30.11.2010

Jezebel

Forfatter: Irène Némirovsky
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Vintage Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 288
ISBN: 9780099520382

In a French courtroom, the trial of a woman is taking place. Gladys Eysenach is no longer young, but she is still beautiful, elegant, cold. She is accused of shooting dead her much-younger lover. As the witnesses take the stand and the case unfolds, Gladys relives fragments of her past: her childhood, her absent father, her marriage, her turbulent relationship with her daughter, her decline, and then the final irrevocable act.

Irène Némirovsky introduserer oss for nok en tragisk skjebne; den tilhører Gladys Eysenach og de fleste som kommer i kontakt med henne. Sjelden har jeg møtt en karakter mer ufordragelig, overfladisk og selvopptatt enn Gladys. Hun er besatt av alder og skjønnhet, og kan ikke tenke seg en verden hvor noen ser yngre ut og er mer tiltrekkende enn henne selv. Som ung lever hun et omflakkende liv, med festing og menn. Hun elsker å bli elsket - dog hun aldri gjengjelder følelsene menn får for henne. Hun er en mester i å manipulere og får hvem som helst og hva som helst på grunn av sin skjønnhet.

Gladys sin overfladiske natur går i høyeste grad utover hennes eneste datter. Hun forteller alle at datteren er 15 - kun et barn - når hun i realiteten er 18 og klar for å entre det sosiale voksenliv. Hun nekter henne å gifte seg, for hvem skulle vel da ta seg av Gladys? Datteren er jordnær og fornuftig og fungerer som en mor for sin egen mor. Den største synden i Gladys' øyne skjer når datteren blir gravid. Hun prøver å tvinge henne til å ta abort, men datteren nekter. Plan B blir å gjemme henne vekk - ingen skal få vite at Gladys Eysenach skal bli bestemor. Ungen må gis vekk og oppdras et annet sted, for noen kan jo finne ut at Gladys ikke lenger er ung. Gladys svikter sin datter fullstendig, med katastrofale følger. Alt for å beskytte sin egen forfengelighet. Og svikene fortsetter, helt til hun mister alt og alle.

Jezebel er ikke en enkel bok å lese. Jeg hadde ved flere anledninger lyst til å kaste den i veggen av ren håpløshet. Det å følge en karakter som aldri handler riktig, og som er mer selvopptatt enn noen annen karakter jeg har lest om tidligere, er forferdelig frustrerende. Men som har jeg skrevet før: en bok som gjør at man opparbeider seg så sterke følelser er omtrent alltid god. Denne er fantastisk godt skrevet. Man blir introdusert til Gladys via rettssaken hennes, og jeg trodde jeg fikk servert alle de viktige detaljene. Men etter hvert som Némirovsky går gjennom livet hennes blir det åpenlyst at det ikke er snakk om en enkel historie om sjalusi blant elskere. Slutten er hjerteskjærende, til tross for at karakterene som fortjener sympati er meget usympatiske. Men det mest hjerteskjærende av alt er at Gladys aldri klarer å sette andre fremfor seg selv. Etter 60 år, fylt med tragedier, har hun ikke lært noe som helst.

29.11.2010

It's Monday! What Are You Reading?

Til tross for at jeg kun har fullført en bok denne uken har det vært en ganske fin leseuke. Jeg holder på med både Wuthering Heights og min første Hornby, A Long Way Down, og jeg har planer om endelig å fullføre Prost Gotvins Geometri. I morgen klokken to er det ferie, og da kan alle mine leseplaner (forhåpentligvis) fullføres.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Irène Némirovsky: Jezebel

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- John Steinbeck: Of Mice and Men (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Emily Brontë: Wuthering Heights
- Nick Hornby: A Long Way Down
- Mika Waltari: Egypteren Sinuhe
- Kate Morton: The Forgotten Garden (lydbok)

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Emily Brontë: Wuthering Heights
- Nick Hornby: A Long Way Down
- Mika Waltari: Egypteren Sinuhe
- Kate Morton: The Forgotten Garden (lydbok)
- Gert Nygårdshaug: Prost Gotvins Geometri
- Charles Dickens: David Copperfield

Da var det tilbake til de lange leselistene. Om jeg klarer å fullføre vet jeg ikke, men i og med at ferien begynner i morgen velger jeg å være optimistisk. Jeg er kommet et godt stykke i Wuthering Heights og A Long Way Down - de skal jeg bli ferdig med. Og jeg håper å nærme meg slutten på Egypteren Sinuhe, selv om jeg gjerne skulle brukt enda lenger tid på denne fantastiske boken. Lydboken spørs det om jeg blir ferdig med. Dette blir uansett en leseuke full av gode bøker.

28.11.2010

En smakebit på søndag - nr. 27

Mitt første møte med Emily Brontë:

"Terror made me cruel; and finding it useless to attempt shaking the creature off, I pulled its wrist on to the broken pane, and rubbed it to and fro till the blood ran down and soaked the bedclothes..."

- Mr. Lockwood


"I'm trying to settle how I shall pay Hindley back. I don't care how long I wait, if I can only do it at last. I hope he will not die before I do!"

- Mr. Heathcliff



Det er ikke lystig lesning, men det er likevel fint å lese et såpass gammeldags språk. Så langt henger jeg med =)

24.11.2010

Charles Dickens


"My meaning simply is, that whatever I have tried to do in life, I have tried with all my heart to do well; that whatever I have devoted myself to, I have devoted myself to completely; that in great aims and in small, I have always been thoroughly in earnest."

