06.12.2013

3. desember

Forfatter: Kurban Said
Utgivelsesår: 1937
Min utgave: 2000
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 237
ISBN: 9780099283225

"Some scholars look on the area south of the Caucasian mountains as belonging to Asia, while others, in view of Transcaucasia's cultural evolution, believe that this country should be considered part of Europe. It can therefore be said, my children, that it is partly your responsibility as to whether our town should belong to progressive Europe or to reactionary Asia."

Ali og Nino er en kjærlighetshistorie fra Aserbajdsjan, skrevet av en ukjent forfatter. Kurban Said er et pseudonym, men hvem som skjuler seg bak navnet er det ingen som vet med sikkerhet. I bokens innledning, skrevet av den amerikanske forfatteren Paul Theroux, får vi vite navnene på noen mulige kandidater, men for en gjennomsnittlig nordmann er også dette helt ukjente personer. Uansett hvem som står bak denne boken er den et ypperlig valg for en som skal utvide horisonten og lære mer om (relativt) eksotiske land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Boken begynner med en diskusjon i et klasserom. Det finnes ikke et naturlig skille mellom Europa og Asia, slik det gjør mellom de fleste andre kontinenter, og Aserbajdsjan befinner seg i et område som kan sies å tilhøre både den ene og den andre verdensdelen. Når en ung gutt rekker opp hånden og sier at Aserbajdsjan bør fortsette å tilhøre Asia ler hele klassen. Ali støtter gutten ved å si at også han mener de burde høre til Asia, med den begrunnelse at han liker Asia. Læreren er ikke fornøyd, hans jobb er å gi elevene en europeisk tilhørighetsfølelse.

Boken handler i stor grad om skillet mellom øst og vest, mellom det moderne Europa og det reaksjonære Asia. Jeg måtte slå opp ordet reaksjonær i en ordbok og det betyr et eller flere regimer/styrer som reagerer mot radikal politisk og sosial endring. Jeg har inntrykk av at Ali representerer et mellompunkt mellom disse motpolene. Han er oppvokst i et samfunn hvor menn har harem, kvinner bruker slør og man sitter på bakken og spiser med fingrene. På skolen har han lært europeiske skikker og for å få gifte seg med Nino, som har hatt en mer europeisk oppvekst, må han love at han ikke skal ha et harem og at hun skal få slippe å bruke slør.

Det skal selvsagt stå mange hindringer i veien for de to, som det gjør i alle klassiske kjærlighetshistorier. Jeg har ikke lest langt nok til å vite nøyaktig hva som skjer videre, men så vidt jeg har forstått mangler det ikke på spenning i de resterende delene av boken. Jeg er spent på hvordan Ali skal klare å balansere familiens krav med forventningene til sin fremtidige kone. På hvordan krigen vil påvirke sjansene deres til å holde sammen. Og ikke minst lurer jeg på hvordan Aserbajdsjan opplevde 1. Verdenskrig og hvilke følger krigen fikk for landet. Foreløpig synes jeg Ali og Nino er en velskrevet, lettlest og meget interessant bok som jeg gleder meg til å lese videre i. Jorden rundt på 200 bøker vil bli et særdeles vellykket prosjekt hvis alle bøkene jeg leser er like lærerike og fengende som denne har vært til nå - og forhåpentligvis fortsetter å være.

Jeg innser at det ikke lenger er 3. desember, men jeg fortsetter med julekalender min i rekkefølge selv om jeg er forsinket. Monika har forresten også skrevet om Ali og Nino. Jeg lurer på om det var Karin som anbefalte boken til meg for lenge siden, så takk til henne hvis det stemmer. Unnskyld til den som egentlig anbefalte den til meg hvis det ikke stemmer. Det er ikke lett å leve med gullfiskhukommelse.

03.12.2013

2. desember

15 favorittsitater - kan du gjette hvor de kommer fra? Flere av dem har blitt nevnt på bloggen tidligere.

1. The example of a syllogism that he had studied in Kiesewetter's logic: Caius is a man, men are mortal, therefore Caius is mortal, had throughout his whole life seemed to him right only in relation to Caius, but not to him at all.

2. Freddie experienced the sort of abysmal soul-sadness which afflicts one of Tolstoy's Russian peasants when, after putting in a heavy day's work strangling his father, beating his wife, and dropping the baby into the city's reservoir, he turns to the cupboards, only to find the vodka bottle empty.

