekt av dem. Kall meg gjerne anglofil.

Sidetall

Halvparten kan man si har standardstørrelse, sånn ca. mellom 250 og 400 sider et sted. Tre av dem var korte: mellom 100 og 200 sider. To av dem var tykke: mellom 500 og 700 sider. Gjennomsnittet ligger nok på 300-350 sider vil jeg tro, som er helt normalt.

Tema

En blanding av humor, morallære, ære, sorg, krig, forvrengte minner, hemmeligheter og kjærlighet.

I september vil jeg lese flere klassikere og mer russisk. Jeg har kjøpt to bøker i Cappelens Petrusjka-serie, og jeg har kjøpt fire klassikere: The Kreutzer Sonata av Tolstoy, Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson, Three Men in a Boat av Jerome K. Jerome og Dead Souls av Nikolai Gogol. Planen er å lese dem alle i september.

A Pale View of Hills

2011-08-31T22:04:00.003+02:00

Forfatter: Kazuo Ishiguro
Utgivelsesår: 1982
Min utgave: 2009
Forlag: Faber and Faber
Språk: Engelsk
Sidetall: 183
ISBN: 9780571245659

Etsuko er en middelaldrende, japansk kvinne, som bor i England. Hennes eldste datter, Keiko, har begått selvmord, en handling som får Etsuko til å tenke tilbake på tiden hun gikk gravid i Hiroshima på begynnelsen av 1950-tallet. Gjennom minnene hennes blir vi kjent med hennes nærmeste familie, og med nabokvinnen Sachiko og hennes datter Mariko. Mariko løper som regel rundt for seg selv, uten tilsyn, noe Sachiko ikke mener hun tar skade av. Sachiko er mer opptatt av å skape et bedre liv for seg selv (og for sin datter), og blir sammen med en amerikaner som lover mer enn han kan holde. Etsuko blir mer og mer bekymret for situasjonen til Mariko.

Historien, som den blir presentert, er interessant nok i seg selv. Vi blir kjent med en generasjon som har opplevd atombomben, som må balansere tradisjoner med det nye demokratiske styresettet og som ikke har et vestlig kvinnesyn. Etsuko blir til dels behandlet som en tjener av ektemannen, noe hun ikke reagerer på i det hele tatt. At hustruen skal stemme det samme som ektemannen blir tatt for gitt, for hva kan vel hun om politikk?

Historier som presenteres gjennom en karakters minner er ikke nødvendigvis sannferdig. Etsuko gjentar flere ganger at hun er usikker på om hun kan stole på sine egne minner. Jeg stolte blindt på det som ble skrevet, helt til noen få uventede språklige endringer i et av de siste kapitlene fikk meg til å skjønne (delvis) hva historien egentlig handler om. Det skjedde helt uventet, og ga meg frysninger fra topp til tå. Det finnes mange ulike tolkninger av boken, for det blir ikke helt klart hva som skjer, selv på slutten. Men det de fleste som har lest den er enig om er at Ishiguro er en mester. Hvordan han klarer å forvandle en historie fra å være interessant og velskrevet til å være et mesterverk er ufattelig imponerende. Og at dette er debutboken hans gjør det ikke akkurat mindre imponerende.

Dette er en bok man kan diskutere i en årrekke, og hver tolkning gir et spennende nytt innblikk, og et skremmende bilde av livet til Etsuko. Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas nok: LES ISHIGURO!!!

It's Monday! What Are You Reading?

2011-08-29T17:22:00.004+02:00

Høstværet forsvant igjen, men lesing har det blitt likevel. Både pensum og skjønnlitteratur. Månedens beste bok er, ikke overraskende, skrevet av Kazuo Ishiguro, og ble lest på noen timer i går. I dag har jeg begynt på norsk krim - en sjanger jeg ikke leser mye av. I og med at jeg liker Tom Egeland, forsøker jeg meg på en som han anbefaler, nemlig Nådens Omkrets av Jørgen Brekke. Jeg har en kollega som synes det er den beste boken hun har lest i år, så det blir spennende å se om den faller i smak for min del også. Ellers tror jeg at dette er uken for å fullføre en Douglas Adams serie. Jeg har den siste Hitchhiker's boken og den andre (og siste) Dirk Gently boken fremdeles ulest i bokhyllen. Jeg er dog usikker på hvilken av dem jeg vil fullføre. Det blir trist å bli ferdig med dem, for det kommer jo desverre ikke noe mer fra Adams.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Louis de Bernières: Captain Correlli's Mandolin
- Kazuo Ishiguro: A Pale View of Hills
- Marisha Pessl: Utvalgte Emner i Katastrofefysikk

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ismail Kadare: Hvem Fulgte Doruntine Hjem? (terningkast 5)
- Paul Auster: Timbuktu (terningkast 5)
- Chimamanda Ngozi Adichie: Dyprød Hibiskus (terningkast 4)
- Marguerite Duras: Elskeren (terningkast 2)
- George R.R. Martin: A Clash of Kings (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Jørgen Brekke: Nådens Omkrets

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Douglas Adams: Mostly Harmless
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Chaim Potok: My Name is Asher Lev

Oppsummering mai

2011-08-28T10:21:00.004+02:00

Jeg leste seks bøker i mai som ikke har blitt omtalt enda. Det skal jeg bøte på nå, men det blir korte omtaler:

Paul Auster - Timbuktu

Vi følger hunden, Mr. Bones, i sin søken etter en ny familie, etter at eieren Willy G. Christmas dør. Boken er skrevet på en ganske usentimental måte, og språket er langt i fra snilt, noe som gjør at historien annerledes enn forventet, mindre disneyeventyr-aktig. Jeg koste meg med å følge et hundeliv som beskrevet av Paul Auster, og det var også meget interessant å følge menneskene som kom inn og forsvant ut av Mr. Bones sitt liv. Vi blir vitne til mange forskjellige menneskelige reaksjoner på å måtte ta seg av denne hunden, og vi lærer mye om karakterene på bakgrunn av deres reaksjoner. En meget god bok, anbefales! Terningkast 5.