- David Copperfield


Jeg forbinder Charles Dickens med jul - han har flere år bidratt til min julestemning, og det er vel ikke vanskelig å gjette hvorfor? A Christmas Carol! Men Dickens har skrevet så mye mer, og denne julen skal jeg utforske andre romaner av denne mannen, i tillegg til flere av hans kortere julehistorier. Han skrev følgende romaner i løpet av sin livstid:

  • The Pickwick Papers (1837)
  • Oliver Twist (1839)
  • Nicholas Nickleby (1839)
  • The Old Curiosity Shop (1841)
  • Barnaby Rudge (1841)
  • Martin Chuzzlewit (1844)
  • Dombey and Son (1848)
  • David Copperfield (1850)
  • Bleak House (1853)
  • Hard Times (1854)
  • Little Dorrit (1857)
  • A Tale of Two Cities (1859)
  • Great Expectations (1861)
  • Our Mutual Friend (1865)
  • The Mystery of Edwin Drood (1870)
I tillegg skrev han A Christmas Carol (1843), fire andre romaner om julen og en rekke korte historier. For en enorm produksjon i løpet av få år. De fleste av bøkene hans ble gitt ut som serier i aviser/blader og senere publisert i bokformat. Av alle disse bøkene har jeg kun lest Oliver Twist, Great Expectations og A Christmas Carol, til tross for at jeg har flere av de andre stående i bokhyllen. Det er nesten synd de er så tykke, for det vil ta svært mange år før jeg kommer meg gjennom denne samlingen. Samtidig betyr det at jeg kan kose meg med "nye" Dickens-bøker i lang tid, og hva er bedre enn en god, tykk bok?

Planen min er å begynne med David Copperfield, og i tillegg lese en del av hans kortere julefortellinger i løpet av desember. Men jeg vil gjerne høre hvilke av Charles Dickens' bøker dere foretrekker. Er det noen jeg MÅ lese, snarest mulig? Hvilke favoritter har dere blant hans verker?

"I only ask to be free. The butterflies are free. Mankind will surely not deny to Harold Skimpole what it concedes to the butterflies!"
- Bleak House

22.11.2010

Of Mice and Men

Vel, folkens, snakk om å dumme seg ut. Etter flere mislykkede forsøk på å lese Hemingway da jeg var 17 år, og etter å ha lest baksideteksten på mange andre amerikanske klassikere fant jeg ut at disse amerikanerne ikke var noe for meg. Som det stabeistet jeg er har jeg ikke forlatt denne fordommen mot alle amerikanske bøker som ikke er moderne før jeg leste Of Mice and Men av John Steinbeck forrige uke. Og den ble utelukkende lest fordi min mor insisterte på at denne var fantastisk - en bok jeg ikke kunne gå glipp av. Alt jeg kan si er: takk mamma, jeg skylder deg en tjeneste. Etter denne store leseropplevelsen er det ikke utelukket at jeg prøver meg på Hemingway igjen en dag også.

Of Mice and Men er en tynn bok, som rommer en stor fortelling. Den ble skrevet av John Steinbeck og publisert på 1930-tallet. Boken handler om George og Lennie, to menn som leter etter gårdsarbeid i California. Lennie er stor og kraftig, men også mentalt tilbakstående, og havner ofte i trøbbel uten at det er med vilje. George har gitt et løfte om å passe på Lennie, og prøver å holde dette løftet etter beste evne. Men George kan ikke redde ham ut av enhver situasjon...

Jeg skjønte med en gang hvilken type karakter Lennie var og det er faktisk en tv-serie som har æren for det. Criminal Minds hadde en episode som omhandlet et ektepar som ble drept med en øks. Det var de tre barna deres som fant dem. Det viste seg at personen som stod bak drapene var en stor, tilbakestående mann, som hadde likt den yngste datteren og fulgt etter henne hjem. Foreldrene skremte ham og hans reaksjon var å beskytte seg med øksen. Det han gjorde var grusomt, men han var som en liten unge - redd og uten forståelse for hvordan verden fungerte. Styrken hans hadde forferdelige konsekvenser, selv om intensjonene alltid var gode. Det var ham jeg så for meg da jeg leste denne boken.

For Lennie er som en unge - en veldig sterk unge. Han elsker mus, for det er så godt å stryke på pelsen deres. Men han aner ikke sin egen styrke og dreper dem en etter en. Han ville også kose med valpen, men da den er ulydig slår han til den, og det som var ment som et forsiktig klaps blir et dødelig slag. Lennie er en god arbeider, som drømmer om å bo med George på en egen eiendom hvor han kan ha kaniner. Men når George snur ryggen til en kveld skjer en katastrofe. Slutten var grusom å lese, men likevel en perfekt slutt.

Of Mice and Men er en nydelig historie som det er vanskelig å glemme. Historien er enkel, og beveger seg sakte fremover, men forfatteren får sagt mye med få ord. Dialogene er skrevet på dialekt, noe jeg i utgangspunktet trodde ville være plagsomt, men som egentlig gjør historien mer virkelig for meg som leser. Alt George drømmer om er håpløst å nå fordi han ikke er i stand til å ta vare på Lennie. Han prøver så godt han kan, men ansvaret er for stort for en mann. Til slutt må han gjøre det verst tenkelige. Fortellingen om George og Lennie er gripende - det er ingen tvil om at dette er en klassiker som fortjener en stor leserskare.