3. To the dumb question "why me?" the cosmos barely bothers to return the reply: why not?

4. He read his own obituary and an editorial lamenting his demise and praising his fortitude and immediately began to think up witty ways of writing to the paper to announce his continued and uninterrupted existence. The other two joined in the game with enthusiasm, and soon all three of them were howling with laughter and emptying bottles at a rate which would have alarmed even a depressed Scandinavian.

5. The only means of ridding a man of crime is ridding him of freedom.

6. "They ate her," said Brother Number One. "With porridge. That's what 'ran away and never seen again' means in these parts. It means 'eaten'." "Um, and what about 'happily ever after'?" asked David, a little uncertainly. "What does that mean?" "Eaten quickly," said Brother Number One. And with that they reached the dwarf's house. 

7. Returning his pen to its holder, he told us, "I will have him gutted with that scythe. I will hang him by his own intestines." At this peace of dramatic exposition, I could not help but roll my eyes. A length of intestines would not carry the weight of a child, my less a full grown man.

8. Perhaps these poor devils have never stopped to think about the slow sequence of torment that the swift, efficient wording of the death sentence entails? Have they ever had a moment's pause at the heart-rending idea that inside the man whose head they are severing there is a mind; a mind that was expecting to live, a soul that wasn't the least prepared for death? No. All they see is the downwards motion of a triangular blade, and probably believe that for the condemned man there is nothing before or afterwards.

9. With his lips clamped firmly onto hers, he probed the fleshy floor of her mouth, then moved round inside the teeth of her lower jaw to the empty place where three years ago a wisdom tooth had crookedly grown until removed under general anaesthesia. 

10. What is truly strange is that I, who spared not only innocent lives but several guilty ones as well (for at certain moments I was overcome by a kind of indifference, and the prisoners reaped the benefits), was hated even more than some of my comrades... I think the prisoners condemned to death vaguely consoled themselves with the idea that they were dealing with madmen or monsters; whereas I was an ordinary, sad little man who coughed, wore glasses, had a little snub nose and delicate hands. 

11. ...Indians made very inadequate slaves. They would not give up their gods and preferred to starve themselves to death rather than submit to indignity. The Negroes on the other hand, being from different parts of West Africa, had no common language, so it was a simple matter to confuse them and to brutalise them into being enlightened by Christianity. 

12. An odd thought suddenly struck him. It took him by considerable surprise, but he couldn't really see what was wrong with it. 

13. The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, know it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it.

14. There was a point to this story, but it has temporarily escaped the chronicler's mind.

15. Remember that I am thy creature; I ought to be thy Adam, but I am rather the fallen angel whom thou drivest from joy for no misdeed. Everywhere I see bliss, from which I alone am irrevocably excluded. I was benevolent and good; misery made me a fiend. Make me happy, and I shall again be virtuous. 


Her er en oversikt over det jeg skal skrive om i desember.

01.12.2013

1. desember

Det er jul folkens! Eksamensmåneden november er over. Jeg har levert fire oppgaver på to og en halv uke og nå er jeg klar for å gjøre noe artig, nemlig å lese og blogge. I år har jeg bestemt meg for å lage en litt utradisjonell julekalender på bloggen, mest til glede for meg selv da det blir få spørsmål eller utfordringer til bloggens lesere (dog, ingen regel uten unntak). Jeg har skrevet ned 24 ideer til blogginnlegg, og hver dag frem til jul skal jeg trekke en ide og skrive et innlegg basert på den. Det sier seg selv at ikke alle innleggene blir like omfattende i og med at jeg skal gå fra ett innlegg i november til minimum 24 i desember, men jeg tror det blir en artig utfordring. For ikke å snakke om den barnslige gleden jeg får av å trekke en ny lapp hver dag. Desverre er ikke lappene mine på det samme stedet som meg akkurat i dag, derfor blir det kun et innlegg om opplegget på den første dagen i desember. Første skikkelige innlegg kommer i morgen, i mellomtiden kan dere lese noen av P.G. Wodehouse sine tanker om julegaver:



"The first rule in buying Christmas presents is to select something shiny. If the object chosen is of leather, the leather must look as if it had just been well greased: if of silver, it must gleam with that light which, as the poet so well says, never was on sea or land. Books are very popular for that reason. There is probably nothing in existence which can look so shiny as a collected works of Longfellow, Tennyson or Wordsworth."