Chimamanda Ngozi Adichie - Dyprød Hibiskus

Vi møter en velstående nigeriansk familie. Faren er opptatt av regler og tradisjoner og holder familien i et jerngrep. De har strenge timeplaner å følge, og blir fysisk straffet om de ikke følger den. Boken handler mye om forholdet mellom velstand og lykke. Barna får en dag besøke tanten, søsteren til faren, som jobber ved universitetet. Hun bor i et fattig strøk og familien har ikke mye. Men de lever som de ønsker, de har frihet og blir oppfordret til å tenke selv. Her får barna til den velstående mannen et glimt av et annet liv, et bedre, dog fattigere, liv. Historien er sterk, og det er spennende å lese om et land jeg vet lite om. Likevel er jeg ikke overbegeistret. Jeg foretrekker forfattere som kan si mest mulig med færrest mulig ord. Forfattere som ikke beskriver hver minste tanke, men som lar oss lese mellom linjene. Det mestrer ikke Adichie. Terningkast 4.

Marguerite Duras - Elskeren

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om denne. Boken forvirret meg så til de grader at jeg mislikte den sterkt. Den handler om en ung kvinnes forhold til familien og til sin mye eldre elsker, som hun, ironisk nok, ikke elsker. Prostitusjon? Oppbyggingen var irriterende, og jeg fikk lite ut av å lese den. Mulig det er en god bok hvis man leser sakte nok, men den interesserte meg ikke nok til at jeg orket å bruke mye tid på den. Terningkast 2.

George R.R. Martin - A Clash of Kings

Jeg syns, om mulig, at den andre boken i Martins serie var enda et hakk bedre enn A Game of Thrones. Vi kjenner karakterene, vi kjenner skrivestilen til Martin, og likevel blir vi overrasket gang på gang. Mange av karakterene har fått helt nye roller i denne boken. Tyrion må være ansvarsfull, Arya må skjule hvem hun er, Sansa må skjule hva hun føler, Robb har også fått et enormt ansvar. De fleste liv er snudd på hodet, og det ser ikke ut til at det skal bli enklere for noen av dem i den tredje boken. Hele fem karakterer kjemper om tronen, og farene truer også på andre siden av muren. Det er kaos, og det er utrolig spennende. Terningkast 6.

Jeg leste også Sirkelens Ende av Tom Egeland og Svart som Ravnen av Ann Cleeves. Omtaler kommer senere.

Ukens Anbefaling

2011-08-27T11:02:00.004+02:00

Nytt fast innlegg: ukens anbefaling. Jeg anbefaler bøker fra lister, land eller fra ulike sjangre, også ber jeg dere anbefale en bok fra samme liste, samme land eller innenfor den samme sjangeren. Dere velger selv om dere vil anbefale en bok direkte til meg i kommentarfeltet mitt, eller om dere vil skrive om en bok på deres egen blogg og be andre om flere anbefalinger.

Uke 2: Anbefal "boken bak filmen" eller en bok basert på en film.

En bok basert på en film høres kanskje merkelig ut. Feil rekkefølge, vil nok mange si. Og for å være helt ærlig så kan jeg ikke huske om boken jeg skal anbefale i dag var en perle, eller om jeg kun likte den fordi jeg elsker filmen. Men historien er uansett knallgod, så jeg anbefaler både boken og filmen. Dere vil kanskje vite hvilken bok og film jeg mener? Jo, der er nemlig:

Dead Poets Society, skrevet av N.H. Kleinbaum.

Den handler om livet på en skole for tenåringsgutter på 1950-tallet. Skolen har klare retningslinjer for hvordan undervisningen skal foregå og for hva guttene skal lære, så når Mr. Keating, den nye engelsklæreren, kaster retningslinjene (og pensum) i bosset og bruker sine egne utradisjonelle metoder i stedet, da opplever han stor motstand blant lærerstaben. Blant elevene, derimot, bli han en inspirasjon. Han lærer dem å tenke selv, å ta egne valg, noe som ikke er populært i et strengt konservativt miljø på 50-tallet.

Ingen som har sett filmen eller lest boken vil glemme O Captain! My Captain! eller de nydelige diktene elevene deler med hverandre:

The Road Not Taken (Robert Frost)

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim
Because it was grassy and wanted wear,
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I marked the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I,
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Elevene forsøker å ta "the road less traveled by", men for en blir det umulig.

Hvilken bok som er filmatisert eller som er basert på en film vil du anbefale?

Hvem Fulgte Doruntine Hjem?

2011-08-24T21:14:00.003+02:00

Forfatter: Ismail Kadare
Utgivelsesår: 1986
Min utgave: 2006
Forlag: Cappelen
Målform: Bokmål
Sidetall: 156
ISBN: 9788202259785

En kvinne blir giftet bort. Mannen bor langt fra hjembyen hennes, men broren lover å hente henne og ta henne med hjem når hjemlengselen blir for sterk. Etter mange år kommer han endelig, og følger henne til morens dør. Han drar deretter til kirkegården. Moren åpner døren og ser datteren stå utenfor alene. Hun spør hvordan datteren kom seg hjem, og datteren svarer at broren fulgte henne. Moren blir forskrekket og svarer at broren har vært død i tre år. Alle brødrene hennes døde for tre år siden, enten i krigen eller av pesten da de kom tilbake fra krigen. Har broren holdt løftet om å bringe søsteren hjem, fra graven?