Boken har jeg lest i forbindelse med min leseutfordring, og den representerer 1930-tallet. Jeg har enda ikke lest en bok fra 1800-tallet i denne utfordringen, så neste klassiker skal ha blitt skrevet i løpet av det århundret. Den foreløpige planen er å lese enten Wuthering Heights eller en av Dickens bøkene, David Copperfield eller The Pickwick Papers.

It's Monday! What Are You Reading?

Da var nok en uke over, og for en gangs skyld har jeg fulgt leseplanen fra forrige mandag.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Douglas Adams: Dirk Gently's Holistic Detective Agency
- John Steinbeck: Of Mice and Men

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Gabriel García Márquez: Memories of My Melancholy Whores (terningkast 5)
- Douglas Adams: Dirk Gently's Holistic Detective Agency (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- Irène Némirovsky: Jezebel
- Mika Waltari: Egypteren Sinuhe
- Kate Morton: The Forgotten Garden (lydbok)

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Irène Némirovsky: Jezebel
- Mika Waltari: Egypteren Sinuhe
- Kate Morton: The Forgotten Garden (lydbok)
- Nick Hornby: A Long Way Down

I tillegg hadde det vært kjekt å lese noe av Charles Dickens eller begynne på The Chronicles of Narnia av C.S. Lewis. Men siden jeg er midt i en hektisk oppgaveskrivingsperiode spørs det om jeg får begynt på flere bøker enn de jeg holder på med før desember. Jeg har endelig funnet en hobby som passer å kombinere med lydbøker: det finnes noe som heter mandalas, som er hefter med forskjellige mønstre du skal fargelegge. Det er egentlig for barn, men det er ganske koselig å holde på med, og det er en tankeløs hobby som gjør at jeg ikke blir rastløs når jeg hører på lydbøker. Så nå har jeg store forventninger om å endelig fullføre en lydbok - noe som kun har skjedd en gang før for mange år siden.

21.11.2010

En smakebit på søndag - nr. 26

THE ELECTRIC MONK


"The problem with the valley was this. The Monk currently believed that the valley and everything in the valley and around it, including the Monk itself and the Monk's horse, was a uniform shade of pale pink. This made for a certain difficulty in distinguishing any one thing from any other thing, and therefore made doing anything or going anywhere impossible, or at least difficult and dangerous. Hence the immobility of the Monk and the boredom of the horse, which had had to put up with a lot of silly things in its time but was secretly of the opinion that this was one of the silliest."



Fra Dirk Gently's Holistic Detective Agency av Douglas Adams. Les mer om The Electric Monk i min bokomtale.

Dirk Gently's Holistic Detective Agency

Forfatter: Douglas Adams
Utgivelsesår: 1987 (like gammel som meg)
Forlag: Pan Macmillan
Språk: Engelsk
Sidetall: 247
ISBN: 9780330301626

The Hitchhiker's Guide to the Galaxy og resten av bøkene om Arthur Dent har lenge eksistert i norsk utgave. Dirk Gently, derimot, er nylig oversatt, og publisert på norsk. Etter at jeg fant den i hyllen på jobben tenkte jeg det var på tide å lese denne boken. Den har lenge stått i bokhyllen min hjemme, men planen var alltid å lese ferdig Hitchhiker's-serien først. Min trang til å anbefale Douglas Adams til kunder ødelagte den planen.

Forfatteren selv beskriver denne boken som "A thumping good detective-ghost-horror-who dunnit-time travel-romantic-musical-comedy-epic", som overraskende nok er en passende beskrivelse. Jeg hadde ikke anelse om hva jeg begikk meg ut på da jeg begynte på boken, og for å være helt ærlig var jeg passelig forvirret i starten. Likevel tok det meg kun to kapitler før jeg var hundre prosent sikker på at boken ville falle i smak. Det var The Electric Monk som avgjorde det for meg:

"Electric Monks believed things for you, thus saving you what was becoming an onerous task, that of believing all the things the world expected you to believe. Unfortunately this Electric Monk had developed a fault, and had started to believe all kinds of things, more or less at random. It was even beginning to believe things they'd have difficulty believing in Salt Lake City."


Jeg ante selvfølgelig ingenting om hvordan denne skapningen passet inn i historien, eller for den saks skyld noe særlig om historien i det hele tatt, men jeg visste det måtte bli bra. Etterhvert fikk jeg møte flere karakterer, de fleste menneskelige, og detektivhistorien begynte å komme til syne med Gordon Ways død (selv om dette aldeles ikke var etterforskningsobjektet til Dirk Gently). Det er også med denne hendelsen vi blir introdusert til spøkelseselementet i boken:

"In the great debate that has raged for centuries about what, if anything, happens to you after death, be it heaven, hell, purgatory or extinction, one thing has never been in doubt - that you would at least know the answer when you were dead.

Gordon Way was dead, but he simply hadn't the slightest idea what he was meant to do about it. It wasn't a situation he had encountered before."


Det tok ikke lang tid før jeg sluttet å være forvirret over hva historien faktisk handlet om, og jeg begynte deretter å bli nysgjerrig på hvor historien ville lede meg. Karakterene i boken var herlige - det var ikke en eneste person (eller skapning) som jeg ikke likte på en eller annen måte. Plottet var interessant og løsningen på de diverse gåtene var mer overraskende enn forventet. Alt i denne boken representerte galskap med massevis av doser med velkjent Adams humor. For meg var Dirk Gently's Holistic Detective Agency en like god bok som The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, noe som i seg selv er en stor bragd med tanke på hvor fantastisk Hitchhiker's-serien er. Dette er en bok som er vanskelig å skrive om, man må nesten lese den selv. Derfor avslutter jeg med et genialt sitat, og kommer med enda en oppdatering om The Electric Monk i dagens Smakebit på Søndag senere i kveld. Les og nyt (liker du ikke dette sitatet er nok ikke Douglas Adams noe for deg):

"An odd thought suddenly struck him. It took him by considerable surprise, but he couldn't really see what was wrong with it."

18.11.2010

Victorian Short Stories

Jeg snublet over en genial bok da jeg var på Studia, Universitetet i Bergen sin bokhandel, for å hente en bok. For de (få) som kan være interessert heter boken jeg hadde bestilt "The Crisis of Democratic Representation in the Andes", og skal hjelpe meg med å skrive prosjektskisse til masteroppgaven. Men det var ikke denne boken som var mitt geniale funn. Jeg har nemlig lært meg å snoke i andre fagbokhyller enn Sampol sin. Denne gangen var jeg innom hyllen hvor det befinner seg pensumbøker i engelsk. Der fant jeg:

"The Broadview Anthology of Victorian Short Stories".

The Broadview Anthology of Victorian Short Stories beautifully demonstrates the astonishing variety and ingenuity of Victorian short stories. This collection brings together works focused on a wide range of popular Victorian subjects in many different styles and forms (including comic, gothic, fantasy, adventure, and colonial works; science fiction; children's tales; New Woman writing; Irish yarns; stories originally published in popular periodicals; and travel stories). Both well-known and lesser-known authors are included, and both men and women are well represented. (Amazon)

Jeg syns det er koselig å krype under teppet i sofaen og kose meg med en bok. Av og til er det kjekt å kunne lese en hel bok på en slik kveld. Det er en spesiell opplevelse å lese en god historie i ett strekk, uten at noe tar fokuset vekk fra boken. Det er vanskelig å gjøre dette med vanlige romaner - disse er som regel på minst 200 sider. Korte historier, derimot, er ideelle for sofakos når man vil bli helt oppslukt av en historie, fra begynnelse til slutt. Denne antologien gjør det mulig for meg å lese slike korte historier innimellom, og etter å ha sett på hvilke forfattere som er inkludert føler jeg meg ganske sikker på at jeg har mange fantastiske historier i vente. Noen av de jeg skal kose meg med denne vinteren er:

Mary Shelley
Charles Dickens
Thomas de Quincy
Wilkie Collins
Lewis Carroll
Thomas Hardy
Robert Louis Stevenson
Rudyard Kipling
Oscar Wilde
Arthur Conan Doyle
H.G. Wells

... og en rekke andre, mer og mindre kjente forfattere fra 1800-tallet. Dermed vil det i blant dukke opp anmeldelser av korte historier som de færreste har hørt om før på denne bloggen. Jeg tror det blir en koselig vinter =)

16.11.2010

Memories of My Melancholy Whores

Forfatter: Gabriel García Márquez
Utgivelsesår: 2007
Forlag: Penguin Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 115
ISBN: 9780141028736

"He has never married, never loved and never gone to bed with a woman he didn't pay. But on finding a young girl naked and asleep on the brothel owner's bed, a passion is ignited in his heart - and he feels, for the first time, the urgent pangs of love."


Jeg har forøkt å erindre forventningene jeg hadde til denne boken før jeg leste den, uten å lykkes. Alt jeg vet er at den var helt annerledes enn forventet. Sjelden har jeg lest en kjærlighetshistorie som har interessert meg mer, eller rørt meg mer enn denne. Likevel er tankene også motstridende - for burde egentlig denne historien ses på som nydelig? At en 90-åring endelig kan føle seg knyttet til et annet menneske på et følelsesmessig plan er vidunderlig, men at tilknytningen skjer med en 14-årig jomfru er forkastelig på mange plan. Det er rart med det, men ofte er de beste bøkene de som beveger seg i grenseland av hva som er rett og galt. Der man finner gråtoner, i stedet for svart og hvitt. Dessuten virker kjærligheten som blir beskrevet mer som et faderlig bånd, en som noe skittent. Dette var uansett en vakker bok om en mann som fremdeles kunne endre seg, selv etter 90 år på denne jorden. Márquez kan skrive, og jeg leser gjerne mer!

15.11.2010

It's Monday! What Are You Reading?

Det går smått med lesingen for tiden. Grunnen: to uker til ferie. Det betyr oppgaveskriving og dårlig tid. Men de øyeblikkene jeg kan slappe av med en bok er herlige. Nå gleder jeg meg til desember, det skal bli en fin lesemåned =)

Bøker jeg leste forrige uke:

- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Gabriel García Márquez: Memories of My Melancholy Whores

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Guillermo Martinez: The Oxford Murders (Terningkast 4)
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich (Terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- Mika Waltari: Egypteren Sinuhe
- Douglas Adams: Dirk Gently's Holistic Detective Agency

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Mika Waltari: Egypteren Sinuhe
- Douglas Adams: Dirk Gently's Holistic Detective Agency
- John Steinbeck: Of Mice and Men

Planen er å lese ferdig Dirk Gently, å komme et stykke videre i Egypteren Sinuhe og å begynne på og lese ferdig Of Mice and Men, i forbindelse med min leseutfordring. Dette er nok den mest realistiske bokplanleggingen jeg har hatt siden jeg startet med dette mandagsinnlegget. Men bare vent til desember, da skal jeg lese så mye jeg vil og alt jeg vil!