Det store spørsmålet i denne historien er om man leser en spøkelseshistorie, eller en fortelling om lureri og utroskap. En etterforsker prøver gjennom hele boken å finne svar på hvem som fulgte Doruntine hjem, og han kommer med flere forklaringer på forskjellige tidspunkt. Ingen av dem passer helt. Det er en historie som ikke gir mange svar.

Likefullt er det en historie verdt å lese. For det første gir den et lite glimt av en annen tid og et annet sted. Historien er bygget på en albansk middelalderberetning, og gir et unikt bilde av albansk kultur. Det sentrale er det som kalles "bessa", som er et hellig løfte. Albanerne tar dette løftet meget seriøst. Mange av innbyggerne i byen Doruntine bor i har ingen problemer med å tro på at broren hennes har stått opp fra graven for å kunne holde sitt hellige løfte. Så viktig er det for albanerne. Det handler om ære.

Boken handler om familiens skjebne, om etterforskningen, om befolkningens reaksjoner på det som skjer, om realistiske forklaringer som involverer utroskap og annet bedrag. Og den handler om etterforskerens personlige problemer med å tro på den utrolige historien, og hans desperate jakt på en sannhet han kan leve med.

Det er en trist historie, men den er beskrevet vakkert. Jeg følte meg som en del av denne tiden og dette landet jeg aldri har besøkt. Som jeg vet lite om. Mitt første møte med Kadare blir ikke mitt siste.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-08-22T12:21:00.003+02:00

Høsten har kommet til Bergen. Forrige uke hadde vi flere fine dager, men i går kom regnet og vinden. Min stakkars lille valp fikk sin første smak på vestlandets høstvær, og han likte det ikke. Vinden er sterk nok for oss mennesker, for en valp på under fem kilo blir det nok ganske voldsomt. Likevel må vi ut igjen å øve i dag, han må bli vant til det. Høsten har også sine positive sider: den gir en god unnskyldning for å holde seg inne og krype under teppet med te og en god bok. Akkurat nå er jeg i ferd med å avslutte kaptein Correllis historie.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Louisa May Alcott: Good Wives
- Terry Pratchett: Sourcery
- Ismail Kadare: Hvem Fulgte Doruntine Hjem?

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Louisa May Alcott: Little Women (terningkast 4)
- Louisa May Alcott: Good Wives (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- Louis de Bernières: Captain Correlli's Mandolin
- Dorothy L. Sayers: Whose Body?

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Marisha Pessl: Utvalgte Emner i Katastrofefysikk
- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Karen Blixen: Den Afrikanske Farm

Jeg håper indelig at Blixen sin bok om Afrika er lettere å lese enn Gordimers "The Conservationist".

Ukens anbefaling

2011-08-20T19:32:00.008+02:00

"I am malicious because I am miserable. Am I not shunned and hated by all mankind? You, my creator, would tear me to pieces, and triumph; remember that, and tell me why I should pity man more than he pities me?"

Som leser får jeg sterk sympati for skapningen til Frankenstein. I boken får han lite, eller rettere sagt, ingen sympati fra noen, annet enn en blind mann. En mann som kun kan oppfatte handlingene og ordene til skapningen, men ikke se hans utseende. Frankenstein avviser skapningen, samfunnet avviser ham. Han er alene. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor han handler som han gjør. Likevel kan det ikke godtas.

Frankenstein selv er drevet av ønsket om å prestere, om å oppnå målene sine. Det driver ham til vanvidd og gjør at han glemmer alt og alle. Han klarer ikke å kombinere ambisjoner med å opprettholde menneskelige forhold. Han ser ikke problemene med dette før det er for sent.

Begge karakterene er komplekse og interessante og de er grunn nok til å lese denne boken. Andre grunner vil du oppdage etter hvert som du leser. Hvis du vil vite mer om boken kan du lese omtalen min eller lese om den på wikipedia.

Hvilken bok fra 1001-listen vil dere anbefale? Skriv en kommentar, eller legg igjen et link med eget blogginnlegg!

Little Women & Good Wives

2011-08-20T12:56:00.005+02:00

Forfatter: Louisa May Alcott
Utgivelsesår: 1868/1869
Språk: Engelsk
Sidetall: 217/314

"When women are the advisers, the lords of creation don't take the advice till they have persuaded themselves that it is just what they intended to do. Then they act upon it, and, if it succeeds, they give the weaker vessel half the credit of it. If it fails, they generously give her the whole."

March-familien har fire egenrådige døtre, som holder sammen i tykt og tynt. Vi følger dem fra tenårene (Little Women) til voksen alder (Good Wives) og deler deres sorger og gleder. Amy, den yngste, er kunstneren i familien. Hun misliker å være fattig, og ønsker mer enn noe annet at hun kan bli en dannet kvinne. At hun kan menge seg med de rike uten å bli sett ned på. Beth, den nest yngste, ønsker ikke noe annet enn å bidra til familiens velvære. Hun er fysisk svak, men god mot alle. Jo er guttejenten. Hun sliter med å holde temperamentet i sjakk, men med hjelp fra moren og lillesøster Amy klarer hun å dempe seg litt. Hennes drøm er å få utgitt en bok. Den eldste datteren, Meg, drømmer om å få sin egen familie, samtidig som hun er usikker på om hun er klar for å forlate sine foreldre og søsken. I tillegg til jentene følger vi nabogutten Teddy, som er Jos bestevenn.

"We've got Father and Mother, and each other," said Beth contentedly from her corner."