14.11.2010

One Day in the Life of Ivan Denisovich

Forfatter: Aleksandr Solzhenitsyn
Utgivelsesår: 2003
Først publisert: 1962 (russisk)
Forlag: Vintage Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 150
ISBN: 9780099449270

Dette er den andre boken jeg har lest i forbindelse med min leseutfordring. Jeg har hoppet i tid, og tatt for meg 1960-årene i stedet for tiåret fra 1800 til og med 1809. Planen er å lese en bok fra hvert tiår per måned, men i oktober kom det ingen slik anmeldelse. Derfor prøver jeg å lese to bøker fra denne utfordringen nå i november, og dette er altså den første.

Boken handler om en dag i en sovjetisk arbeidsleir for politiske fanger. Vi følger Ivan Denisovich Shukhov gjennom denne dagen, fra start til slutt, og forfatteren oppsummerer dagen slik:


"Shukhov felt pleased with life as he went to sleep. A lot of good things had happened that day. He hadn't been thrown in the hole. The gang hadn't been dragged off to Sotsgorodok. He'd swiped the extra gruel at dinner-time. The foreman had got a good rate for the job. He'd enjoyed working on the wall. He hadn't been caught with the blade at the searchpoint. He'd earned a bit from Tsezar that evening. And he'd bought his tobacco. The end of an unclouded day. Almost a happy one.

Just one of the three thousand six hundred and fifty-three days of his sentence, from bell to bell. The extra three were for leap years."


En manns lykke... Det er utrolig hva man kan stille i et positivt lys basert på situasjonen man befinner seg i. Denne boken var tung å lese, og den var sterk. Samtidig ble denne dagen beskrevet på en hverdagslig måte. Forfatteren har en nøktern tone, som gjør at man må trenge gjennom det man leser for å forstå hvor jævlig livet var i denne leiren. Slike følelser blir ikke poetisk beskrevet, men heller gjort virkelig gjennom småting. Den utrolige gleden man kan føle ved å få en ekstra prosjon med omtrent uspiselig mat til middag, eller gleden over å begynne å arbeide slik at hendene endelig kan bli varme.

Jeg brukte lang tid på å komme meg gjennom denne flisen av en bok. Den er kort, men den er ikke lettlest. Enkelte beskrivelser er nesten kjedelige å lese, men på en måte er det passende for det utrolig kjedelige livet til fangene. Det er en viktig bok, men den er ikke underholdende. Det er nesten som å lese en dokumentar. Og det er greit, så lenge man har den rette innstillingen når man begynner på boken. Les denne boken hvis du syns temaet er interessant. Hvis ikke ville jeg latt være. For min egen del er jeg glad for at jeg leste den.

13.11.2010

Award

Jeg har fått en award! Det er gøy med bloggpriser. Denne kommer fra Stine, som har to fine blogger: Et sunnere liv og bokorm.



Reglene er som følger:

1. Takk den du har mottatt prisen fra

2. Kopier prismerket til bloggen din

3. Fortell 3 ting du liker å gjøre (Eller: Fortell hvilke 3 forfattere du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok per forfatter.)

4. Send prisen videre til 5 mottakere som du føler fortjener den.

Siden dette er en bokblogg, og siden bloggerne som får award av meg alle skriver bokblogger legger jeg til en endring i regel tre: Fortell hvilke 3 forfattere du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok per forfatter.

Her er mine tre (men ikke mine eneste favoritter):

1. Douglas Adams: Klarer ikke å velge mellom Hitchhiker's bøkene
2. Fred Uhlman: Forsoningen
3. J.M. Coetzee: Barndom

Jeg vil gi awarden videre til fem meget flinke bloggere som jeg besøker (på nett) regelmessig:

Rose-Marie
Christine
Moshonista
Karin
Lena

Lørdagslisten - nr. 6

MURSTEINER PÅ LESELISTEN (som jeg trenger motivasjon for å begynne å lese...):


1. George R. R. Martin: A Game of Thrones

Sidetall: 864

Jeg leter etter god fantasy, og ble oppmerksom på denne etter å ha lest anmeldelsen til Christine. Dette blir mitt neste Kindle-kjøp.

2. Jonathan Franzen: The Corrections

Sidetall: 672

Franzen er i vinden for tiden, og etter å ha lest en rekke gode anmeldelser av Frihet fant jeg ut at det var på tide å lese denne forfatteren. Jeg håper den lever opp til forventningene.

3. Louis de Bernières: Birds Without Wings

Sidetall: 640

En historisk roman som omhandler Det Ottomanske Riket og dets oppløsning. Tidsperioden er meget interessant og de Bernières skriver godt. Jeg gleder meg til å lese denne.

4. Carsten Jensen: Vi, de Druknede

Sidetall: 687

Nok en gang er det gode anmeldelser som har vekket min interesse. Et eventyr på sjøen, dette må bli bra.

5. Ken Follett: The Pillars of the Earth

Sidetall: 983

Denne er det min mor som har anbefalt, og etter å ha lest Folletts første bok i serien om det 20. århundret er jeg ikke i tvil om at Follett er god på historiske mursteiner.

6. Leo Tolstoy: War and Peace

Sidetall: 1424

Jeg trenger vel ikke å forklare dette valget.. jeg liker Tolstoy - denne må dermed leses.

7. Barbra Kingsolver: The Lacuna

Sidetall: 528

Trotsky i Mexico kombinerer både min kjærlighet for Russland og Latin Amerika. Jeg er glad i historiske romaner.

8. Alexandre Dumas: The Count of Monte Cristo

Sidetall: 1312

Jeg elsket The Three Musketeers og kan definitivt ikke gå glipp av denne.