Louisa May Alcotts bøker kan uten tvil være med å bekjempe myten om at alle klassikere er tunge og vanskelige å komme seg gjennom. Dette er lettleste og fengende bøker, med karakterer man kan bli glad i. Likevel sliter jeg med å skrive denne omtalen, for jeg er usikker på hvor gode bøkene egentlig er. Vi følger en familie i utvikling, vi følger fire døtre gjennom sorg, gleder og kjærlighet. Little Women er kan nok kalles en oppvekstroman, mens Good Wives hovedsakelig handler giftemål. De tema som tas opp er ikke nyskapende eller revolusjonerende, og som leser får man forfatterens moral skjøvet ned i halsen. Det blir for mye av det gode. Det blir masete. Jeg lurer litt på om dette er 1800-tallets versjon av chick-lit.

"The lake seemed to wash away the troubles of the past, and the grand old mountains to look benignly down upon them saying, 'Little children, love one another.'"

Til tross for de problemene som er nevnt koser jeg meg virkelig med bøkene. Karakterene blir levendegjort med alle sine særheter, gode egenskaper og mangler, og man blir glad i dem alle. Det er en godhet i dem som gjør det umulig å mislike dem, samtidig som det også gjør historien deres ganske forutsigbar. Til og med et grusomt dødsfall blir vinklet positivt, og dødsfallet overrasker ikke leseren, for man skjønner tidlig at denne karakteren ikke vil leve lenge.

Moralen er at man skal kjempe mot egne usympatiske trekk for å bli et bedre menneske. Og det klarer selvsagt alle karakterene. De vokser, de lærer og de blir bedre mennesker. Det hele er håpløst forutsigbart og likevel koser jeg meg. Nei, jeg blir ikke klok på Louisa May Alcott og hennes bøker. Hun klarer å gjøre meg engasjert i historien, samtidig som jeg irriterer meg over den. Jeg har aldri vært spesielt glad i typiske jentebøker (øh, aldri er nok en overdrivelse, jeg var tenåring en gang jeg også), men til tross for det liker jeg disse to bøkene. Hvorfor? Aner ikke.

Ukens første avsnitt! - 2

2011-08-15T19:14:00.002+02:00

Jeg har for alvor blitt fan av Terry Pratchett i år, og holder på med bok nummer fem i Discworld-serien, Sourcery. Det første avsnittet lyder som følger:

"There was a man and he had eight sons. Apart from that, he was nothing more than a comma on the page of History. It's sad, but that's all you can say about some people.
But the eighth son grew up and married and had eight sons, and because there is only one suitable profession for the eighth son of an eighth son, he became a wizard. And he became wise and powerful, or at any rate powerful, and wore a pointed hat and there it should have ended ...
Should have ended ...
But against the Lore of Magic and certainly against all reason - except the reasons of the heart, which are warm and messy and, well, unreasonable - he fled the halls of magic and fell in love and got married, not necessarily in that order.
And he had seven sons, each one from the cradle at least as powerful as any wizard in the world.
And then he had an eighth son ...
A wizard squared. A source of magic.
A sourcerer."

It's Monday! What Are You Reading?

2011-08-15T13:31:00.004+02:00

Forrige uke ble det visst lite blogging. På planen denne uken er omtaleskriving, først og fremst de to Agatha Christie bøkene og bøkene av Louisa May Alcott. Dessuten er jeg opphengt i Terry Pratchett for tiden, så det kommer nok omtaler av både Mort og Sourcery om ikke så altfor lenge. Har noen i bokbloggverden hørt om Parallelle Historier av Péter Nádas? Jeg tok mottak på boken på jobben forrige uke, og ble for fristet til å la være å kjøpe den med meg hjem. Han har tydeligvis skrevet et stort verk om 1900-tallet, og sammenlignes med Marcel Proust og Thomas Mann. Jeg har likevel aldri hørt om mannen. Det blir spennende å "oppdage" hans store verk, som helt nylig er oversatt til norsk.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Joseph Conrad: Heart of Darkness (audio)
- Terry Pratchett: Mort

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Joseph Conrad: Heart of Darkness (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- Louis de Bernières: Captain Correlli's Mandolin
- Terry Pratchett: Sourcery

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Terry Pratchett: Wyrd Sisters
- Péter Nádas: Parallelle Historier (Bind 1)

Også har jeg lyst til å komme i gang med Balansekunst, en bok som får mange anbefalinger, og som jeg har hatt stående i bokhyllen i flere år. Men i og med at det tar litt tid med kapteinen og mest sannsynlig vil ta en del tid å lese Nádas så får det bli neste uke.

Heart of Darkness

2011-08-09T17:46:00.005+02:00

Forfatter: Joseph Conrad
Lest av: Kenneth Branagh
Utgivelsesår: 1902
Min utgave: 2010
Forlag: Audible, Inc
Språk: Engelsk
Varighet: 3t 51m

Denne omtalen vil i større grad handle om min opplevelse med lydbøker enn den vil handle om selve boken. Likevel skal jeg prøve å få skrevet noen ord om Conrad sin klassiker. Wikipedia skriver følgende om boken:

"The story centres on Charles Marlow, who narrates most of the book. He is an Englishman who takes a foreign assignment from a Belgian trading company as a ferry-boat captain in Africa. Heart of Darkness exposes the dark side of European colonization while exploring the three levels of darkness that the protagonist, Marlow, encounters: the darkness of the Congo wilderness, the darkness of the Europeans' cruel treatment of the natives, and the unfathomable darkness within every human being for committing heinous acts of evil."

Ordet "mørket/mørk" blir brukt seks ganger i løpet av de fem setningene ovenfor. Det er med andre ord ikke vanskelig å skjønne at dette er en mørk og dyster bok. Den virker også ganske tung, men i og med at jeg har hørt den på lydbok er det vanskelig å påstå det med sikkerhet, for lydbokversjonen var grei å følge. Kenneth Branagh er en super oppleser, som vet hvordan han skal holde på oppmerksomheten til lytteren.