9. Rohan Minstry: Balansekunst

Sidetall: 633

Jeg kan lite om India. Dette er forhåpentligvis en god bok å begynne med.

10. Mika Waltari: Egypteren Sinuhe

Sidetall: 636

Denne holder jeg på med, og jeg tror det begynner å bli på tide å gjøre meg ferdig med den. Boken er en fantastisk reise gjennom Det Gamle Egypt.

10.11.2010

You've got mail!

I kveld fikk jeg meg to fine overraskelser da jeg logget meg på mailen min. Den første mailen var fra Litteraturklubben Epp, som gjerne ville informere meg om den nye hovedboken deres. Vanligvis leser jeg ikke slike mailer så nøye, men denne gangen ble ett unntak. Jeg har verken hørt om forfatteren eller boken, men jeg er ikke i tvil om at dette blir en hovedbok jeg kommer til å bestille. Boken er Beijing Koma av Ma Jian. Eppklubben skriver:

Vi er stolte over å kunne presentere Beijing koma av Ma Jian som vår neste hovedbok i november. Romanen er en brennaktuell, uvanlig sterk øyenvitneskildring av studentmassakren på Tiananmen-plassen i 1989, en heltedåd av en bok fra en av Kinas mest markante litterære stemmer.

Brutal, galgenhumoristisk øyenvitneskildring av Tiananmen-massakren fra en av Kinas fremste dissidentforfattere.

Studenten Dai Wei blir skutt i hodet av politiet under studentprotestene i Beijing i 1989. Han kan høre og lukte omgivelsene, men kan ikke gi noen livstegn, levende begravd i en grav av kjøtt. Der han ligger hjemme hos moren, tenker han tilbake på livet frem til begivenhetene på Tiananmen-plassen.


Det er alltid spennende å oppdage nye forfattere, og Ma Jian blir nok intet unntak. Jeg gleder meg til Beijing Koma kommer i posten =)

Mail nummer to inneholdt en uventet overraskelse. Som takk for at jeg anmeldte boken Orkanger av Johan B. Mjønes vil Aschehoug gjerne sende meg en ny bok (uten at jeg trenger å anmelde den - noe jeg uansett kommer til å gjøre). Boken jeg (og sikkert en del andre bloggere som har anmeldt for Aschehoug i senere tid) har i vente er Carl Frode Tillers splitter nye Innsirkling 2, og jeg tar gledelig i mot. Mens jeg venter på at den skal dukke opp i postkassen skal jeg skaffe meg Innsirkling. Det er uvant å lese nynorsk, men etter å ha lest en rekke positive anmeldelser tror jeg det er verdt å ignorere min nynorskbarriere og lese disse bøkene.


Av og til er det kjekt å lese mail =)

The Oxford Murders

En argentinsk matematikkstudent skal tilbringe et år i Oxford. Hybelvertinnen er en eldre kvinne som en gang var med på å dechiffrere nazistenes Enigma-koder. En dag finner han henne myrdet. Ved hjelp av matematikk og logiske rekker utfordrer morderen den kjente matematikkprofessoren Arthur Seldom. Men hvordan skal symbolene tolkes? (Bokklubben, 2010)

Jeg likte denne boken fra første side. Oxford er en av mine favorittbyer, og på grunn av Inspector Morse syns jeg det er en passende setting for krimbøker. Karakterene var interessante, og boken var lettlest og spennende. Matte var mitt favorittfag på barneskolen, men etter det hoppet jeg over på samfunnsvitenskapen. Jeg hadde dermed få forkunnskaper for å kunne forstå det som handlet om matte i denne boken. Men heldigvis for meg ble ikke innholdet i denne boken altfor intellektuelt - oss normale dødelige kunne uten problemer henge med.

Etter en lovende start ble jeg mer og mer skeptisk. Den var fremdeles lettlest og spennende, men forfatteren begynte å komme med svært tydelige hint angående hvem som var skyldig. Såpass tydelige hint at jeg ble sikker på at han prøvde å villede meg - og det viste seg å være riktig. Det burde gå an å lede meg i feil retning uten å gjøre det åpenlyst at det er det han prøver på. Alle i denne boken hadde over gjennomsnittet peiling på logiske serier og mattematiske formler, og det gjorde mange til mulige mistenkte. Det ble for mange faktorer i denne boken som var meget usannsynlige, noe som ødelagte leseropplevelsen til en viss grad.

Forfatteren hentet seg inn igjen på slutten. Løsningen likte jeg godt - spesielt det som omhandlet uønskede og uante konsekvenser av handlingene til en som var delaktig i hendelsene i boken. Løsningen var latterlig enkel, men det var det som var så genialt: den var enkel nok til at jeg avfeide den tidlig. Og konsekvensene jeg nevnte var med på å heve inntrykket av boken, nettopp fordi den gjorde løsningen tragisk.

Til slutt må jeg nevne at boken er filmatisert, og jeg så filmen etter å ha lest ferdig boken. Jeg er glad jeg leste boken først, for samboeren min ble ganske forvirret. Filmen forklarer ikke det som skjer på samme måte som boken. I tillegg var en rekke detaljer endret (dog ikke løsningen), noe som igjen forvirret meg. Jeg er klar over at filmskapere må endre en del når bøker skal filmatiseres, men jeg skjønner ikke hvordan endringene som ble gjort i forbindelse med denne filmen bidro til noe som helst:

- Hovedpersonen gikk fra å være argentisk til å være amerikansk (Elijah Wood)
- Hovedpersonen spillte squash i stedet for tennis
- Hovedpersonen ble innvolvert i et trekantdrama som ikke hadde noe som helst med boken å gjøre (viktig med masse sex i filmer tydeligvis)
- Hovedpersonen dro til Oxford for å møte Seldom i filmversjonen. I boken ante han ikke at Seldom befant seg i Oxford.
- En biperson gjorde merkelige ting i filmen som ikke hadde noe med boken å gjøre, og som ikke var viktig for historien.
- Den gamle damen som døde var plutselig moren, og ikke bestemoren til en av bipersonene.