Av de tre mørkene som nevnes er det uten tvil det siste som fanger min oppmerksomhet. Jungelen er tett og skummel, og skildringene av den er med på å sette tonen i boken. Beskrivelsene av de innfødte og de hvites behandling av de innfødte er grusom lesning, men jeg blir ikke fullstendig berørt før vi får et nærmere innblikk i livet til en hvit mann, Mr. Kurtz. Med en gang vi blir kjent med dem som begår grusomme handlinger blir det vanskeligere å forstå hvordan slikt kan skje. Viten om at europeere behandlet innfødte som om de var villmenn uten følelser, lavest på næringskjeden, er gale nok, men når vi blir kjent med Mr. Kurtz, en mann mange beundrer, en mann som kan snakke om kjærlighet og skrive poesi, og får lære om hans terrorvelde, da blir det virkelig. Det er først da jeg virkelig blir skremt. Det er utrolig hva "vanlige" menn kan finne på å gjøre i en uvant maktposisjon.

"I want you clearly to understand that there was nothing exactly profitable in these heads being there. They only showed that Mr. Kurtz lacked restraint in the gratification of his various lusts, that there was something wanting in him-- some small matter which, when the pressing need arose, could not be found under his magnificent eloquence. Whether he knew of this deficiency himself I can't say."

Marlowe ble kjent med denne mannen gjennom andres fortellinger om ham, og han regnet seg selv som en slags venn av Mr. Kurtz. Han beundret ham. Derfor ble synet av de svartes hodet på påler utenfor huset til Mr. Kurtz et voldsomt sjokk. Men Marlowe var ikke uten egne laster. Hans vurderinger av de innfødte viser tydelig at han ikke har svært høye tanker om dem. Det jobbet en rekke svarte menn på båten hans. Menn som ikke fikk mat, menn som fikk lønn de ikke kunne bruke. På båten var det fem hvite menn og over 30 svarte. Marlowe kunne ikke forstå hvorfor ikke disse mennene drepte han og hans kamerater, i og med at de omtrent var utsultet. I hans øyne var det altså nærmest utenkelig at de svarte ikke ville ty til kannibalisme hvis de ikke fikk mat.

Det tar ganske lang tid før historien kommer godt i gang. Før det blir interessant. Det andre kapitlet trengs for å forberede oss på det tredje, men det første er langtekkelig. Boken er viktig, men ikke fengende. Ikke i starten. Likevel er det en kort bok, så det er ingen grunn for å la være å lese den. De to siste delene av boken gjør hele opplevelsen verdt tiden man bruker på den.

Når det gjelder fenomenet lydbøker har jeg noen få kommentarer. For det første tror jeg at det er lettere å begynne på tyngre bøker i lydbokformat enn i papirbokformat. Med en oppleser som har god innlevelse kan de tørreste bøkene bli spennende. Likevel er det ikke de tyngste bøkene man bør høre på lydbok. Jeg bør ihvertfall ikke. Selv om jeg følger nøye med og har oppmerksomheten min der den skal være, føler jeg at jeg ikke får med meg like mye når jeg hører på lydbok som når jeg leser selv. Jeg glemmer handlingen raskere når jeg hører den enn når jeg leser den. Jeg får ikke bestemme tempo selv, og det er vanskeligere å gå tilbake hvis det er noe jeg ikke får med meg. I dette tilfellet fant jeg frem boken på nett for å lese de avsnittene jeg følte jeg ikke fikk med meg godt nok eller som jeg ikke forstod i tilstrekkelig grad, slik at jeg var sikker på å unngå å gå glipp av noe viktig.

Neste gang skal jeg velge en mer lettlest, og mindre dyster bok. Det å høre på lydbok var veldig kjekt - jeg kunne gjøre andre ting samtidig. Husarbeid, spille spill, gå på tur, alle ypperlige aktiviteter å drive på med mens jeg hører på lydbok. Så nå gjelder det å finne en bok som fenger, samtidig som at man kan gå glipp av en setning her og der uten å risikere å gå glipp av noe særdeles meningsfullt eller viktig for forståelsen av historien.

Audible er tingen for meg. Norske dialekter har jeg som regel et forhold til, uansett hvilken det gjelder, og da kan det lett bli "feil" dialekt. Stemmen kan føles feil i forhold til historien. Slikt kan jeg irritere meg over, og det kan ødelegge lytteropplevelsen. Britisk, derimot, er britisk, og selv om jeg kan høre forskjell på enkelte dialekter er ikke det noe som plager meg nevneverdig. Dessuten er de fleste britiske dialekter ganske sjarmerende.

Alt i alt er jeg strålende fornøyd med å ha fullført en lydbok, og gleder meg til å begynne på neste (som jeg tror vil være en meget passende bok å høre i stedet for å lese), nemlig "The Hippopotamus". Skrevet og lest av Stephen Fry.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-08-08T18:44:00.003+02:00

Endelig ferdig med siste jobbeuke, nå skal det bli tid til å fullføre bøker igjen.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Nada

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Ernest Hemingway: The Old Man and the Sea (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Louis de Bernières: Captain Correlli's Mandolin
- Joseph Conrad: Heart of Darkness (lydbok)

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Conn Iggulden: Wolf of the Plains
- Terry Pratchett: Mort
- Louisa May Alcott: Good Wives
- Péter Nádas: Parallelle Historier (bind 1)

Joda, dette er altfor tykke bøker til at jeg kan drømme om å fullføre dem på en uke, men det er da likevel disse jeg planlegger å fullføre i nærmeste fremtid.

Ukens første avsnitt!

2011-08-08T16:06:00.003+02:00

Kasiopeiia har laget en ny, ukentlig bloggpost, som skal hjelpe bloggleserne å oppdage nye bøker. Konseptet går rett og slett ut på å dele det første avsnittet i boken du holder på å lese (eller eventuelt i en annen bok du mener andre bør oppdage). På denne måten kan vi få bedre kjennskap til bøkene som til en hver tid leses i bloggosfæren.

For tiden leser jeg "Captain Correlli's Mandolin" av Louis de Bernières, og den begynner slik:

"DR IANNIS HAD enjoyed a satisfactory day in which none of his patients had died or got any worse. He had attended a surprisingly easy calving, lanced one abscess, extracted a molar, dosed one lady of easy virtue with Salversan, performed an unpleasant but spectacularly fruitful enema, and had produced a miracle by a feat of medical prestidigitation."

Boktema fra a til å: S

2011-08-04T14:24:00.002+02:00

Ny uke, ny bokstav: S.

Jeg sliter med denne bokstaven, for det er overraskende mange gode bøker som har titler som starter med S.

Den beste boken må likevel være "The Secret History" av Donna Tartt. Jeg har ikke skrevet omtale av boken på bloggen min, men jeg skrev en kort notis noen uker etter at jeg leste den:

"Jeg elsket den intense stemningen i boken, og det var grusomt å måtte legge den fra meg. En bok jeg fremdeles tenker på, som jeg allerede gleder meg til å lese om igjen en dag."

Det er synd jeg aldri skrev en skikkelig omtale, for denne boken fortjener så mye mer enn de få ordene ovenfor. Jeg har aldri lest bedre krim, og jeg har sjelden lest bedre bøker. Denne kommer jeg garantert til å lese den om igjen, mest sannsynlig i år eller til neste år.

To andre bøker må også nevnes:

Mark Haddon - A Spot of Bother

Douglas Adams: So Long, and Thanks for all the Fish

The Old Man and the Sea

2011-08-03T20:46:00.002+02:00

Forfatter: Ernest Hemingway
Utgivelsesår: 1952
Min utgave: 2004
Forlag: Arrow Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 99
ISBN: 9780099908401

"My choice was to go there and find him beyond all people. Beyond all people in the world. Now we are joined together and have been since noon. And no one to help either of us."

Santiago har ikke hellet med seg. Han har ikke fanget en stor fisk på mange måneder. Gutten som hjalp ham får ikke lenger lov av foreldrene til å fiske med mannen, grunnet hans manglende hell. Likevel passer gutten på den gamle mannen, helt til han drar ut for å prøve lykken igjen. Santiago drar lenger ut enn han noensinne har gjort, og får en fisk på kroken som er større enn båten. Santiago nekter å gi slipp på fisken og fisken nekter å dø uten å kjempe. Begge risikerer å dø.

Santiago har verken mat eller evner til å ta vare på seg selv. Gutten gjør mer for ham enn han ønsker å innrømme for seg selv. Han kan ikke leve som fisker uten å fange fisk. Det er med andre ord ikke bare fisken som kjemper for livet; Santiago trenger fisken for å overleve selv. Han må drepe eller dø. Men det finnes også andre motiverende faktorer. Han blir glad i fisken, og er usikker på om det gjør det lettere eller vanskeligere å drepe ham:

"You did not kill the fish only to keep alive and to sell for food, he thought. You killed him for pride and because you are a fisherman. You loved him when he was alive and you loved him after. If you love, it is not a sin to kill him. Or is it more?"

Det er forholdet mellom mannen og gutten som gjør at jeg faller for denne boken. De er så forskjellige, men likevel trenger de hverandre. Gutten har funnet sin plass i livet, og er villig til å trosse foreldrene for å beholde den. Han er en fisker, og han vil lære av mesteren. Dessuten har han en enorm respekt for den gamle mannen, selv om han ikke lenger er det han en gang var.

Santiago viser sin styrke i kampen mot fisken. Han holder ut i flere dager, med kramper i hendene og nesten uten mat. Han fortjener fisken han fanger. Men slutten er tragisk. På sjøen er det også den sterkestes rett, og når det ikke lenger er en mot en forblir ikke Santiago sterkest. Likevel har også slutten lyspunker. Mannen er heldig. Han har gutten. Han trenger ikke å velge ensomhet.

The Old Man and the Sea er en nydelig liten roman, som jeg anbefaler helhjertet videre.

Julistatistikk

2011-08-02T23:20:00.002+02:00

Noen andre som syns sommeren forsvant urovekkende raskt? Plutselig er ferien over, og nå er snart sommerjobbingen over også. Jeg har en masteroppgave å tenke på, noe som nok vil bli en god blanding av stressende og gøy. Og jeg har nye rutiner å pønske ut i og med at det bor en liten, skjønn og rampete valp sammen med meg. Han er en gledesspreder! Men jeg får naturlig nok mindre tid til litteratur når jeg må ta meg av han. Likevel har dette vært en god lesemåned.

Bøkene

11 bøker (yay, igjen!)

- John Connolly: The Book of Lost Things
- Alexandr Pushkin: Dubrovsky
- Louis de Bernières: Red Dog
- Honoré de Balzac: Eugénie Grandet
- Terry Pratchett: The Light Fantastic
- Ransom Riggs: Miss Peregrine's Home for Peculiar Children
- Selma Lønning Aarø: En Rekke Avbrutte Forsøk
- Agatha Christie: Liket i Biblioteket
- Agatha Christie: Mord etter Alfabetet
- Ernest Hemingway: The Old Man and the Sea
- Louis de Bernières: Senor Vivo and the Coca Lord

Kjønn

Fremdeles overvekt av menn. Jeg har to kvinnelige forfattere på listen, som til sammen har skrevet tre av bøkene jeg leste denne måneden. Desverre er de nevnte bøkene de tre dårligste bøkene jeg leste i juli, uten at det betyr at de faktisk var dårlige, men betyr heller at de andre bøkene var enda bedre. Jeg tror jeg må finne frem Nemirovsky igjen for å være sikret en god kvinnemåned.