Jeg likte boken, selv om det var enkelte momenter som ødelagte for helhetsinntrykket. Når det gjelder filmen tror jeg det er like greit å styre unna.

08.11.2010

It's Monday! What Are You Reading?

Dette har vært den tregeste leseuken på mange måneder. En bok er alt jeg har lest, og den var kun 200 sider lang. Jeg har også lest videre på en annen bok, men har fremdeles 50 sider igjen. Til gjengjeld har jeg lest flere artikler i forbindelse med masteroppgaven denne uken, og hatt veiledning. Nå vet jeg sånn ca hvordan masteroppgaven skal se ut =)

Bøker jeg leste forrige uke:

- Guillermo Martínez: The Oxford Murders

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Rick Riordan: The Red Pyramid (terningkast 5)
- Fyodor Dostoevsky: Crime and Punishment (terningkast 5)

Bøker jeg leser nå:

- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich

Jeg holder fremdeles på med disse to bøkene. Sistnevnte bør jeg virkelig klare å bli ferdig med snart. Det er ikke ofte jeg bruker flere uker på en bok på under 200 sider. Boken er interessant, men måten den er skrevet på fenger litt lite, noe som gjør den ganske tung.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Ian McEwan: The Innocent
- Gabriel Garcia Márquez: Memories of My Melancholy Whores
- Naguib Mahfouz: Gebelawis Barn

Nok en gang har jeg altfor mange bøker på leselisten til neste uke, men jeg satser på at det blir mer lesning denne uken enn forrige, og håper på å få lest minst en bok utenom de to jeg holder på med.

07.11.2010

Crime and Punishment

Forfatter: Fyodor Dostoevsky
Utgivelsesår: 1998
Forlag: Oxford University Press
Språk: Engelsk
ISBN: 9780192833839
Sidetall: 576

"I wanted to overstep all restrictions as quickly as possible... I killed not a human being but a principle! Yes, I killed a principle, but as for surmounting the barriers, I did not do that; I remained on this side... The only thing I knew how to do was kill! And I could not do that properly either, it seems..."

Mange sammenligner Leo Tolstoy og Fyodor Dostoevsky, og de fleste har en favoritt som de argumenterer for at skriver bedre enn motparten. Jeg leste Tolstoy for første gang da jeg var 16 år, og har likt alt jeg har lest av ham. Syv år senere kan jeg endelig si at jeg også har lest Fyodor Dostoevsky, og kan melde meg på samtaler som omhandler begge disse store forfatterne. Men er de egentlig sammenlignbare? Begge er russere og begge levde i samme tidsperiode, men de har vidt forskjellige perspektiver. Tolstoy fokuserer på overklassen, og skriver om alt fra døden til seksuell lidenskap. Han portretterer sterke kvinneskikkelser, han utforsker tradisjonelle levesett og ser på urett, spesielt rettet mot bønder. Dostoevsky, derimot, har stort fokus på fattigdom, og hans perspektiver kommer fra lavere klassesjikt. I Crime and Punishment utforsker han psykologiske aspekter av drap, og så vidt jeg har skjønt er også gambling et stort tema i bøkene hans.

Nå er det kanskje litt tidlig i forhold til å kunne si mye om Dostoevsky i og med at jeg kun har lest en av hans bøker, men mitt inntrykk så langt er at det er unødvendig å sammenligne disse forfatterne. Begge er utrolig viktige for russisk kulturhistorie, og de er viktige for alle oss som er interessert i andre kulturer, andre tidsaldre, eller mennesker generelt. Er man opptatt av å lære noe om menneskene i Russland på 1800-tallet vil man gå glipp av mye hvis man nøyer seg med å lese verk av kun en av dem. Tolstoys Anna Karenina er en fantastisk skildring av en kvinne som ikke lar seg binde av moral og regler i samfunnet hun lever i. Dostoevskys Crime and Punishment er en skremmende skildring av en mann som ønsker å heve seg over samfunnet og dets regler - som ikke evner å forstå eller takle konsekvensene av hans handling. Jeg er mektig imponert av begge bøkene, og kan ikke enda påstå å ha en favoritt. Om det endrer seg vil tiden vise. Jeg har fremdeles mange spennende leseropplevelser til gode, som The Brothers Karamazov, The Idiot og War and Peace.

Dette innlegget handler lite om boken Crime and Punishment, og for det beklager jeg, men det er skrevet såpass mye om den fra før av at det er vanskelig å tilføye noe nytt. Det jeg kan si er at jeg er imponert av hvordan forfatteren klarer å få oss til å lide sammen med Rodion Romanovich Raskolnikov. Det er en intens stemning i hele boken, og frem til vi begynte å nærme oss slutten håpet jeg at han skulle slippe straff. Det er ikke hver dag jeg heier på en øksemorder. Romanen er ikke lettlest, men den er heller ikke grusomt tung. Den er ganske stillestående, i den forstand at vi ofte befinner oss på samme sted lenge og er vitne til lange samtaler både mellom karakterene og Raskolnikovs samtaler med seg selv. Men ikke la deg skremme av det. For de som ikke har fått med seg hva denne boken dreier seg om kopierer jeg baksideteksten. Les den, og les boken:

'I wanted to make myself a Napoleon,' states Raskolnikov, 'and that is why I killed her.'