Terningkast

Kun ett terningkast 6, nemlig den første boken som ble lest i juli, The Book of Lost Things. Ellers ble det hele seks terningkast 5 og fire terningkast 4. Med andre ord en meget god lesemåned. Mer er det ikke å si om den saken.

Land

Ingen store overraskelser her. Fem bøker av britiske forfattere (dog bare skrevet av tre forskjellige briter), en irsk forfatter, en norsk forfatter (!), en russisk forfatter (den STORE russiske forfatteren! - i følge russerne selv), en fransk forfatter og to amerikanere. Ikke akkurat eksotiske, spennende land, men så har jeg altså for lengst skjønt at jeg har en forkjærlighet for britene som gjør at de alltid topper leselistene mine. Amerikanere dukker som regel også opp, selv om de ikke evner å sjarmere meg slik som britene kan, og en russer i ny og ne er godt for sjelen (og for å holde meg underholdt).

Sidetall

Ganske mange korte bøker på denne listen. Kanskje ikke så rart at listen ble såpass lang som den ble, i og med at gjennomsnittssidetallet sikkert ligger på under 200. Halvparten av bøkene er på under 200 sider, Noen av dem ligger i overkant av 300 sider, mens den beste også er den lengste med sine 500 sider (ca). Ingen mursteiner i juli. I august og september skal jeg lese Dickens, så da tar jeg igjen noe av det tapte.

Tema

Oj, dette blir nok litt vel omfattende. Kort oppsummert blir det sånn ca slik:

Agatha Christie: Mord
Louis de Bernières: Et hundeliv, lik i hagen, et enkeltmenneskes kamp mot narkobaroner
Selma Lønning Aarø: Hukommelsesproblemer og masete familiemedlemmer
Honoré de Balzac: Hva penger gjør med mannfolk
Ernest Hemingway: Fisk, haier, gamle menn og ulykke
Terry Pratchett: Hvordan redde verden
Ransom Riggs: Barn som er annerledes (bør holde seg for seg selv)
Alexandr Pushkin: Kampen mot urettferdighet
John Connolly: Frykt ulver og ikke ta dine søsken for gitt

Sjanger

Tre klassikere, to krim, fem romaner og en fantasybok (eller science fiction eller hva nå enn Pratchetts bøker karakteriseres som).

Hva jeg ikke har lest

Det er da så mangt, men ingenting jeg har dårlig samvittighet for akkurat denne måneden.

It's Monday! What Are You Reading?

2011-08-01T21:10:00.007+02:00

Leselysten dukket opp i midten av forrige uke, og nå er den tilbake for fullt. Det er deilig å lese igjen.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Ernest Hemingway: The Old Man and the Sea
- Louis de Bernières: Senor Vivo and the Coca Lord
- Louisa May Alcott: Little Women

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Louis de Bernières: Senor Vivo and the Coca Lord (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Louis de Bernières: Captain Correlli's Mandolin

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Terry Pratchett: Mort
- Mikhail Bulgakov: The Heart of a Dog

Om en uke er det tid for å finne tema for masteroppgaven. Sommerjobbingen er dermed over etter denne uken, og skolen kan igjen bli fokus. Da blir jeg også mer fleksibel og klarer forhåpentligvis å finne enda mer tid til å lese skjønnlitteratur, i tillegg til all faglitteraturen som må fordøyes.

Senor Vivo and the Coca Lord

2011-08-01T17:46:00.004+02:00

Forfatter: Louis de Bernières
Utgivelsesår: 1991
Min utgave: 1998
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 280
ISBN: 9780749399627

Louis de Bernières er en hvit, småfeit, nesten skallet mann, med en koselig engelsk aksent. Han virker sjarmerende og kanskje også litt kjedelig. Mitt førsteinntrykk av forfatteren etter å ha sett ham i et intervju i en youtube video er at han er seriøs, intellektuell og harmløs. En koselig brite, som kunne passet som professor. Man må lese bøkene hans for å forstå hvilket geni denne mannen virkelig er. Han er original, morsom, oppfinnsom, høyst intelligent og så langt fra kjedelig som man kan komme. Jeg har tidligere skrevet at han har et fyrverkeri av en skrivestil, som engasjerer så til de grader. Han vet å underholde leseren. Men han setter også krav. Man må følge med, man må gi bøkene den oppmerksomheten de fortjener, for man kan fort ramle av lasset. Han introduserer mange karakterer, hver og en fullstendig unik, og han bytter synsvinkler gjentatte ganger i bøkene sine. La deg engasjere. Les nøye. Gi Louis de Bernières en sjanse. Du vil ikke angre! Jeg erklærer herved min kjærlighet for denne fantastiske mannen og hans fortellinger. Og jeg har enda ikke lest den han regner som sin beste, Birds Without Wings" og heller ikke publikumsfavoritten "Captain Correlli's Mandolin". Så over til dagens omtale:

"He read his own obituary and an editorial lamenting his demise and praising his fortitude, and immediately began to think up witty ways of writing to the paper to announce his continued and uninterrupted existence. The other two joined in the game with enthusiasm, and soon all three of them were howling with laughter and emptying bottles at a rate which would have alarmed even a depressed Scandinavian."

Senor Vivo heter egentlig Dionisio Vivo og er en professor i filosofi. Han skriver brev til en avis hvor han kritiserer narkotikaeliten og myndighetens mangel på tiltak mot nevnte "mafia". Som resultat prøver denne eliten, og da spesielt lederen, El Jerarca, å skremme Dionisio ved å legge igjen lik i hagen hans. Det kommer nye lik med jevne mellomrom, men heldigvis ingen Dionisio kjenner. Det kommer dog til å endre seg. Dionisio lar seg ikke skremme, og det får grusomme konsekvenser.

Bøkene til Louis de Bernières er alltid morsomme. Men de inneholder også lidelse. Humoren gjør det lettere å komme gjennom lidelsene, samtidig som man forstår alvoret. Senor Vivo er intet unntak, men det er nok likevel den boken jeg har slitt mest med å komme meg gjennom. Rett og slett fordi det som skjer er for jævlig. Siste delen av boken beskriver handlinger du ikke vil lese om i en historie basert på virkeligheten. Jeg tok en pause fra denne boken etter 22. juli, for virkeligheten var grusom nok.

Når det er sagt er dette en viktig bok, en viktig trilogi og bør være interessant for alle som fascineres av Latin Amerika, politikk og sosiologi. Dessuten, og nå gjentar jeg meg selv, er skildringene og plottene til forfatteren så ufattelig underholdende at det ikke burde være mulig å mislike dem. Dette blir en kort omtale, kort og godt grunnet at jeg ikke har mye nytt å si. Line, Bente og Astrid Terese har skrevet grundige og gode omtaler som jeg anbefaler alle å lese. Det meste jeg skrev om den første Latin Amerika boken gjelder også i denne, selv om jeg må innrømme at jeg syns Don Emmanuel var hakket bedre enn Senor Vivo. Uten at jeg helt vet hvorfor.

Senor Vivo er den andre boken i Louis de Bernières sin Latin Amerika trilogi. Hvis du vil lese mer om hva jeg syns om den første, The War of Don Emmanuel's Nether Parts, trykk her.

Boktema fra a til å: N, O, P, Q og R

2011-07-31T10:44:00.002+02:00

Jeg begynner så smått med blogging igjen, og først ut er Anettes boktema. Jeg ligger etter skjema (igjen...) og tar derfor en del bokstaver i samme sleng.

N: Louis de Bernières - Notwithstanding

O: Ernest Hemingway - The Old Man and the Sea

P: J.K. Rowling - (Harry Potter and) the Prisoner of Azkaban

Q: Alexandr Pushkin - The Queen of Spades

R: Kazuo Ishiguro - The Remains of the Day

Notwithstanding var mitt første møte med Louis de Bernières, og det har i ettertid blitt mange flere møter - alle sitter igjen som store leseropplevelser. Min omtale av Notwithstanding finner du her.

The Old Man and the Sea leste jeg tidligere denne uken. Den er ikke blant favorittbøkene mine, men den var likefullt meget god, og kan definitivt kåres til den beste boken jeg har lest på O. Omtale kommer i neste uke. Her er en liten smakebit:

"You did not kill the fish only to keep alive and to sell for food, he thought. You killed him for pride and because you are a fisherman. You loved him when he was alive and you loved him after. If you love him, it is not a sin to kill him. Or is it more?"

The Prisoner of Azkaban har alltid vært min store Harry Potter favoritt. Det er noe med den som gjør den helt spesiell, som gjør at den skiller seg ut blant syv utrolig sterke bøker. Jeg har en forkjærlighet for den eldre generasjonen i Harry Potter, og elsker å lese om James, Sirius, Lupin, Snape og Lily på sine yngre dager. Det bidrar nok sterkt til å gjøre denne til min favoritt og The Half Blood Prince til en god nummer to. Dessuten er humoren i Prisoner helt ubetalelig. Jeg kunne ønske at Rowling kunne skrevet en bok om Hogwarts i foreldregenerasjonens dager.

The Queen of Spades er en novelle, ikke en roman. Men i og med at det var en fantastisk novelle, og det faktum at jeg har lest få, om noen, bøker som begynner på Q, så faller favorittvalget på denne. Omtalen kan du lese her.

Sistemann ut i denne omgang er The Remains of the Day, min andre Ishiguro. Hvorfor den fortjener favorittstatus kan du lese her.

En annerledes uke

2011-07-25T21:30:00.003+02:00

På søndag skulle jeg egentlig skrive en bokomtale. Sommerens (muligens) store høydepunkt, Senor Vivo and the Coca Lord, skulle anbefales til alle og en hver. Slik ble det ikke. Jeg var på jobb da de første nyhetene om bomben ble publisert i nettavisene på fredag, og det har aldri vært vanskeligere å fokusere på å hjelpe kunder som i de første to timene etter at regjeringskvartalet ble ødelagt. Den største sjokkmeldingen kom likevel ikke før jeg kom hjem fra jobb: en mann skyter ungdommer på Utøya. Og jeg våknet til samme beskjed som alle andre på lørdagsmorgenen - over 80 døde på Utøya. Det tallet er nedjustert nå, men tragedien kan ikke nedjusteres.

Det har vært en trist og sørgmodig helg for alle i landet, og de færreste blir vel overrasket når jeg sier at leselysten forsvant 22. juli 2011. Men den får jeg tilbake. Jeg er ikke direkte berørt av tragedien, men jeg føler med alle som har mistet noen. Med alle som måtte vente flere timer ved telefonen fredag, uten å vite om de noensinne ville høre livstegn fra sine kjære igjen. Med de som ikke kunne brydd seg mindre om fraværende leselyst fordi de aldri vil få barna sine tilbake.

Jeg skal bruke uken på å finne igjen lesergleden. Andre vil bruke uker, måneder og år på å finne igjen livsgleden.