Crime and Punishment (1866) is the story of a murder committed on principle, of a killer who wishes by his action to set himself outside and above society. A novel of great physical and psychological tension, pervaded by Dostoevsky's sinister evocation of St. Petersburg, it also has moments of wild humour.

03.11.2010

The Red Pyramid

De som har lest bloggen min en stund vil nok ha fått med seg at jeg har lest Percy Jackson-serien av Rick Riordan med blandede følelser. Det gikk heldigvis oppover etter en noe laber start, og etter å ha lest ferdig alle fem sier jeg meg godt fornøyd - det var en god serie. Med entusiasmen på topp begynte jeg derfor på en ny serie av Riordan, som han kaller The Kane Chronicles. Det er fremdeles mytologi som gjelder, men denne gangen med en ny tvist. Carter og Sadie Kane er et søskenpar med blodstilknytning til to egyptiske faraoslekter. Etter at faren deres forsvinner må de samarbeide med egyptiske guder for å redde ham, og for å stoppe Set, kaosguden, fra å skape nettopp kaos.

Sadie er en tolv år gammel, hvit, britisk-amerikaner som har bodd med besteforeldrene i London de siste seks årene. Hun er både sterk og rebelsk, og liker ikke å følge regler. Broren Carter er "african-american", to år eldre enn sin søster og han har bodd med faren siden moren deres døde for seks år siden. Han og faren har aldri oppholdt seg på samme sted i lengre perioder, noe som betyr at Carter ikke har hatt et skikkelig hjem siden han var åtte. Han er sjenert og meget regelbundet etter å ha reist rundt med sin strenge far. Interaksjonen mellom dette søskenparet var et av de mest positive aspektene ved denne boken. Begge har mye å lære, både av andre og av hverandre.

Jeg vet ikke helt hva som gjorde meg hektet, men denne fenget i stor grad. Kanskje var det valget av mytologi som gjorde utslaget. Jeg har alltid elsket Det Gamle Egypt - både historie og mytologi - og syns dette var enda gøyere enn gresk mytologi. Når jeg leste føltes det som om jeg hentet frem igjen gammel kunnskap, og lærte masse nytt i prosessen. Eller muligens var det fordi jeg nå er så vant til skrivestilen til Riordan og har begynt å sette pris på hans kombinasjon av spenning og humor. En tredje forklaring kan være at jeg likte hovedkarakterene i denne enda bedre enn i Percy Jackson-serien. De to søskenene er vidt forskjellige, og jeg oppnådde en av tingene jeg syns er viktigst med gode bøker: jeg brydde meg virkelig om karakterene. Er man likegyldig til hvordan det går med karakterene i en bok kan man like greit stoppe å lese. Hat dem! Elsk dem! Men ikke vær likegyldig..

Jeg gleder meg til neste, men desverre blir det nok ikke noen ny bok i denne serien før mai 2011. Om ikke annet kan jeg nyte tanken på å sitte i solen på terassen med denne boken til sommeren igjen, med iste i glasset og en is i hånden. Men først, vinter!

01.11.2010

It's Monday! What Are You Reading?

Da var det mandag igjen, og ukens lesning har ikke blitt helt som forventet, men jeg har fullført en bok som har stått på leselisten siden mai.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk
- Fyodor Dostoevsky: Crime and Punishment

Jeg begynte å lese Crime and Punishment i mai, men la den fra meg etter 150 sider. Den ble for tung midt i eksamensperioden. Jeg fant den frem igjen i sommer, men ga meg etter 50 sider til. Hvorfor vet jeg ikke. Da jeg fant den frem for tredje gang i forrige uke leste jeg de siste 300 sidene, og den fenget. Nå kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg slet sånn med den i starten.

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Johan B. Mjønes: Orkanger (terningkast 4)
- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk (terningkast 3)

Jeg har vært litt treg med anmeldelser den siste tiden. Omtale av The Red Pyramid og Crime and Punishment kommer denne uken.

Bøker jeg leser nå:

- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat

Jeg avbrøt Den Lille Piken som Elsket Fyrstikker. Jeg tror det er en god bok, men den passet ikke helt til humøret, så jeg prøver igjen en annen gang. Og for de som lurer: jeg har ikke glemt min leseutfordring. En bok fra hvert tiår, fra og med 1800-tallet, hver måned. Jeg er litt forsinket denne måneden, men boken om Ivan Denisovich blir min oktoberbok, og den representerer 1960-årene. Før november er omme skal jeg få lest Castle Rackrent, fra 1800.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Aleksandr Solzhenitsyn: One Day in the Life of Ivan Denisovich
- Mario Vargas Llosa: The Feast of the Goat
- Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned

Forrige uke valgte jeg å heller bruke tiden på Crime and Punishment enn å lese ut de andre bøkene jeg var begynt på. Denne uken skal jeg lese ut de jeg holder på meg, og rekker jeg noe mer (begge bøkene er ganske tunge å lese, så det spørs vel) så har jeg veldig lyst å lese The Innocent av Ian McEwan og The Corrections av Jonathan Franzen. I tillegg har jeg tatt med hjem et leseeksemplar av Før Jeg Brenner Ned av Gaute Heivoll, og også denne håper jeg å få lest snart. Som dere ser har jeg alltid altfor optimistiske leseplaner...